Hvorfor er det så vanskelig å få en ADHD-diagnose?

Vi vet det. Han vet det. Alle rundt oss ser det. Sønnen vår har ADHD – det er vi helt sikre på. Fra tidlig alder har vi sett tegnene: uro, konsentrasjonsvansker, impulsivitet og en energi som aldri tar slutt. Han strever med å holde fokus på skolen, og han hopper fra det ene til det andre uten pause. Han merker det selv også – at han ikke helt får til det andre barn ser ut til å klare uten problemer. Likevel mener BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) noe helt annet. Hvorfor er det så vanskelig å få en ADHD-diagnose?

En krevende utredningsprosess

Når man først oppsøker hjelp, tenker man at systemet vil være til støtte. Men slik er det dessverre ikke alltid. ADHD-utredning i Norge er en lang prosess. Skole, foreldre og barnet selv må fylle ut skjemaer, det må observeres, og ofte tar det mange måneder – noen ganger år – før man får en endelig konklusjon. I vårt tilfelle føler vi at vi ikke blir hørt.

Vi har opplevd at BUP bagatelliserer symptomene hans. «Han klarer jo å sitte stille i timene.» «Han gjør leksene sine.» «Han har venner.» Men ADHD handler ikke bare om å være hyperaktiv eller urolig i klasserommet. Det handler også om en indre uro, en konstant kamp for å konsentrere seg og en følelse av å alltid være «på etterskudd». Vi har også fått høre, deres barn har jo klart å fullføre skolen!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvorfor er det så vanskelig?

ADHD-diagnostisering er en subjektiv vurdering basert på symptomer, og ulike fagpersoner kan tolke disse ulikt. Mange steder er det også en høy terskel for å sette diagnosen fordi det innebærer rettigheter til tilrettelegging og eventuelt medisinering. I tillegg er det en utbredt frykt for overdiagnostisering – men hva med dem som faktisk trenger hjelpen og ikke får den?

Konsekvensene av å ikke bli hørt

Når barn som faktisk har ADHD ikke får diagnosen, kan det føre til store utfordringer. De får ikke den tilretteleggingen de trenger på skolen, de kan utvikle lav selvfølelse og føle seg mislykket fordi de stadig blir korrigert og ikke forstår hvorfor ting er vanskeligere for dem enn for andre. I verste fall kan det føre til skolevegring, angst og depresjon.

Hva kan vi gjøre?

Som foreldre må vi være de som kjemper for barnet vårt. Vi må stå på vårt, samle inn informasjon, søke en ny vurdering hvis vi ikke blir hørt, og aldri gi opp. ADHD handler ikke bare om å være litt urolig eller ukonsentrert – det handler om en nevrobiologisk tilstand som krever forståelse og støtte.

Kjære foreldre der ute som står i det samme – dere er ikke alene. Kampen for å få hjelp er ofte tung, men det er en kamp verdt å kjempe for barnas fremtid.

-tenaaringspappa-

Våren er her! Etter måneder med mørke, kulde og tunge vinterklær, kan vi endelig ønske solen velkommen tilbake. De første vårtegnene bringer med seg en følelse av lettelse – fuglesang tidlig om morgenen, knopper som spretter på trærne, og den friske duften av jord som tiner.

Det er noe magisk med denne årstiden. Lyset varer lenger for hver dag, og energien vår øker i takt med solens oppgang. Det som føltes tungt i vinter, føles plutselig lettere. Mange får et økt behov for å rydde, både hjemme og i livet generelt. Vårrengjøring handler ikke bare om å feie bort støv, men også om å gi rom for nye begynnelser.

Naturens oppvåkning

Våren er en tid for forandring. Naturen våkner til liv, og det gjør vi også. Blomstene begynner å blomstre, gresset blir grønt igjen, og små lam leker på jordene. For mange er dette den vakreste tiden på året – alt føles friskt og nytt.

For de som elsker hagearbeid, er våren en drøm. Endelig kan vi plante frø og se dem vokse. Balkonger fylles med krukker, og grønnsakshager får sine første spirer. Ingenting smaker bedre enn egenproduserte urter eller en solmoden tomat dyrket fra bunnen av.

