Kjære internett

La oss snakke om noe som berører mange menn – spesielt etter fylte 30, eller etter inntak av omtrent 3000 pils og en småbarnsperiode: Pappamage. Ikke bare et kjærlig kallenavn for den nye bolledeigen midt på kroppen – nei, dette er en livsstil. En filosofi. Et estetisk valg (hvis du spør oss som har den, i hvert fall).

Det starter gjerne med at man blir far. Gratulerer! Du er nå på vei inn i en ny verden full av bæsjebleier, barne-TV, og… bollerester du spiser rett fra barnets tallerken klokken 06:13 en tirsdag.

Hva er pappamage egentlig?
Pappamage er den lille – eller store – kulen som bygger seg opp rett under brystkassen, som et luftslott av kjærlighet, loff og karbonader. Det er kroppens måte å si: “Du trente én gang i 2017, og det holder.”

Den er myk nok til at barnet kan bruke den som trampoline, og fast nok til at man kan balansere en tallerken grandiosa på den uten hjelp. Funksjonell kropp, altså.

Tegn på at du har pappamage:

1. Du bruker magen til å støtte mobilen når du ligger og scroller på sofaen.
2. Skjorta strammer på et vis som får deg til å tenke: “Krympet denne i vask – eller har jeg spist en familiepakke med kanelgifflar i søvne?”
3. Du har vurdert å bruke magebeltet fra ryggsekken til å holde inn magen i selskaper.

Fordeler med pappamage:

• Alltid en unnskyldning for å ikke løpe etter bussen: “Kroppen min er ikke laget for sprint. Jeg er mer… en Volvo-stasjonsvogn-type.”
• Den fungerer som innebygd pute ved middagslurer.
• Den får andre pappaer til å nikke anerkjennende: “En av oss. En av oss.”

Hvordan bli kvitt pappamagen? Vel, først må du ville bli kvitt den – og det skjer vanligvis ikke før magen begynner å lage egne skygger. Men du kan starte i det små: ta trappa i stedet for heisen, spis en gulrot, slutt å spise barnets mat når det ikke ser ut som noen ser på.

Men mest av alt – eier du pappamage? ELSK den. Det er et tegn på erfaring, kos og at du en gang valgte søvn og pølser over planken og proteinshakes. Det er ikke mage – det er minnebank.

Så neste gang noen sier “Du har lagt på deg litt, eller?”, smil og svar:
“Nei, jeg har bare en ekstra godt utviklet komfortsone.”

–Tenaaringspappa–

Folk snakker mye om småbarnsperioden. “Åh, det er så slitsomt!” sier de mens de triller barnevogner og klager over bleieskift og søvnmangel. Men vet du hva som er ekte krevende?

Tenåringer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og ikke bare én. Nei, jeg har vært der – i det hormonelle villniset med tre tenåringer samtidig. Det har vært som å bo i en konstant realityserie, med stemmeskift, passive-aggressive sukk, og et matbudsjett som kunne utfordret Norges BNP.

Men nå… nå skjer det noe stort.

Jeg har snart bare ÉN tenåring igjen.

Ett. Eneste. Barn. I. Puberteten.

🎉 Cue konfetti, glitter og dansende flamingoer!

Ting jeg ser frem til:

Å kun høre én dør smelle om gangen. Dette reduserer sjansen for hjerteinfarkt betraktelig.

Kun én person som roper “hvor er laderen min?!”, som om jeg driver en hemmelig sort-hull-operasjon for mobilladere.

Kun én tenåring som sitter med panikk kl. 22:30 fordi de “glemte” at de har en presentasjon om Den Franske Revolusjon dagen etter. Og mamma, har vi en guillotine jeg kan låne?

Men det er også rart.

For når man har vært i tenåringslandet en stund, så skjer det noe… rart. Man begynner nesten å bli vant til det. Man blir god på å tolke grynt. Man utvikler en slags sjette sans for “nå trenger du en klem, selv om du kommer til å benekte det med hele sjelen din”.

Og plutselig – POOF – så er det bare én igjen.

Jeg ser på den siste tenåringen min nå og tenker: “Du er den siste mohikaner. Den siste som kaller meg cringe, den siste som ikke skjønner at jeg var kul i 2003, og den siste som plutselig kan begynne å gråte fordi en eller annen random kjendis slo opp med kjæresten sin på TikTok.”

