Her en dag var vi i butikken for å handle, og ble litt sjokkert over at….
Jula har kommet i butikken. Det er altfor tidlig, og ja jeg vet at jeg ikke trenger å kjøpe noe som helst. Men vi har ennå ikke hatt høstferie, så skal vi se på julevarer helt frem til langt ut i februar. Vi blir lei, og dette ødelegger julegleden totalt. Det kan vel ikke finnes mange som kjøper dette allerede nå, men det er det helt sikkert. Det er vel det leverandørene vet, derfor ruller de dette ut.
Når jula kommer i butikk før halloween, da har det virkelig gått galt! Om vi ikke kjøper noe som helst før ut i november, så vil de heller ikke rulle dette ut i butikk. Dermed bør vi bare boikotte dette. Vi vil ikke ha jul i september. Få det vekk, og jeg håper ingen kjøper noe som helst.
Jeg kan ikke forstå at det finnes en logisk forklaring på dette heller, og hvem vet kanskje det er fjorårets marsipan som rulles ut. Restene som har vært lagret kaldt og kjølig får du, og det er ikke akkurat billig for ei marsipan pølse heller.
Det er jo godt, men det får da være måte på. Det er nesten så vi boikotter hele butikken. Jul er jul og høst er høst, det bør helt klart vært en klar skille her!
Hva tenker du, synes du jula skal komme i butikken før vi har lagt bort sommershortsen? Er du en av de som kjøper det allerede nå?
Gode du, jeg håper alt er bra med deg og at du holder deg frisk. Det er ingen selvfølge at vi holder oss friske, og er det en ting som er helt sikkert så vet vi ingenting om morgendagen. Den kan gi oss både en god og dårlig dag, og helt ut av det blå kan du få en telefon om at noen i familien er syke eller at det har skjedd noe med nære venner.
Vi fikk korona i hus den 26.august. Det viste seg å bli starten på en trist måned. Det var ingen som kunne forutse hvordan vi kom til å reagere, men vi var i bunn og grunn inneforstått med at vi i husstanden kom til å bli smittet. Det gikk fra den ene til den andre, og den eneste som ikke bli smittet var Trico. Han sto han av og holdt seg frisk. OG Nadin holdt seg frisk, fordi hun bor i Harstad. Det er hun veldig glad for at hun gjør nå.
Hun er en snartur hjemom nå i forbindelse med konfirmasjon til niese for kort tid siden, og det er alltid stor stas når Nadin svinger inn på gårdsplassen. Hun reiser snart tilbake til nord, hvor den første eksamen på høyskolen skal gjennomføres. Det kommer til å gå veldig fint 🙂
Når vi først ble smittet, så skjønte vi det raskt. Vi merket det på kroppen, og sa til hverandre at nå tror jeg at jeg går ned. kort tid etter ringte smittespor. Den ene etter den andre ble satt i karantene og tester og det var litt kaos i en periode. For vi forsøkte å gjøre noen tiltak hjemme for å unngå videre smitte, men det er nesten helt umulig første vi får det i hus. Det er bare sånn det er.
Pr i dag føler jeg meg grei form, men blir fort sliten, smak og lukt har jeg stort sett tilbake men ikke helt og i perioder blir den borte igjen. Det går litt i rykk og napp. Host og herk hver eneste dag, men det vil nok gå over på sikt. Både leser og hører om mennesker som har vært syke i flere måneder, så her må vi nok bare smøre oss med tålmodighet.
Når det gjelder konemor, så er hun også langt bedre, men hun er langt fra helt frisk. Hun er fremdeles noe svimmel, og tør f.eks ikke å kjøre bil alene riktig ennå. Det bør nok ennå gå noen dager før hun velger å gjøre det. Hun tar fremdeles noen behandlinger hos kiropraktor som gjorde underverker med kroppen. Hun har fått matlysten tilbake, og det var som en lege sa til henne på helsehuset…En dag så vil du merke at det bare slipper taket. Det gjorde det plutselig, og nå kan hun være med på mye mer enn for kort tid siden.
Familien har begynt å reise seg igjen, og vi tar sakte men sikkert tilbake det normale liv. Det går smått, men vi ser store forbedringer på kort tid, så vi holder motet oppe.
