Her sitter jeg, med en kaffekopp i hånden og ser rundt på rommet som én gang var fullt av plakatkledde vegger, fargerik rot og lukten av… ja, det er kanskje like greit at vi ikke går inn på luktene. Barna har blitt store! Det vil si, de har (nesten) vokst ut av tenårene, men om du trodde det betydde at de nå er ryddige og voksne, kan du tro om igjen.

For det første – klærene. Hvor kom alle disse klærne fra? Og hvem går rundt med så mange svarte gensere? Plutselig er det klær overalt, bortsett fra i klesskapet, hvor de egentlig burde være. Men nei, de må jo ligge på gulvet – visstnok for “bedre tilgang.” Ah, den logikken.

Så har vi kjøkkenet. Jeg hadde en gang et kjøkken, tror jeg. Nå er det en slagmark fylt med rester av smoothieingredienser, proteinpulver og det uunngåelige beviset på at noen prøvde å lage pannekaker klokka 23. Hvorfor? Jeg aner ikke. Det ser ut som en tornado har passert, og selvfølgelig er det ingen som “så” den.

Men vi må jo gi dem litt ros også. For de begynner å få skikkelig gode samtaleemner! Fra å diskutere verdensproblemer (som hvorfor internettet deres er for treigt) til filosofiske spørsmål (som hvorfor vi egentlig har leggetider når de er voksne nå). Og plutselig sitter vi her og diskuterer økonomi og pensjonsordninger, og jeg tenker: Hvem er du, og hva gjorde du med ungen min?

Men på slutten av dagen er det faktisk rørende å se dem vokse opp. Bak all ironien, alle kommentarene og det stadige søvnmangelen, ser jeg voksne mennesker forme seg ut av kaoset. De får egne drømmer, meninger og viljer. De får egne liv, rett foran øynene på meg.

Så selv om jeg kanskje finner meg selv i å rydde litt mer, betale litt mer og sove litt mindre, kunne jeg faktisk ikke vært mer stolt.

Ha en trivelig onsdag!

–tenaaringspappa–