Men jeg elsker deg for det. Og jeg er klar. Vi to skal klare det her. Jeg har overlevd flere tenåringer før deg. Jeg er herdet. Jeg er battle-tested.

Og når du en dag også er ferdig med puberteten?

Vel, da skal jeg sprette en flaske bobler (eller Pepsi Max, vi er realistiske her), lene meg tilbake og si:

“Jeg vant. Jeg overlevde tenåringene.”

–Tenaaringspappa–

Ah, påsken. Den tida på året hvor vi feirer at Jesus stod opp fra de døde, ved å male egg, gå på ski, spise oss kvalme på kvikklunsj og lese krim. Fordi… hvorfor ikke?

La meg ta deg med på en liten reise gjennom påskens mange mysterier. Spoiler alert: Ingen av dem har noe med Egypt å gjøre, men du vil fortsatt føle deg litt som Moses som prøver å finne veien ut.

🐣 Påskepynt: Når gule fjær og doruller møtes

Først ut har vi påskepynten. Hvem bestemte at gul var påskens farge? Jeg vil møte den personen og spørre hva som gikk galt i barndommen. Gule kyllinger, gule lys, gule servietter. Det ser ut som påskeharen har fått omgangssyke og kastet opp over hele interiøret.

Og apropos påskeharen – hva gjør egentlig den? Lurer den rundt i nabolaget og legger egg? Har noen tenkt på hvor creepy det egentlig er? En gigantisk hare med et urealistisk egg-overskudd sniker seg rundt som en fertil påskeversjon av påske-Nissefar. Den legger egg, men det er et pattedyr. Vitenskapen gråter.

🍫 Sjokolade: Religionens egentlige mirakel

La oss være ærlige – det egentlige påskemirakelet er hvor mye sjokolade et menneske kan konsumere på tre dager uten å spontant kollapse. Vi snakker mengder som får en Oompa Loompa til å si “ro ned litt nå, kompis”.

Du vet det har gått for langt når du finner deg selv i en dyp samtale med et påskeegg klokken 02:17 om livets mening, mens du har melkesjokolade i håret og et smålig sukkersjokk som får deg til å høre farger.

🕵️ Påskekrim: Fordi ingenting sier “oppstandelse” som mord

Ingen vet helt hvordan dette startet, men Norge bestemte seg en gang for å gjøre drap og bedrag til en påsketradisjon. Resten av verden maler egg og synger halleluja, mens vi tenker “hva om presten egentlig er morderen, og det var gift i altervinen?”

Og det beste er at dette skjer mens vi sitter i en hytte uten innlagt vann, men med tre krimbøker, to kubbelys og null dekning. Om noen faktisk blir drept i påsken, må vi løse det med intuisjon og en gammel påskequiz fra 2004.

🎿 Fjell, hytte og sosial kollaps

Så kommer selvfølgelig påskens mest klassiske element: hytteferien. Vi stapper oss selv og hele slekta inn i en tømmerhytte med plass til fire, men 13 personer og en hund. Der sitter vi, svette etter skitur, i fleece og dårlig ånde, og later som vi koser oss mens vi koker vann på primus og later som det er “koselig” at doen er et hull i bakken og -8 grader.

Mor: “Er det ikke deilig å komme seg vekk fra alt?” Far: snubler ut etter å ha måkt snø i 6 timer Barn: “Vi har ikke internett!!” Hund: spiser en påskelilje og blir akutt dårlig

✝️ Og Jesus da, midt oppi alt?

La oss ikke glemme det opprinnelige budskapet. Jesus døde og stod opp igjen. En skikkelig dramatisk helg. Hvis han hadde hatt Instagram, ville storiesene vært helt vilt:

Fredag: “Ting går litt trått i dag. Long story short: korsfestelse. 😬 #prayforme”
Lørdag: Stillhet. Kanskje et bilde av en gravstein og noen blomster
Søndag: “Surpriiiiiise! Jeg lever! 😎 #ResurrectedAndReady #Blessed”

Oppsummering:

Påsken er en salig blanding av religion, kos, fjell, sukker, forvirring og et snev av existensiell krise. Akkurat slik vi liker det. Om du feirer med egg, med Gud, med mordmysterier eller med kvikklunsj i sofakroken – husk én ting:

Du er ikke alene i kaoset. Vi er alle bare forvirrede mennesker med sjokolade på haka og en dorullkylling i vinduet. God påske, og måtte påskeharen ikke legge egg i sokkeskuffen din.