Hold deg frisk, og ikke sløs bort dagen, du vet aldri hva morgendagen bringer.
Endelig er det fredag, endelig kan vi senke skuldrene og legge bena opp i sofa´n. Det har vært en bra uke, og i dag kan det hende regjeringen kommer med gjenåpning av Norge. Er det litt skummelt og tenke på, eller må vi bare lære oss og leve med det.
Det ligger an til å bli tacofredag, men det er også en liten baksmak med det, for det som en gang smakte helt nydelig, det smaker nå litt plastikk. Det er ikke helt dem samme smaken som før jeg fikk påvist korona.
Heldigvis er lukten og smaken kommet et godt stykke på vei tilbake, men det er fremdeles en lang vei og gå. Må nok bare smøre meg med tålmodighet, og ta tiden til hjelp. Jeg har ihvertfall noe smak, og det er kun få dager siden den var helt borte. Det var helt grusomt!
Jeg er et utpreget mandagsmenneske, men fredag de er også fantastiske. Det å våkne opp til en solfylt dag gjør noe med kropp og sjel. Gå seg en morgentur med Trico og trekke inn god frisk høstluft er magisk. Den tiden vi nå har foran oss er så flott med fine farger frisk luft og grei temperatur.
Det er riktignok mange steder det strekker seg ned mot minusgrader, og det hører nok bare årstiden til. Her i byen var det 7 grader i dag tidlig, og det er jo kaldt nok i seg selv. Det er ikke mange gradene ned mot minus nå så kommer frosten. Kort oppsumert en magisk tid vi har i vente utover høsten.
Husk nå da det er bare 3 måneder igjen til julaften, og ønsker du en rolig førjulstid, er det kanskje lurt og begynne å tenke allerede nå på hva du skal kjøpe inn til familie og venner. Ha en god plan så skal du se at det kommer til å gå veldig veldig fint. Det å stresse rundt på et kjøpesenter dagene i desember er ikke mye koselig, det er stress og folk er irriterte de som vandrer der ute.
Blir det pizza eller blir det taco på deg?
Vi mekker oss en taco lumpe, og gleder oss over at det er helg.
Man vet aldri hva morgendagen bringer, når vi legger oss for kvelden er det ingen som kan forutse hva vi våkner til. Det kan være sykdom, det kan være brann, vannlekkasje og diverse skavanker. Det kan være hva som helst, og det verste med det hele er at vi ikke vet noen ting om det. Det er ingen som gir oss et varsel på hva du kan forvente deg i morgen.
Dermed må du bare nyte dagen som den er, og som mange sier at vi må nyte dagen som om det var den siste. Det er brutalt sagt, men det er noe i det.
Vi kunne ikke forutse at vi kom til å bli smittet av korona, tross for at vi har vært i en pandemi i flere måneder. Vi har hele tiden gjort de rette tingene føler vi. Ikke reist utenlands, brukt munnbind, brukt antibac og ikke brutt noen som helst av regler. Dermed hadde vi et håp om at vi skulle slippe unna. Det gjorde vi altså ikke, og vi har vært igjennom noen tøffe uker.
Det er en tøff påkjenning når man lever midt oppe i det. Det er vondt å se barna våre er så syke, konemor som har vært veldig syk, og i det hele tatt er det tøft å se hvordan et virus kan herje i en kropp. Eline fikk ikke vært på skolen på 10 dager, Linus mistet 3 1/2 uker av skolen, og jeg er på hjemmekontor. Det rammer hardt når det først slår til.
Mange mennesker ser veldig lett på korona, de tenker at dette rammer ikke de uansett og velger å droppe både munnbind og metern. Nå er det riktignok slik at det meste åpner opp igjen og det sies at vi bare må leve med korona som en vanlig influensa. Dette er noe vi ikke få tilbake, og ihvertfall ikke i den graden som det nå har vært. Det klarer vi ikke.
Det sies jo at når man først har hatt det så er kroppen noe vant med viruset og at det ikke vil slå ut på den måten neste gang. Vi krysser alt vi har for at det ALDRI kommer i kroppen vår igjen!
