La oss snakke om det amerikanske presidentvalget. Jeg mener, hvis du ikke har fått med deg dramaet, hvor har du vært? Under en stein? I et rom fullt av brune bønner? For vi lever jo i en tid hvor presidentvalg er den nyeste episoden av “Keeping Up with the Kardashians” – bare at Kardashian-familien faktisk har bedre økonomi, og kanskje mer diplomatiske ferdigheter.

I år har vi alt: Kandidater som lover oss gull og grønne skoger, men som ser ut som de nettopp har blitt hentet ut av en sitcom om 90-tallet. Og hva er det egentlig med det amerikanske valgsystemet? I Norge har vi et valg hvert fjerde år, og det er vanligvis relativt rolig – litt valgvake, noen 4-5 timer med tv-sendinger og så en god middag. I USA? Vel, der starter dramaet tre år før valget, og når selve valgdagen endelig kommer, føles det mer som en blanding av Super Bowl og en nasjonal krise.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er også noe med kampanjene. Jeg mener, uansett hvor du bor, får du reklamer som minner mer om politiske “infomercials” enn faktiske valgprogram. Du har de klassiske påstandene: “Min motstander er en stor dårlig menneske”, og “Jeg er den eneste som kan redde Amerika!” – alt i en dramatisk tone som får det til å høres ut som om de skal redde planeten fra en meteoritt. Og vi kan ikke glemme TV-debattene – de er som en stor, nasjonal bakeoff, hvor alle må vise at de er den beste på å smøre et smil over sine politiske feiltrinn.

Så hvem er det som står i ringen? Vel, på den ene siden har vi en gammel venn fra forrige valg, som kanskje har glemt at han egentlig er pensjonert, men hei – det er tross alt valgår, og han har mye energi til å være 100% uforutsigbar. På den andre siden har vi noen som kanskje ikke engang er klar over at de stiller til valg, men likevel er her, godt pakket inn i en kokong av “løsninger” som lyder som de er laget av en tilfeldig generator for politiske løfter.

Og stemmesystemet! Det er nesten som en sjakkspill med 3 millioner regler og en dommer som muligens er full. “Ja, vi teller stemmene på en helt ny måte i år!” sier de, og vi står igjen og tenker: “Er det ingen som kan sende noen til et valglokal som faktisk forstår matte?”

Men la oss være ærlige: USA er i det minste underholdende. Det er alltid noe som får oss til å heve øyenbrynene og spørre oss selv: “Er dette virkelig virkeligheten?” Og ja, det er det.

Så mens vi i andre deler av verden rister på hodet og prøver å forstå logikken bak “valgcollege” (som høres ut som en mystisk seanse mer enn en politisk prosess), kan vi bare lene oss tilbake, spise chips, og vente på neste episoder av “Amerikas Høyeste Embete: The Sequel.” Godt valg, USA!

Nå ser det forresten ut til at Trump er vinner, så da får vi bare hvordan dette går 🙂

–tenaaringspappa–

De som har hund forstår det: hunder er ikke bare kjæledyr, de er også de beste medisinene vi noen gang kunne fått – og kanskje burde de til og med vært på blå resept. Livet med en hund gir en egen trygghet, glede, og tilhørighet som er vanskelig å sette ord på. For meg er hunden en av de viktigste delene av hverdagen.

Hunden møter oss alltid i døra, uansett hvor dårlig dagen har vært, med logrende hale og ekte glede. Den viser omsorg når vi er slitne eller lei oss, og har en egen evne til å merke når vi trenger litt ekstra kjærlighet. Bare å se hunden hoppe rundt, full av energi og entusiasme for de små tingene i livet, kan lyse opp en ellers grå dag. Det er nesten umulig å være nedstemt lenge når man har en firbeint venn som alltid er der med et vennlig blikk.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dessuten får hunden oss ut og i bevegelse, selv når vi ikke har lyst. Hunder må luftes, og turene i parken eller skogen gir frisk luft, mosjon og ofte møter med andre hundeeiere, noe som kan bidra til sosialt fellesskap. For mange er disse turene et lyspunkt i hverdagen, en pause fra kjas og mas der vi bare kan være til stede i øyeblikket.

Vi snakker ofte om viktigheten av mental helse, men hunder gir en type støtte og ro som få andre kan. Forskning viser faktisk at å ha en hund kan redusere stress, senke blodtrykket og minske risikoen for hjertesykdom. For noen av oss er hunden en støtte gjennom krevende perioder, en konstant venn som aldri dømmer, og som alltid viser oss uforbeholden kjærlighet.