Et løfte om nye muligheter

Våren gir oss en sjanse til å starte på nytt. Det er en tid for å sette seg nye mål, være mer utendørs og fylle dagene med aktiviteter som gir glede. Lange turer i skogen, piknik i parken eller bare en kopp kaffe i solveggen – alt føles bedre når solen varmer ansiktet.

La oss omfavne denne fantastiske tiden på året! Nyt våren, pust inn den friske luften, og ta imot alle de nye mulighetene den bringer.

Hva gleder du deg mest til denne våren?

Hei gode du 🙂

Vet nesten ikke hvor jeg skal starte hen jeg altså, for nå har jeg mye på hjertet !

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har i mange år, vi snakker om 30 år i hvert fall vært overvektig. Det skyldes selvsagt mye forskjellig, men mest av alt god mat og latskap. Siden 2018 har jeg gått ned hele 30 kg og det responderer kroppen min veldig bra på. Alt er mye enklere nå enn tidligere. Jeg går fra å være lat, og så vidt orke å være ute, til å fint klare 10 km ++ joggetur.

Jeg har flere ganger forsøkt å slanke meg uten å lykkes. Det går fint en kort periode, men så stopper det der, og vekten raser på igjen.
Det er vel litt sånn med oss fleste at man driver med jojo slanking. For du vet, hvis du går ned en del kilo, så gjør kroppen din alt den kan for at du skal komme tilbake . Hvorfor i alle dager kan ikke kroppen spille på lag med oss. Da hadde alt vært mye enklere!

Jeg ble enig med meg selv om å ta et grep og starte på et større prosjekt! Jeg må helt klart gjøre noe, for jeg blir jo ikke noe yngre med årene!

Jeg starter rett og slett med å spise mindre mengder mat, og kutte ned på snop og sukker generelt. Du vet det at regnestykket er egentlig ganske enkelt, nemlig forbrenne med enn inntaket. Det kan by på en del utfordringer, og den måten man kan løse det på er å leve på et underskudd av inntaket over en viss periode.

Dette gjorde jeg i starten, og jeg har hele tiden sagt at jeg skal leve som normalt med tanke på hva jeg spiser. Jeg vil ta meg et kakestykke eller pizzastykke når muligheten er der, selv på hverdager. Dette kan man fint gjøre, hvis man ellers er flink til å unngå for mye mat og søtsaker ellers i hverdagen.

I tillegg er jeg i mye aktivitet hvor jeg startet med gåturer, og begynte etterhvert å jogge . Dette økte i lengde og jeg kan fint løpet 10-15 km i dag, og i september 2025 har jeg faktisk meldt meg på halvmaraton i Oslo 2.1 mil sammens med min bror Pål.

Vær streng mot deg selv, sett deg små mål og ikke gap over for mye på en gang. Og du det er helt greit å feile. Du vet den tanken du får når du har spist noe usunt….å nei nå ryker hele opplegget, og den skulle jeg ikke spist etc. Legg bort den tanken, for det er menneskelig å feile, det er også menneskelig å kose seg litt ekstra i perioder.

Jeg har nått ned 30 kg og stortrives i min nye kropp!

Inntaket mitt i løpet av en dag er som følger

1 knekkebrød med pålegg til frokost

2 knekkebrød med pålegg til lunsj

Middag 1 tallerken med ca 2/3 av hele dekket.

3 knekkebrød med pålegg til kvelds

Taco på fredda! Og litt godis på lørdag

Man venner seg til å spise lite og det er nå kampen min starter for å stabilisere meg

Legger ved et par før og etter bilder så kan du selv se. Jeg hjelper deg gjerne med å lykkes.

Ønsker deg en strålende fin dag

–tenaaringspappa–

Nå skal vi snart lage de beste risbollene som finnes og det er veldig lettvint. Her under får du oppskriften på disse. Mange bruker sukker, men det finnes andre alternativer til sukker som gjør at du ikke får en knaselyd når du spiser disse:)

Hemmeligheten er å lage en god eggedosis i bunn.

Det du trenger er

4 egg, 5 hvis de er små

1 pk melis

1 pk delfia fett

200 g kokesjolade(dronning)

Puffet ris ca 3/4 av posen (eget ønske)

Muffins former er også greit å ha:)

Pisk egg og melis til eggedosis. 10 min

Smelt delfia fett og sjokolade i en kjele

Ha dette i eggedosisen, og tilsett puffet ris.

Rør sammen til du har en fin konsistens.