Nå er vi heldigvis mye bedre, og til og konemor er ikke så svimmel som hun var tidligere denne uken.
Vi har vært igjennom nok nå, og håper dette holder i lange tider.
En påkjenning som kjennes på kroppen!
Ønsker deg en finfin dag, og husk og ta vare på hverandre
I dag våkner vi opp til en dag fylt med sol, blå himmel og lite vind. Det er deilig med slike dager. Det har vært grått noen dager med regn, vind og kjølige temperaturer. Dette kan faktisk gjenspeile de siste dagene til konemor. Det har vært tunge dager, vi har grått, vi har vært bekymret, men vi har sendt alle våre gode tanker til konemor, og bedt om at henne blir frisk.
Konemor våknet i går og var mer svimmel enn på helsehuset. Hun tenkte et lite øyeblikk at nei dette orker jeg ikke, jeg må tilbake til helsehuset for mer væske og ytterligere behandling. Det er noe med den tryggheten når man er under slike opphold. Det tryggheten gir ofte økt ro i kropp og sjel.
Hun er så svimmel at hun føler hele sengen står bakover inn mot veggen. Hele rommet går rundt, og det er meget ubehagelig. Det er vondt å se på, og føles som dette ikke skal gå over på flere måneder. Konemor har ingen matlyst og ligger egentlig bare å venter på at svimmelheten skal gå over slik at hun kan føle seg bedre. For nå er det dette som “lammer” hele formen.
Så tar vi kontakt med en kiropraktor, etter et tips av mor og far. De er ekspert på svimmelhet, og krystallsyken. For det vi frykter litt nå er at hun har fått dette i tillegg til korona. Det er i såfall helt forferdelig. Grusomt og gå rundt og gynge som på et skip med høye bølger. Jeg blir uvel bare jeg tenker tanken på hvordan dette kan være.
Vi får raskt en time hos svimmeleksperten, han gjør noen tester på konemor, og konstaterer at det heldigvis ikke ser ut til å være krystallsyken. Det ser ut som at dette sitter i skuldrene og i nakken. Dermed gir han en god behandling, knar, knekker opp og maserer.
Jeg sitter i bilen og venter en konemor som er mer svimmel enn noen gang, MEN hun kommer ut glad og fornøyd, for hun føler seg jo nesten ikke svimmel i det hele tatt. Hun smiler, kan sitte i bilen uten ubehag, og vi kjører hjem. Hun går rundt i huset, smiler og har det helt fantastisk. Vi svinger en tur til Rygge, hvor hun velger og bli med, både inn på senetere og i butikken.
På vei hjem, velger vi en tur i skogen med Trico, og konemor er med. Det har virkelig skjedd et mirakel i heimen! Konemor føler seg plutselig i fin form. Så sier hun….Åååå jeg føler meg bare såååå fin nå! Hun spiser middag med oss, er med oss hele dagen, og vi ser en lettet smilende konemor som ikke er svimmel. Det er jo helt fantastisk, og rett før jeg strekker hendene i været og roper halleluja!
Nå blir hun bare kvalm av å tenke på sengen sin, der hun har ligget i 13 dager med feber, angst, bekymring, og med korona.
hun har allikevel en liten bekymring for at hun skal våkne i dag og være svimmel og ør, det er helt naturlig, men det er ingenting som tilsier at hun skal være det. Hun orker til og med å skifte på sengen, slik at vi har nytt og deilig sengetøy på.
Så nå i skrivende stund er jeg spent på hvordan formen er, hun sover fremdeles, men våkner nok snart. Da håper jeg hun har det bra og fremdeles kan sveve på en sky.
Nå skjønner du sikkert hva jeg mener med tunge regndager den siste tiden, og i dag er det sol og klart vær 🙂
Konklusjonen her må bli er du, eller kjenner du noen som er svimmel og ør av korona, ta kontakt med en svimmelekspert som kan se på det, og behandle slik at de føler seg bedre!
Herregud nå løsner det, og vi får sakte men sikkert tilbake vår hverdag!
Konemor retter også en stor takk til dere alle som sender gode varme klemmer, og gode ord. Det varmer enormt mye!