Så kanskje er det ikke så rart å mene at hunden burde vært på blå resept. En hund kan være akkurat den medisinen vi trenger – et daglig løft som gir oss både fysisk og mental helse i hverdagen. Kanskje det er derfor hundeeiere ofte sier at de ikke kan forestille seg livet uten.

En ting er sikkert: livet med hund er en gave, og hver dag med dem gjør oss rikere på alle måter som betyr noe.

–tenaaringspappa–

Kjære alle små og store familiemedlemmer,

Vi må snakke om noe viktig. Et tabubelagt, men livsnødvendig tema. Et tema som vekker både sterke følelser og sterke lukter. Jeg snakker selvsagt om toalettfreden, den skjøre tiden der pappa prøver å gjøre sitt innerste beste – i sitt aller innerste rom – uten forstyrrelser.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

La oss starte med fakta: Når pappa sier han “må på do”, betyr det ikke at han skal kjøre en 3-minutters pitstop. Nei, nei, nei. Dette er hans egenversjon av en ferie på Bahamas, en mental pause, et dypt pust i livet. Dessverre skjer det altfor ofte at denne idylliske reisen avbrytes. Her er noen klassiske scenarier fra dofronten:

1. Dørklinka glir ned, og der står en smårolling og vifter med en tegning:

“Se hva jeg tegnet, pappa!” Det er en tegning av… nettopp, en do. Ironisk nok vil pappa nå gjerne lukke den virkelige døra igjen, men smårollingen står der som en sulten paparazzi. Kunst må jo deles, men kan den kanskje vente?

2. Den store filosofiske samtalen starter:

Hvem visste at akkurat når pappa setter seg ned, begynner barn å reflektere over universets mysterier? “Hvor kommer egentlig bæsj fra, pappa?” Ja, hvor skal man begynne. Spesielt når man allerede er i full gang med en praktisk demonstrasjon.

3. Kjæledyret som føler seg sviktet:

Katten skraper på døra og sender blikket som sier “Jeg trodde vi delte alt sammen.” Kanskje du trodde feil, kjære katt. “No animals allowed” burde stå på do-døra med store bokstaver.

4. Den merkelige do-timingen:

Akkurat når du endelig setter deg til rette, er det alltid noen som roper “Pappa! Det haster!”. Hva haster? Et sårt behov for klistremerker, en umiddelbar krangel om en leke, eller det faktum at fjernkontrollen ligger på feil bord. Har det virkelig aldri vært et større kriseopplegg enn akkurat da?

Så hva skal til for at pappa kan få bæsje i fred? En kort, fredelig tid der han kan senke skuldrene uten frykt for avbrytelser? Tenk på det som en nasjonal dugnad. Hvis vi alle jobber sammen, kan pappa kanskje få sine magiske minutter. Helt alene. Tidenes små “ferier” på do, hvor han kan lese sportsnyheter eller scrolle på mobilen uten å svare på 200 spørsmål.

Så, kjære alle – når pappa sier han “må på do,” la oss gjøre vårt for at han kan nyte sitt “toalett-spa.” Lukk døra, gi ham ro, og la pappa være i fred. La han gå inn som en vanlig mann og komme ut som den superpappaen han er.

-tenaaringspappa-

Ah, mandag, der duften av “ny uke, nye muligheter” ligger tungt i lufta, selv om virkeligheten stort sett lukter kaffe, sliten entusiasme, og en hint av ren overlevelse.

La oss være ærlige: Ny uke, nye muligheter? Det høres jo flott ut i teorien. Vi våkner opp med en slags optimisme, kanskje til og med et par hårete mål: Trene hver dag! Meal prep for hele uka! Null sukker og masse vann! Men sannheten? Vel, i løpet av mandagens første ti minutter innser vi at det blir “samme uke, nye sjokolademuligheter.”

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

På søndag kveld er vi ofte fulle av store planer for mandagen – kanskje tenker vi til og med: «I morgen starter jeg livet mitt på nytt!» Så våkner vi mandag morgen, og livets realiteter treffer som en murvegg: Alle klærne er i skittentøyet, kaffemaskinen virker ikke som den skal, og ikke én muskel i kroppen ønsker å samarbeide. Men hey – muligheter! Kanskje muligheten til å finne et rent par sokker?

Og så kommer vi oss ut døra, noe som i seg selv føles som en heroisk innsats. På jobb eller skole prøver vi å late som om vi er klare for alt – men innerst inne teller vi ned til neste fredag. Å møte mandag med et smil er omtrent som å møte en vill bjørn med en salatblad: modig, men i praksis helt meningsløst.