Sett utover muffinsformer på et fat, og bruk 2 spiseskjeer til å fordele godsakene i former. Sett til avkjøling en stund, og nå er det bare til å glede seg til de er ferdig avkjølt. Spis og kos deg

Gi gjerne en tilbakemelding 🙂

Gled deg til resultatet !

Ha en fin adventstid

–tenaaringspappa–

Så, det er altså denne helgen det skjer. Første advent. Altså, den helgen der alt plutselig går fra å være høst med litt mørke til å være full jul med lys, glitter, pepperkakebakst og “Nå har vi så det suser!” på TV-en. Har du vært på butikken? Jeg har, og jeg kan informere om at det er mer julepynt enn du finner i et nissehus. Det er lys, glitter, stjerner og engler, og kanskje også en og annen pingvin som er der på ferie.

Men vent, har du fått adventstaken klar? Hvis ikke, er det kanskje på tide å begynne å grave frem den fra boden. Jeg håper virkelig ikke du er en av dem som glemmer at den skal ha fire lys og ikke bare tre (eller kanskje to?). Og ja, det er noen som starter med advent staken som om de har hatt den på plass siden juni. De har allerede tent lysene i september, men det er en annen diskusjon.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og så er det dette med julemusikken. Jeg mener, det er ingen vei tilbake. Plutselig har det gått fra å være “fy, vi starter tidlig” til at du får panikk når du hører den første julesangen i butikken. De begynner å spille den rundt 1. november, og før du vet ordet av det, står du der og synger med på “Last Christmas” med en kaffekopp i hånden, og begynner å vurdere om du skal begynne å kjøpe julegaver allerede.

Julegaver, ja… det er den andre tingene som dukker opp, og kanskje du har “ordentlig kontroll”, eller kanskje du er som meg og tenker: “Jaja, det er tre uker igjen – det holder!” Og så kommer første advent og panikken setter inn. Jeg har en teori om at folk som begynner å kjøpe julegaver 1. desember, egentlig er superhelter i forkledning. Det er et mirakel i seg selv.

Men hey, uansett hvordan du forholder deg til jul, er det én ting som alltid er sikkert: Vi skal gjennom desember uansett! Så finn frem julestrømpene, vær forberedt på å høre de samme tre julelåtene på repeat, og prøv å nyte tiden, selv om vi alle vet at du egentlig er mest opptatt av å finne ut om det er lov å spise en pepperkake til frokost.

God første advent, folkens! 🎄🔥

Tiden har forandret seg mye, og ungdommen i dag er langt fra den samme som ungdommen for noen tiår siden. Men hvordan er de egentlig forskjellige? Er dagens ungdom mer eller mindre “voksne” enn før, og hva har endret seg i hvordan de lever livene sine?

En av de mest åpenbare forskjellene er hvordan teknologien har formet ungdommens hverdag. For noen tiår siden var ungdommer mer ute og fysisk aktive, kanskje satt de sammen med vennene sine på en benk eller hang rundt et torg. Nå ser vi at mange ungdommer er mer opptatt av skjermer enn fysiske møter. Mobiltelefoner, dataspill og sosiale medier har blitt en naturlig del av deres liv. Dette gir både nye muligheter for å være sosial og lære, men kan også føre til mer skjermtid og mindre fysisk aktivitet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Før var det kanskje mer fokus på aktiviteter som idrett, kino, konserter eller rett og slett å henge ut med venner på gaten. I dag er mye av fritiden digitalisert – mange ungdommer bruker tid på å streame filmer, følge influenser eller delta i online spill. Samtidig ser vi også at det er en økende interesse for fitness, velvære og personlig utvikling blant ungdom i dag, noe som kanskje ikke var like utbredt for noen tiår siden.

Det er en klar forskjell i hvordan dagens ungdom ser på mange viktige temaer som klima, likestilling og mental helse. Dagens unge har en langt mer åpen og progressiv holdning til saker som miljø, rettferdighet og mangfold. De har ofte et mer globalt perspektiv, takket være den umiddelbare tilgangen på informasjon fra hele verden. For ungdom før i tiden var mange av disse temaene kanskje ikke like i fokus, og de hadde færre verktøy for å engasjere seg i slike spørsmål på samme måte.

