Det er noe helt spesielt med de siste dagene av ferien. Klokka går plutselig dobbelt så fort, og kalenderen begynner å se på deg med et småfrekt glis.
Mandag. Den står der. Helt stille. Og venter.
De siste feriedagene handler egentlig ikke om å slappe av. De handler om å late som man fortsatt har god tid. “Vi rekker sikkert en liten tur til.” “Vi kan jo grille én gang til.” “Jeg trenger ikke tenke på jobb ennå.”
Jo da. Vi vet alle hvordan dette ender.
Plutselig sitter du søndag kveld og lurer på hvor arbeidssekken er, om matboksen fortsatt eksisterer, og hvorfor alarmen på mobilen plutselig ser ut som en trussel.
Ferievasken er også et kapittel for seg. Den starter optimistisk med: “Nå skal vi få orden før hverdagen begynner.”
Tre timer senere står man midt i stua, omringet av ting man ikke ante at man eide, og vurderer om det er lettere å selge huset enn å rydde ferdig.
Og så er det søvnrytmen. I ferien har det vært helt naturlig å sitte oppe til langt på natt og tenke at “jeg kan jo sove i morgen.”
Mandag morgen er kroppen helt uenig. Den mener fortsatt at klokken seks er midt på natta, og protesterer høylytt.
Likevel er det noe fint med denne overgangen. Hverdagen kommer tilbake med rutiner, kollegaer, kaffekoppen som smaker litt ekstra godt, og de små historiene fra ferien som blir litt morsommere hver gang de fortelles.
Så de siste dagene før jobben kaller skal nytes. Spis den isen. Ta den ekstra kaffekoppen i sola. Sov litt for lenge. Gå en tur uten å se på klokka.
For før du vet ordet av det sitter du igjen på kontoret og sier den klassiske setningen:
“Skulle hatt én uke ferie til…”
Og innerst inne vet du at hvis du hadde fått den uka, hadde du sagt akkurat det samme når den var over.
God helg – og lykke til med møtet mellom vekkerklokka og virkeligheten!