Så hva betyr egentlig “Ny uke, nye muligheter” på mandag? Kanskje bare dette: en ny sjanse til å sette på alarmen for tidlig, en ny sjanse til å drømme om lunsj klokka 09:30, og en ny mulighet til å innse at denne uka også blir et sjokolade-maraton.

Så la oss ta en skål (av kaffe) for mandag – vi vet aldri helt hva vi går til, men en ting er sikkert: Vi møtes neste mandag, samme tid, samme kaos!

–tenaaringspappa–

I Norge ser vi i dag en dyster utvikling i mange kommuner. Skoler må kutte i tilbudet, sykehjem har ikke nok ansatte, og grunnleggende tjenester kuttes eller forringes. Samtidig ser vi at staten sender store summer ut av landet hvert år – hele 60-70 milliarder kroner i bistand og støtte. Dette får oss til å stille et viktig spørsmål: Hvorfor prioriterer vi å hjelpe andre land når vi sliter med å ta vare på våre egne?

Det er ingen tvil om at Norge er et rikt land. Vi har en lang tradisjon for å hjelpe dem som er mindre heldig stilt enn oss, og det er i utgangspunktet en fin verdi å holde fast ved. Men når vi nå ser at kommunene må kutte i så fundamentale tilbud som helse og utdanning, kan det hende tiden er inne for å spørre om vi bør omprioritere – i hvert fall delvis.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bistand til utlandet er viktig for mange, men det bør også være lov å påpeke at det ikke bør gå på bekostning av et fungerende velferdssystem i Norge. I dag ser vi at mange kommuner sliter med å få endene til å møtes. Sykehjem mangler ressurser, lærere blir overbelastet, og eldre opplever dårligere omsorg. Spørsmålet er derfor: Kan vi opprettholde en balanse som både ivaretar Norges egen befolkning og internasjonale forpliktelser?

Det handler ikke om å velge mellom “oss” og “dem”, men om å finne en rettferdig balanse. En balanse som gir oss muligheten til å sørge for gode tjenester her hjemme samtidig som vi tar ansvar for å bidra til utvikling og nødhjelp internasjonalt. Kanskje er det på tide med en debatt om hvordan vi bruker pengene våre, slik at vi sikrer at både våre egne og andres behov blir møtt på en bærekraftig måte.

Ønsker deg en flott helg!

–tenaaringspappa–

Velkommen til den beste dagen i året! Det er den tiden da vi feirer alt som er skummelt, merkelig og, la oss være ærlige, litt komisk. I dag kan du kle deg ut som hva som helst – fra en zombie til en pizza! Fordi ingenting sier “skremmende” som å se ut som en matrett.

La oss snakke om kostymer. Noen går for den klassiske vampyren eller hekse-looken, mens andre går for noe litt mer… uventet. Har du lagt merke til at det alltid er én som dukker opp som “2020”? Ingen kan få deg til å skvette mer enn en person i joggebukser og munnbind som har glemt å barbere seg!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og godteri! Ah, godteri. Dagen der man kan gå fra dør til dør og høste sukker som om man er en moderne gruvearbeider. Bare husk å sjekke godteriet for “tricks” – som rosiner eller “sunnere alternativer.” Ingen vil være den som blir husket som “den som ga bort epler”!

La oss heller ikke glemme spøkelsene som henger i trærne. De henger der og ser på deg som om de vurderer om du fortjener godteri eller ikke. “Hmm, så du har valgt å gå med en bøtte i stedet for å kle deg ut? Ingen godteri til deg, lille venn!”

Og til slutt, en spesiell hilsen til alle foreldre der ute. I dag er det deres tid til å skinne – for å sjekke at barna ikke har samlet mer godteri enn de kan spise på en måned, og for å komme med de klassiske “ja, vi kan dele” og “det er vel ingen som spiser det der” kommentarene!

Så ha en fantastisk Halloween! Skrem litt, spis mye godteri og husk å fortelle deg selv at det er greit å spise sjokolade til frokost i dag. Det er tross alt en helligdag! 🎉🍬💀

–tenaaringspappa–

Her sitter jeg, med en kaffekopp i hånden og ser rundt på rommet som én gang var fullt av plakatkledde vegger, fargerik rot og lukten av… ja, det er kanskje like greit at vi ikke går inn på luktene. Barna har blitt store! Det vil si, de har (nesten) vokst ut av tenårene, men om du trodde det betydde at de nå er ryddige og voksne, kan du tro om igjen.