En annen stor forskjell er hvordan ungdommer forholder seg til ansvar og uavhengighet. I tidligere generasjoner var ungdommer ofte “voksne” i en mye tidligere alder, både på grunn av økonomiske behov og et mer tradisjonelt syn på familie- og arbeidsliv. Mange unge måtte tidlig ut i arbeid, hjelpe til hjemme, eller ta ansvar på andre måter. I dag er ungdom ofte lengre i utdanning, med større muligheter og flere valgmuligheter. Dette kan gi mer tid til å utvikle seg, men også mer press og forventninger om å prestere på skolen, i idretten eller i sosiale medier.

Hva ungdommen er opptatt av, har også endret seg. Musikk, film, mote og trender skifter raskt, men teknologien gjør at vi har tilgang til alt på et øyeblikk. I tidligere generasjoner kunne man bli mer knyttet til en bestemt subkultur eller trend, fordi informasjonen var mer lokal eller begrenset. Nå kan ungdom verden over følge samme artister, spille de samme spillene og dele de samme memes på tvers av landegrenser, og dermed skape et mer globalisert fellesskap.

Så, er dagens ungdom annerledes enn før? Absolutt, men det er viktig å huske på at mange av forskjellene bare er et resultat av tidens utvikling. Ungdom har alltid vært i en fase med utforsking og selvoppdagelse, og de har alltid vært påvirket av samfunnet rundt dem. Mens dagens ungdom har nye utfordringer, har de også nye muligheter. Teknologi kan skape en større avstand mellom mennesker, men den kan også bringe dem sammen på måter som var utopiske for bare noen år siden. Det er en spennende tid å være ungdom i dag – og selv om verden har forandret seg, er ungdommens drømmer, håp og livskraft fortsatt de samme.

–Tenaaringspappa–

Hva skjer egentlig i gatene våre om dagen? Hvis du har vært ute og gått de siste ukene, har du kanskje lagt merke til en ny «folkeforførende» trend – nemlig sparkesykler OVERALT. Det er som om de har hatt et møte med skjebnen og bestemt seg for å invadere bybildet. Det er ikke bare én eller to sparkesykler du ser når du krysser gata. Nei, de er der! Overalt. I veikanten. På fortauet. I krysset. På trappa til butikken. De står kanskje til og med i din egen oppkjørsel og stirrer på deg som en gjeng kritiske nisser.

Jeg mener, det er som om de har fått en egen vilje. Plutselig er de ikke bare transportmidler, de er en del av byens naturlige habitat. Skal du på et møte? Her står det en sparkesykkel. Skal du kjøpe melk? Der er den – en sparkesykkel som enten står som en stolpe i veien, eller som et uheldig monument av andres mangel på parkeringsevne. Og du har ingen anelse om hvordan du skal få tak i den, for å låse den opp må du ha den magiske appen, som *selvfølgelig* ikke virker den ene gangen du virkelig trenger den.

Og vet du hva det verste er? De har ikke bare overtatt fortauene, de har funnet sin plass i verdens mest romantiske settinger. Har du noen gang sett et par prøve å ta en fin selfie foran solnedgangen, mens en sparkesykkel skraper mot foten deres? Det er som en dårlig utgave av en romantisk film, der ingen av hovedpersonene kan finne en skygge av plass til å kose seg uten å bli overkjørt av en elektrisk vits som ruller avgårde.

Jeg prøvde å ta en tur med en sparkesykkel for å se hva all hypen handler om. “En ny, morsom måte å komme seg rundt på!” tenkte jeg. 30 sekunder senere var jeg på vei til å gjøre en hjulvisp og bekjempe min egen balanse, mens jeg så folk på fortauet kaste meg skeptiske blikk. Jeg kan nå bekrefte at sparkesykkelens «frihet» er ganske heftig, men kanskje ikke for folk som har glemt hvordan de står på to ben.

Men la oss ikke være for harde. Vi må innrømme én ting: sparkesykler er kanskje ikke verdens beste transportmiddel, men de har definitivt skapt et nytt sosialt spill – det er nå en nasjonal sport å finne ut hvor mange sparkesykler du kan balansere på én fot før du trår på en!

Så neste gang du er ute og går, og ser en sparkesykkel som står der og venter på deg, gi den en liten klapp på ryggen. Den er tross alt med på å gjøre bybildet mer… interessant. Og husk – det er ikke en bykrise, det er bare en sparkesykkel-apokalypse.