Nå synes jeg det h…. viruset kan dra dit pepper´n gror. Nå har vi fått nok! Vi har gjort vårt, men hvordan skal vi komme oss helt ut av dette, og hvordan blir kroppen i etterkant. Det er noe jeg selvsagt tenker en del på. Ettervirkningene av viruset kan jo ramme oss på en eller annen måte, men vi krysser alt vi har for at dette skal gå bra.
Konemor har vært innlagt på helsehuset hele helgen, og har fått all den gode hjelpen og pleien hun kan få der. Fått i seg noen poser med intravenøs væske, men mat der er det ikke mye som smaker. Alt smaker egentlig bra dritt!
Det positive her er at viruset ikke har satt seg så mye i lungene, det er veldig bra med tanke på bivirkninger. Hun har også smak og lukt. Hun skulle gjerne heller vært uten smak og lukt, og heller kommet seg raskere på bena som hun sier. Dette er virkelig noe som sitter godt fast. hvis man kan si det på den måten.
Konemor ringte i går glad og fornøyd, hun kan reise hjem fra helsehuset. Hun er er bedre i form, men fremdeles veldig kvalm og svimmel. Det mener legen også kommer av at hun har vært sengeliggende i 13 dager. Vi håper dette er noe som bedrer seg raskt, og at hun kommer seg godt opp på bena igjen.
Jeg bjudar på med ferske rundstykker i dag når hun våkner, da dette er noe som frister. Samt at vi skal fore på med drikke. Det var stor glede og få henne hjem, da det var hennes store ønske, men hun er veldig glad for hjelpen hun har fått, og de som pleiet henne var veldig flinke og gode mennesker som er helg avgjørende for at et slikt opphold skal bli så bra som mulig.
Pr nå sover konemor fremdeles, og vi er spent på formen når hun våkner. Har stor tro på at formen er bedre enn i går, og det vi håper forsvinner nå er svimmelhet og kvalme. Det er vondt å gå rundt og være kvalm, og ikke ha noe som helst å kaste opp.
Undertegnede forsøker så godt han kan og være en god sykepleier for sin konemor, og sammen skal vi komme oss styrket ut av dette!
Ha en virus fri dag, og ta godt vare på hverandre!
Pust lettet ut, helgen er over og vi er godt i gang med en ny uke. Det er alltid litt spenning knyttet til nye uker, for det kan skje mye i løpet av en dag. Det er litt sånn at vi går til helgen med litt tomt hode. Vi er slitne etter en hel uke med mye tanker hele tiden, og mye som skjer både på skole, arbeid, i vennegjengen, i familien osv. Det er mye som skjer, og det er godt tenker jeg at vi ikke alltid vet hva morgendagen bringer. Det er selvsagt mye av de faste ukes planene som ligger klare. Vi har alle våre ritualer som vi skal igjennom. Så greit å ha en liten plan for dagene som kommer.
Det er mange barn som skal på ulike fritidsaktiviteter, og det kjøres hit og dit. Det er mye logistikk som skal spikres, og her er det fort gjort å gå i den berømte fella, ved å glemme eller surre med dagene. Det er nok mange som gjør det:)
Mandager er tunge for mange, men hvorfor er det egentlig slik? Vi har jo hatt en hel helg hvor muligheten for at vi kan slappe av, absolutt har vært til stede. Nå er det ofte slik at vi ikke har tid til å gjøre så mye av de tingene ellers i uka, så mye av planene legges til helge. Det er nok et element i seg selv, som gjør at vi blir slitne etter en helg. Vi sitter gjerne litt lenger oppe på kvelden, og muligheten for å snike til oss noen minutter lenger på morrakvisten er der! Det er null problem å skyve på døgnet, slik at vi kommer i “feilstilling” !
Det må alltid en mandag til for at helgen skal komme på ny, derfor har vi nå allerede startet innseilingen mot en ny helg. Det går så fort, men heldigvis har vi noen dager i mellom her. Ellers hadde vi ikke fått gjort mye i løpet av en uke:) Jeg synes mandager er viktige å trekke frem som gode dager, det er som nevnt starten på en ny uke. Morrakaffen på en arbeidsplass kan være litt “trå” på mandags morgen, men sett heller frem et smil. Det gjør dagen mye bedre enn du tror.