For det første – klærene. Hvor kom alle disse klærne fra? Og hvem går rundt med så mange svarte gensere? Plutselig er det klær overalt, bortsett fra i klesskapet, hvor de egentlig burde være. Men nei, de må jo ligge på gulvet – visstnok for “bedre tilgang.” Ah, den logikken.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så har vi kjøkkenet. Jeg hadde en gang et kjøkken, tror jeg. Nå er det en slagmark fylt med rester av smoothieingredienser, proteinpulver og det uunngåelige beviset på at noen prøvde å lage pannekaker klokka 23. Hvorfor? Jeg aner ikke. Det ser ut som en tornado har passert, og selvfølgelig er det ingen som “så” den.

Men vi må jo gi dem litt ros også. For de begynner å få skikkelig gode samtaleemner! Fra å diskutere verdensproblemer (som hvorfor internettet deres er for treigt) til filosofiske spørsmål (som hvorfor vi egentlig har leggetider når de er voksne nå). Og plutselig sitter vi her og diskuterer økonomi og pensjonsordninger, og jeg tenker: Hvem er du, og hva gjorde du med ungen min?

Men på slutten av dagen er det faktisk rørende å se dem vokse opp. Bak all ironien, alle kommentarene og det stadige søvnmangelen, ser jeg voksne mennesker forme seg ut av kaoset. De får egne drømmer, meninger og viljer. De får egne liv, rett foran øynene på meg.

Så selv om jeg kanskje finner meg selv i å rydde litt mer, betale litt mer og sove litt mindre, kunne jeg faktisk ikke vært mer stolt.

Ha en trivelig onsdag!

–tenaaringspappa–

Ja, folkens, det er den tida på året igjen. Vi samles (hver for oss, i sofaen, lett forvirret) for å delta i det som kanskje er Norges minst etterlengtede høsttradisjon – å stille klokka tilbake! For det er jo helt logisk: Høsten har allerede sendt oss mørket, kulda og en permanent følelse av våte sokker, så hvorfor ikke justere tida også?

Her er noen tanker på veien til vintertidens praktiske fordeler og forvirringer:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

1. Gratis søvn? Ja takk, men…

Hørt den? “Vi får en ekstra time å sove!” sier folk med et håp i stemmen. Men hva betyr det egentlig? For mange betyr det å våkne en time tidligere og ligge der og stirre i taket og vurdere livet, verdens fremtid, eller om man bare skal stå opp og ta en kaffe i mørket.

2. Kampen med klokker – spesielt komfyren

Så klart, mobilen din gjør jobben automatisk (takk, teknologi!). Men hva med ovnen, bilen, og den gamle veggklokka som truer med å falle ned hver gang du prøver å flytte på den? Disse klokkene holder på sommeren for harde livet og kommer til å vise feil tid helt til våren. Eller til noen orker å finne frem bruksanvisningen på nytt. Kanskje neste år.

3. Barna er IKKE klare for å stille klokka

Ah, barna. De har ikke lest memoet om å “sove en ekstra time.” Nei, nei, de våkner gjerne klokka 05:00, klare for action og høylytte aktiviteter som inkluderer trommeleker og morgen-TV. Så der ligger vi, da, på denne velsignede “ekstra timen” og lurer på hva vi skal gjøre med småfolk som nekter å følge klokkereglene.

4. Mørkt klokka fire. Say no more.

Nå som klokka stilles tilbake, betyr det én ting: lysløse ettermiddager. Gleder du deg til at det er beksvart klokka fire? Selvsagt! Ingenting som å gå hjem fra jobb og føle at det allerede er leggetid.

5. Den årlige, episke huskedansen

Er det nå vi stiller klokka frem? Eller tilbake? En god huskeregel er denne: Om høsten stiller vi den tilbake, fordi vi alle vil tilbake til sommeren (og normale døgnrytmer). Og til våren? Da får vi den store gleden av å miste denne ekstra timen igjen! Noe å se frem til?

Så hva får vi egentlig ut av dette?

En time ekstra til å være forvirret, våkne tidlig og lengre mørke kvelder? Det er et mysterium hvorfor vi holder på med dette. Men en ting er sikkert: Uansett hvor mange ganger vi gjør det, kommer vi alltid til å bli like forvirret, frustrert, og litt fnisete over det hele. Lykke til, folkens – klokka er kanskje tilbake, men hvor er logikken?

–Tenaaringspappa–

Som pappa er det lett å føle at man aldri helt strekker til. Jeg våkner hver dag med de beste intensjoner: i dag skal jeg være superpappa. Men så kommer virkeligheten raskt og minner meg på at det er vanskeligere enn det ser ut.