–tenaaringspappa–

Det er fredag ettermiddag. Klokken nærmer seg 16:00, og det er som om hele universet samarbeider for å få deg til å føle at *det er nå* – det er helg! Den magiske, uforklarlige følelsen av frihet som skyller over deg. Du kjenner hvordan skuldrene sakte, men sikkert begynner å falle ned fra hodet, og du begynner å puste som om du nettopp har fått ditt eget personlige rom i et ferieparadis.

Først – den episke transporten hjem. Vanligvis er du den som står og gruer deg til å vente på kollektivtrafikken eller sittende fast i trafikken, men akkurat nå? Helt greit. Du har allerede begynt å tenke på helgens potensielle festligheter (eller kanskje bare sofaen, men det er jo en fest i seg selv). Du er i ferd med å gjøre noe som folk på mandager bare kan drømme om: å være fullstendig *offisielt* fraværende fra alt arbeid og ansvar. Så kommer du hjem, og der står det – du står ansikt til ansikt med din beste venn: sofaen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg sier det: Det er noe magisk med helgen. Alle de små tingene som føles som store triumfer. Å endelig ha tid til å spise middag kl. 18 uten at du føler at du burde være på et Zoom-møte samtidig. Å faktisk kunne se på en hel episode av *serien du har hatt på listen i årevis*, og ikke bare på 20 minutter før du stuper i seng, helt utmattet og uten å skjønne hvordan du havnet på et annet Netflix-program.

Og selvfølgelig – helgen er den tiden på året da man egentlig *har tid* til å gjøre alle de små husarbeidene som hoper seg opp hele uken. Eller, hvis vi skal være helt ærlige, den tiden hvor man gir seg selv en helg med å “tenke på det” og lar vasketøymaskinen vente enda en dag til. (Som om klærne skulle bli mindre skitne med tiden, eller hva?)

Så er det det fantastiske øyeblikket hvor du innser at helgen har kommet og du *må* gjøre noe. Du får en følelse av at du skal være produktiv og “nytte helgen på best mulige måte”. Men, det blir gjerne med tanken. For så snart du har valgt ut det perfekte helgeprosjektet, er du tilbake i sengen med en kopp kaffe (eller kanskje en pizza, ingen dømming her), og der går du inn i den velkjente “skal bare hvile litt”-modusen. Og *boom*, plutselig er det søndag kveld, og du har ikke gjort annet enn å spise snacks og fullføre 14 episoder av den der serien på Netflix som alle snakker om.

Og hvem kan klandre oss? Det er helg! Det er den eneste tiden i uka vi har lov til å være sløve, kose oss, og rett og slett gjøre ingenting uten dårlig samvittighet.

Så, til alle som står og ser frem til helgen – gratulerer! Vi har gjort det! Vi har overlevd en hel uke med møter, deadlines og uendelige “Kaffe?”-beskjeder fra kolleger. Nå er det på tide å sette på joggebuksene, trekke for gardinene, og feire helgens ankomst på den eneste måten vi virkelig kan: med en stor dose komfort og null krav.

God helg, alle sammen – og husk: ingen bør føle at de må gjøre noe som helst! 😴🍕🎬

Har du noen gang stoppet opp og tenkt på hvor lite som skal til for å gjøre en annen persons dag litt bedre? Det kan være så enkelt som å møte noens blikk og gi et lite smil. Ja, et smil. Den lille, undervurderte magiske handlingen som kan snu hele stemningen, både for deg og den andre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tenk deg: Du står på vei til jobb, ser litt trøtt ut, kanskje litt utmattet, men så… en person på vei motsatt vei møter blikket ditt, og smiler. Ikke et svulstig, ekkelt smil som virker påtatt, men et ekte, vennlig smil – som om de rett og slett har lyst til å dele litt glede. Og vips! Hele dagen din føles litt lettere, og kanskje du til og med trekker på smilebåndet selv om du egentlig hadde tenkt å rynke pannen.

Et smil er et lite signal til verden om at vi er sammen om å gjøre denne dagen litt bedre. Det er som å sende en liten usynlig «high-five» til folk vi møter på vår vei. Du trenger ikke å kjenne noen for å smile til dem. Det er gratis, raskt og kan gjøre en forskjell. Og er det ikke litt fint å tenke på at du kan spre litt lys bare ved å bruke ansiktsmusklene dine?