God påske kjære leser 🐣

-tenaaringspappa-

Du tror kanskje du er en familiens mann eller kvinne. Du tror kanskje du er tett på barna dine, partneren din eller katten som egentlig bare tolererer deg fordi du har tommel og kan åpne boksmat.

Men visste du at du faktisk tilbringer mer tid i våken tilstand med dine kolleger enn med din egen familie?

Annonsørinnhold

Nå er de her☀️ Årets fineste sommerkjoler

Ja, du hørte riktig. Per fra regnskap ser deg mer enn kona di gjør. Og han har ikke engang lagt merke til at du har byttet hårsveis. Uforskammet

La oss gjøre matten (jeg vet, det er vondt)

La oss si du sover 8 timer om natta (haha, optimist!). Det etterlater 16 timer med våken tilstand. Du er på jobb i 8–9 av dem. Legg til reisevei, Teams-møter som burde vært e-poster, og den ekstra halvtimen du bruker på å lete etter kaffemaskinen som faktisk fungerer. Det er basically halve døgnet.

Når du endelig kommer hjem? Da er det middag, kveldskaos, og så plutselig står du der og bretter sokker i 45 minutter mens barna ignorerer deg og partneren har startet en ny krimserie uten deg.

Du og kontorstolen: et kjærlighetsforhold

Kontorstolen kjenner alle dine former. Den støtter deg mer enn enkelte slektninger. Og PC-skjermen? Den har sett deg gråte under kvartalsrapporten, fnise under Zoom-møter når noen har glemt å mute seg, og stirre tomt ut i intet i den eksistensielle pausen mellom lunsj og “jeg gir opp”.

Familien din begynner å lure…

Barna dine begynner å spørre: “Hvem er den mannen som dukker opp og sier han bor her?” og partneren din har begynt å omtale deg som “fremmed leieboer med tannbørste”.

Imens vet kollegene dine hva du hadde til lunsj, hva du gjorde i helga, og at du aldri svarer på Slack-meldinger etter kl 16:01. De vet også at du har en tendens til å rope “YES!” høyt når printeren faktisk funker.

Så hva gjør vi med det?

Vel… vi kunne selvsagt slutte i jobben og flytte til en øde øy med våre nærmeste.

Men realistisk sett? Kanskje vi bare skal innse at kollegene er en slags jobb-familie. En litt merkelig familie, hvor du trolig aldri ville valgt dem selv, men nå er dere liksom stuck sammen i et slags Stockholm-syndrom med kaffe og Excel.

Så gi Per fra regnskap et nikk neste gang du ser ham. Kanskje til og med et klapp på skulderen. Ikke fordi han har gjort noe spesielt. Bare fordi, vel, han er basically svoger’n din nå.

Nyt dagen akkurat som den er 🙂

-Tenaaringspappa-

Kjære kalender, jeg vil bare takke deg for at du aldri svikter. For hver grå mandag, hver slitsom tirsdag, hver “hvordan-er-det-ikke-helg-enda”-onsdag, og hver halvhjertet torsdag – så kommer du alltid med en gave: Fredag.

Ah, fredag. Lyden av helg som knitrer i bakgrunnen.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

Fredag er som den kule vennen i vennegjengen. Du vet, den som dukker opp med pizza, gode vibes og sier: “La oss ignorere alle ansvar til mandag.” Fredag bryr seg ikke om møter, regninger eller det faktum at du fortsatt har 24 uleste e-poster fra tirsdag. Fredag sier: “La det vente. Nå skal det fredages!”

Fredag morgen: Du våkner opp og tenker: “OK, én arbeidsdag igjen, så er jeg fri!” Du spretter nesten ut av sengen. Nesten. I praksis ligger du som en menneskelig burrito i dyna og prøver å finne motivasjonen i kaffekoppen. Men det er en fredagkaffe. Og det er en annen slags kaffe. Den smaker håp.

Fredag kl. 12:00: Lunsjen smaker bedre. Brødskiva har aldri vært mer delikat. Til og med den litt slitne salaten smiler til deg og sier: “Snart er det helg, baby.” Du vurderer å ta en liten dans i kantina, men nøyaktig ingen andre er med på det. Så du gjør det i hodet ditt. Med stil.