Det starter allerede om morgenen. Jeg ser for meg å være den rolige pappaen som lager pannekaker, smører matpakker og gir barna en god start på dagen. I stedet ender jeg opp med å rope “VI MÅ GÅ NÅ!” mens jeg prøver å få dem til å spise en halvtørr brødskive, og samtidig lete etter den manglende gymposen. Når vi endelig kommer oss ut døra, føles det mer som en vellykket evakuering enn en harmonisk morgen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så er det hverdagslogistikken. Fotballtrening, bursdager, foreldremøter – det føles som et maraton av oppgaver jeg alltid ligger litt etter med. Det er den konstante følelsen av at jeg glemmer noe. En tannlegetime, et foreldrebrev jeg skulle ha signert, eller den gangen jeg sendte eldste til skolen på en temadag… på feil dag. Da følte jeg meg som verdens mest uorganiserte pappa.

Og så er det den tiden jeg prøver å være til stede. Den dårlige samvittigheten gnager når jeg er sliten etter jobb og egentlig har lyst til å sitte i fred med mobilen eller bare ha fem minutter alene. Men barna vil ha oppmerksomhet, og jeg prøver – virkelig – å være der med dem, men tankene flyr til alt annet jeg burde gjort. Av og til føles det som om jeg gir dem halvparten av meg selv når de fortjener alt.

Og jeg må nevne de små øyeblikkene som treffer meg hardt. Når jeg ser hvordan de vokser så fort, og jeg innser at tiden ikke venter. Når de spør om å leke, men jeg har allerede sagt “ikke nå” for mange ganger. Da kommer tvilen. Gir jeg dem nok? Er jeg nok?

Jeg prøver å minne meg selv på at det ikke finnes noen fasit. Ingen pappa er perfekt, selv om det noen ganger ser ut som andre har det hele på stell. Kanskje er det viktigste at jeg er der, selv når jeg føler at jeg ikke strekker til. Kanskje er det nok at de vet at jeg prøver, at jeg elsker dem, og at jeg alltid kommer til å stå der – selv om jeg snubler underveis.

Det er vanskelig å føle at man alltid må være “god nok”, men jeg begynner å tro at barna mine egentlig ikke trenger den perfekte pappaen. De trenger bare meg.

Tror dette er gjengs for de fleste pappaer 🙂

Ønsker deg en superfin helg !

–tenaaringspappa–

Morgenen starter som en kamp mot klokka. Det er som å være deltaker i en konkurranse hvor målet er å få barna til skolen i tide, og premien er… vel, ingen premie. Bare en svett busstur eller biltur til jobb med en halvferdig frokost i hånda. Du står der og prøver å få på minstemann skoene, mens han insisterer på at han vil ha på seg batman-kostymet. Og midt i kaoset kommer det store spørsmålet fra det eldste barnet: “Hvorfor er himmelen blå?” Tiden stopper. Du har ikke tid til å forklare fysikk klokka 07:30 på en tirsdag.

Frokost? Det er ikke noe som skjer rolig rundt bordet med fuglekvitter i bakgrunnen. Det er snarere en buffet av halvfulle melkeglass, knuste cornflakes på gulvet og en barnehånd som graver i peanøttsmørkrukka.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så er det logistikken! Hvem skal hvor, når og hvordan? Du har blitt en levende kalender som holder styr på alt fra fotballtreninger, svømmekurs, bursdager, tannlegetimer og det ukentlige spørsmålet: “Har du husket gymtøyet ditt?” Spoiler: Svaret er alltid “nei”.

Og middag – det store samlingspunktet for familien. Eller, vent… egentlig er det mer som en middagssprint der du prøver å servere noe som i hvert fall ligner på mat før alle mister humøret. Du kan bruke en time på å lage en nydelig middag, men barna ser på deg som om du har servert dem noe fra en fremmed planet. “Hva er dette?” “Det er brokkoli.” “Jeg spiser ikke noe som er grønt.” Okei, da blir det brødskive til middag igjen.

Så kommer kvelden. Den mytiske tiden der du egentlig bare vil slappe av med en bok eller en episode av en serie. Men først er det legging. Eller, som vi voksne kaller det, den store forhandlingen. En slags FN-konferanse hvor du prøver å få alle til å pusse tennene, ta på pysj, og faktisk legge seg i sengen. “Bare ett glass vann til”, “Kan jeg få lese EN side til?” og “Hvorfor er himmelen blå?” (igjen!).

Når de endelig sovner, setter du deg ned, klar for å ha litt tid for deg selv. Men etter fem minutter sovner du i sofaen med et halvspist sjokoladepapir i hånda.

Så, ja, familiehverdag. Et herlig kaos som aldri står stille. Men hei, i det minste har vi ukeshandlingen på lørdag å se frem til, eller hva?

-tenaaringspappa-