Om vi alle kommer inn på en plass med hodet vendt nedover mot gulvet, vil du for det første ikke se alle ansiktene som forsøker å smile mot deg, og for det andre vil du føle deg litt nedfor. Forsøk å rett deg opp, rett opp ryggen og se fremover. Et ord kan bety så mye når du møter mennesker som forsøker å smile til deg, eller forsøker å hilse.
Det får være motiverende ord for dagen
Vær deg selv, og støtt de som trenger det litt ekstra 🙂
Det ser ikke ut som dette slipper med det første, og når man tenker at det går fremover, så går det plutselig et steg tilbake. Kroppen til konemor er rimelig kjørt, og hun er helt på bunn. Det vil si at kroppen må bygge seg opp på nytt. Muskulaturen svinner fort når man kun blir liggende i sengen, og nå er vi lei av som har med korona å gjøre!!
I går følte jeg for å ringe legevakta for å forhøre meg om hva vi kan og bør gjøre for å få den stakkars kroppen til konemor i bedre form. Forklarte der det vi ser at hun fremdeles er sengeliggende, og er totalt utmattet.
Etter en samtale med legevaktslegen ber de oss komme ned slik at de kan ta blodprøver, og andre prøver for å utelukke at det er noe mer alvorlig som ligger bak. Noe av det første de sier er at konemor er dehydrert. Det så de tydelig når de skulle ta blodprøve osv. De setter inn en veneflon og konemor må overnatte hos akutten på legevakta. Der skal de gi henne intravenøst og gi henne god omsorg, slik at hun forhåpentligvis kan komme seg raskere på bena igjen.
Det er en trygghet i seg selv at vi blir tatt på alvor. I utgangspunktet krever seg enormt mye av konemor bare å sette seg i en bil og bli kjørt ned til legevakt. Når du fra før er svimmel, ør og har lite krefter, er det ikke akkurat en biltur som frister mest.
Jeg drar fra legevakten litt ett midnatt, og konemor får tildelt et rom hvor hun skal få ro og hvile.
Nadin har kommet hjem, så jeg, Nadin, Eline og Linus drar i konfrimasjon til vår niese og kusine Mia-Josefine. Vi skal være i kirken kl 10.00 Det går helt fint, og svigerfar passer Trico mens vi er i konf.
Tiden går og jeg hører ikke noe fra konemor. Blir selvsagt noe bekymret, men vet at hun er i trygge hender og er godt ivaretatt. Og vet at konemor trenger mye søvn. Ved 14 tiden sender hun en melding, og forteller at hun ikke har sovet så godt og formen er ikke bra. Hun forteller raskt at hun må bli ennå en natt til observasjon og intravenøst.
Det er nok det beste for henne. Kroppen trenger noe hjelp til å komme seg i bedre form, og hun er i trygge hender. Selv om sengen alltid vil være best i sitt egen hjem.
Da håper vi virkelig at i morgen er dagen for stor bedring. Kjenner at dette liker jeg overhode ikke, og nå må konemor bli bedre, slika t kroppen hennes kan føle seg bedre, og ikke helt på bunn. Nå er hun lei!
Vi andre har en fin dag i konfirmasjon og er slitne pr nå. Er lang og fin dag går mot slutten, og nå er det deilig og lege bena høyt og bli værende i sofa´n.
Setter på sangen “bli bra igjen” av Jahn Teigen, og holder motet oppe😘
Arbeidsuka er snart over, og vi skal om kort tid tre inn i joggebuksa og henge på sofa´n. Det er mange som legger seg i water, og bare nyter. Det er jo litt det vi skal gjøre når det er helg. For mange er helgen stressende, for da skal man gjøre alt man ikke rekker ellers i uka, på en annen side er det greit for du har jo ikke arbeidet og tenke på. Så helgen er for veldig forskjellig fra familie til familie. Uansett så er det digg med helg, man kan sove litt lenger, kanskje ikke de som har babyer osv, men det er mange av de som også sover lenge 🙂
Konemor har ikke hatt en bra uke, hun har holdt sengen i 9 dager. Du kan lese litt om forhistorien her om du ikke har fått det med deg. Men vi ser en forsiktig optimisme i konemor. Det er ikke mye mat eller drikke som smaker, og som sagt tidligere alt som puttes i munn bare vrenger seg og vil ut igjen.
