Det skjedde. Den siste av våre tre barn har kommet til sitt aller siste år som tenåring.

Vi har altså hatt tenåringer i huset så lenge at jeg nesten har glemt hvordan det er å snakke med mennesker som svarer med mer enn «vet ikke», «kanskje» eller et grunt som kan bety alt fra «ja» til «slutt å pust».

Tre barn. Tre tenåringsperioder. Det føles som vi har vært på en evig ekspedisjon gjennom hormonstormer, øredøvende musikk, tomme kjøleskap og mystiske sokker som aldri finner maken sin.

Men nå er vi ved veis ende.

Snart har vi tre voksne barn.

Og det fine? Det er jo bare barna som blir eldre. Ikke vi foreldrene.

Det er i hvert fall den historien vi liker å fortelle oss selv.

For når jeg ser meg i speilet, er det rart hvor mye tenåringer kan slite på et ansikt. Jeg er ganske sikker på at hver gang noen ropte «Mammaaa!» eller «Pappaaa!», dukket det opp en ny rynke.

Og kneet mitt? Det lager nå lyder som minner om en pose knekkebrød hver gang jeg reiser meg fra sofaen. Men det skyldes selvfølgelig ikke alder. Det er sikkert bare… værforandringer.

Barna har gått fra å spørre: «Kan du knyte skoene mine?»

Til: «Kan du overføre litt penger?»

Utvikling, kaller de det.

Det er også fascinerende hvordan kjøleskapet fortsatt blir tømt på rekordtid. Jeg trodde ærlig talt at appetitten skulle roe seg når de ble eldre. Men nei. Nå spiser de bare dyrere mat.

Og når den siste tenåringen snart blir voksen, ser vi plutselig på hverandre og tenker:

«Hva gjør vi nå?»

Skal vi faktisk begynne å se en hel film uten avbrytelser? Skal vi spise potetgull uten å gjemme posen bakerst i skapet? Skal vi ha et stille hus?

Nei, det høres nesten litt skummelt ut.

Samtidig er det utrolig fint å se dem vokse opp. Fra ustøe små bein til voksne mennesker med egne meninger, drømmer og planer. Det gjør oss stolte på en måte som er vanskelig å beskrive.

Men én ting nekter vi å godta:

Vi blir ikke eldre.

Vi er fortsatt unge. Vi bare lager litt flere lyder når vi setter oss ned. Vi trenger litt sterkere lesebriller. Vi foretrekker kanskje en god kaffekopp framfor nattklubb. Og vi blir oppriktig glade når støvsugeren er på tilbud.

Det er ikke alder.

Det er… erfaring.

Så gratulerer til den siste tenåringen vår. Snart er du voksen.

Og mamma og pappa?

Vi holder oss på evige 29.

I hvert fall helt til vi skal opp fra sofaen.

–Tenaaringspappa–