Fredag kl. 15:59: Hvis noen sender deg en e-post nå… de er ikke ekte venner. På dette tidspunktet later du bare som du jobber mens du egentlig googler “hvordan overleve småprat i helgeselskap” og “kan man bruke pizza som en ernæringsmessig grunnpilar”.

Fredag kl. 16:01: Datamaskinen lukkes med en slags seremoniell eleganse. Du logger av som om du har vunnet en Oscar: “Takk for meg, det var en ære å svare på Teams-meldinger og late som jeg ikke så dem før det var for sent.”

Og så… helg!

Tightsen på, BH-en av (eller hva nå enn som representerer frihet for deg), chipsposen sprettes som en konfetti, og du innser at du faktisk har klart det. Du har overlevd uka. Nå skal det fredages så hardt at mandagen blir sjalu.

Så til alle dere der ute som tenker “det er bare en dag”: Nei. Det er Fredag. Dronningen av ukedagene. Og hun fortjener å bli feiret med latter, snacks, og en solid dose “jeg skal ikke gjøre noe nyttig på to dager”.

God helg – og husk å fredage med stil!

–Tenaaringspappa–

Det er på tide å innse det, folkens: Dagens ungdom er smartere enn oss voksne. Jepp. Der sa jeg det. Og jeg vet at noen av dere sitter og knuger fast i kaffekoppen akkurat nå, klare til å hamre ut en rasende Facebook-kommentar om at “barn i dag ikke kan lese en analog klokke!” eller “de vet ikke hva en kassettspiller er!”. Men hør nå her – kanskje det er vi som ikke er så smarte likevel?

De kan alt – uten å late som

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

Vi voksne later ofte som vi forstår ting vi egentlig ikke har peiling på. Som å nikke alvorlig når mekanikeren sier at “kamakselen er slitt” eller fake en interesse for vin ved å mumle noe om “jordlige undertoner”. Ungdommen derimot? De googler. De sløser ikke bort tid på å late som, de finner svaret på 3,2 sekunder og går videre i livet uten et eneste snev av skam.

De er multitasking-mestere

Vi voksne blir overveldet av én liten distraksjon. Om vi skriver en e-post og noen snakker til oss samtidig, blir vi sittende og stirre tomt ut i luften som om hjernen har låst seg som en gammel Windows-PC. Ungdommen? De kan gjøre lekser, se på TikTok, svare på fem meldinger, og redigere en YouTube-video samtidig – og de presterer på alle områder. Hvordan? Ingen vet. Kanskje de er cyborgs?

De har en naturlig bullshit-detektor

Den gang da vi vokste opp, trodde vi på alt. Vi slukte hver eneste fjær som ble til ti høns i ukebladene, og var overbevist om at “hvis du svelger en tyggegummi, blir den værende i magen i sju år”. Dagens ungdom? De er faktasjekkere av natur. Prøv å fortelle dem noe tvilsomt, og de har allerede funnet fem motargumenter på Reddit før du rekker å avslutte setningen.

De er så klimabevisste at vi skammer oss

Vi voksne prøver så godt vi kan – vi kildesorterer, kjøper en fancy handlenett og låtsas som vi aldri har drukket vann fra en plastflaske. Ungdommen? De tar toget, kutter ut kjøtt, arrangerer klimastreiker, og får oss til å skjemmes over den gangen vi lot motoren gå på tomgang i oppkjørselen.

De vet hvordan man bruker teknologi – ordentlig

Vi voksne liker å tro at vi er “ganske gode” med teknologi. Så lenge det innebærer å skrive et Facebook-innlegg eller Google “hvordan få smart-TV til å funke”. Men så snart vi møter et problem uten en fysisk av/på-knapp, går vi i panikkmodus. Ungdommen? De hacker WiFi-et til naboen om de må, setter opp en gaming-PC fra bunn av og koder en app på en ettermiddag. Og her sitter vi og banner over at “denne nye fjernkontrollen er så komplisert!”.

Så la oss bare innrømme det

Vi kan late som vi er de smarte i samfunnet, men sannheten er at vi er i ferd med å bli de klønete gamlingene som “ikke forstår denne nye teknologien”. Og vet du hva? Det er greit. Så lenge vi har ungdommen der til å hjelpe oss med internett, redde planeten og forklare oss hva som skjer i den nyeste TikTok-trenden, skal vi nok overleve.

Men seriøst – kan noen vise meg hvordan jeg bytter til dark mode på telefonen min?

Nyt dagen!