Jeg har forsøkt å vri hodet, for å finne noe som kanskje kan friste. Steker ferske rundstykker i håp om at det skal være godt, og konemor sier selv hun har veldig lyst på seven up. Dette ser ut til å friste såpass at hun i går klarte å spise 2 stk rundstykker i løpet av hele dagen, men det er jo en stor fremgang selv om det virker smått. Vi klamrer oss fast i det positive, og konemor kunne også sitte 2 minutter i stua i går. Noe som er helt fantastisk.
Hun kaldsvetter litt, for kroppen strever nok og er helt lamslått. Så ser det ut som feberen også har sluppet taket. Da er det all grunn til å se fremover med positive øyne. Det er vondt å se hva dette viruset gjør med en kropp, så kjære deg som leser dette. Ikke ta lett på korona viruset, du vet aldri når det rammer deg og hvordan kroppen din reagerer på dette.
Konemor har vært og er fremdeles veldig syk, men nå som feberen er ute av kroppen vil det forhåpentligvis bli bedre. Det er merkelig å se hvordan et virus kan herje såpass mye i en kropp. Det er absolutt ikke som en vanlig influensa!
Vi skal i konfirmasjon til vår niese i morgen, men det blir uten konemor dessverre. Hun orker ikke det, men kanskje vi kan ta med senga hennes. så kan hun ligge der. Nei det må nok bare la det gå sin gang.
I dag kommer vår kjære Nadin hjem fra Harstad, og skal være hjemme noen dager. Det blir stor stas, men jeg tror ikke hun kommer til å være så mye her i huset, noe som er helt forståelig. Det er selvsagt bekymring for å bli syk for andre som ikke har levd her de siste 3 ukene.
Nadin ordner seg og overnatter nok hos sin kjære!
Det er en spennende helg i vente, og vi gleder oss over de gode nyhetene 😍
Dagene blir ikke alltid slik du har sett for deg, deriblant viruset. Vi var ikke klar over at viruset skulle slå oss som familie som hardt som det har gjort. Og hun som er hardt rammet nå er konemor. Hun er langt fra bra, og er sengeliggende på dag 7 fremdeles med feber, verking i kropp og er totalt utmattet. Det er ikke noe kjekt å se henne bare ligge der og ikke klare noe som helst.
I går våknet hun og var både fortvilet og litt redd. For nå viser det seg at det har dratt seg litt på. Hun lå der skalv litt og sier Remi jeg har det virkelig ikke bra. Det var helt tydelig at hun er syk. Hun har tidligere kunnet ligge i sengen titte litt på mobilen og få tankene over på noe annet, men i går var det vondt å se konemor. Hun klarte ikke å verken sitte oppreist eller se på mobilen sin.
Og av mat klarer hun å få i seg noen få druer og en liten slurk med brus. Forsøker å tilby det meste som har litt sukker i seg, slik at hun forhåpentligvis kan stable seg på beina igjen. Har ikke vært ute av sengen på flere dager, da hele kroppen verker og hun er svimmel, ør og har det virkelig ikke bra.
Når det stikker i bryst, lunger og det er smerter i nyrer blir man selvsagt noe bekymret, men legen håper å unngå innleggelse på sykehus da det ikke er noe de ønsker for de evnt må. Man føler seg sjelden noe bedre av å ligge på sykehus i isolasjon og ikke ha noe kontakt med familien. Vi håper hun er igjennom det verste nå, og kan bli bedre i dagene fremover.
Vondt å se at konemor er så syk, og ikke kunne hjelpe mer enn det jeg gjør pr nå. Er innom henne hele tiden, sjekker og tilbyr det hun har lyst på. I går fikk hun i seg en kvart lollipopp.
Mange av dere har sendt gode lykkeønsker, det varmer utrolig mye!
Ha en videre fin dag og ta godt vare på hverandre.