Og hva skjer når du smiler til noen? De fleste smiler tilbake, enten de vil eller ikke. Smil er smittsomme, og plutselig er hele verden et litt vennligere sted. Det er som en usynlig, positiv bølge som kan gå fra en person til en annen, og før du vet ordet av det, har en hel gjeng med mennesker gått rundt og delt ut små doser lykke. Det er som å være en superhelt uten kappe – bare ved å bruke ansiktet ditt.

Det er jo heller ikke bare andre som nyter et smil. Forskning viser faktisk at når vi smiler, frigjør hjernen vår endorfiner, som får oss til å føle oss gladere. Ja, det er faktisk vitenskapelig bevist at smilet ditt kan være det som gir deg et lite energiboost, selv om du står fast i trafikken eller prøver å finne parkeringsplassen på en lørdag ettermiddag.

Så neste gang du er ute og går, prøv å smile til noen – enten det er til folk på vei til jobb, en butikkansatt, eller til en fremmed på bussen. Du vet aldri hva folk går gjennom, og kanskje ditt lille smil er akkurat det som får noen til å føle seg sett, forstått og litt mindre alene.

Smil, folkens! Det koster ingenting, og gjør verden til et litt lysere sted. Og hvem vet? Kanskje det blir smil tilbake fra folk som du ikke engang har møtt før. Smil til hverandre, det gjør dagen fin. 😄🌟

I dag er det fredag, noe som gir ekstra energi!

Ønsker deg en superfin fredag 🙂

–tenaaringspappa–

Ok, la oss være ærlige. Vinteren er som den den irriterende personen som alltid kommer for tidlig til festene og stjeler all oppmerksomheten. Først er det bare kaldt, deretter er det glatt, og plutselig er det mørkt klokka tre på ettermiddagen. Men vet du hva? Vi kan ikke gi opp helt enda. Vi må finne de små, fine tingene i vintermørket – for de er der, og de kan være magiske. (Men først må vi finne ut hvordan vi kan få på oss de elendige vinterklærne uten å miste et lem i prosessen. Det er viktig.)

La oss begynne med snøen. Ja, snøen. Den ser fantastisk ut på bilder, men ikke la deg lure. Når du først er ute i den, virker det som om du er med i et ekstremt vinter-ekspedisjonsshow. Men… det er noe magisk ved å gå i snøen som knaser under føttene. Det er som et lydspor for livet, og plutselig føler du deg som en karakter i en Disney-film – minus dyrene som synger med deg, og minus varmen. Men det er jo noe, ikke sant?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og så er det alle de koselige tingene vinteren gir oss. Du vet, som å være inne og lage en kopp kakao med marshmallows som aldri slutter å smelte (og blir mer som en slags varm sjokoladesuppe etter hvert, men hvem bryr seg?). Eller å ha den unnskyldningen om at du bare “må” ligge på sofaen under et teppe i tre timer fordi… ja, det er vinter, folkens. Naturen er imot oss, vi må hvile!

Og kan vi snakke litt om vinterklær? Ja, det er tungt og trangt, men tenk på det som et personlig styrketreningsprogram. Hvem trenger å gå på treningsstudio når du kan få biceps av å dra på deg en vinterjakke som er større enn leiligheten din? Det er en form for kroppsøving, faktisk. De som sier at de ikke liker vinteren, har trolig ikke oppdaget den skjulte treningseffekten av å ha på seg tre lag med ull, to par sokker, og sko som kunne vært brukt som en støtfanger på en bil.

Og vi må jo ikke glemme vinterens fantastiske aktivitetstilbud! Hva er vel bedre enn å gå på ski og plutselig få følelsen av å være en profesjonell, før du plutselig mister balansen og skjønner at du bare er en profesjonell i å falle? Men hei, det gir oss noe å le av når vi kommer inn igjen til varme og kos, så det er jo en slags vinn-vinn.

Så ja, vinteren kan være hard. Det er kaldt, glatt, og kluten på hodet ditt blir alltid ute av kontroll når du prøver å gå med lue. Men folkens, dette er også sesongen for de myke, varme følelsene. Det er når du kan kose deg med varme drikker, putte på deg ullsokker og dra ut på jakt etter den perfekte Instagram-bildet hvor du ser ut som en snøfnugg-gud. (Men ikke legg ut bilder før du har fått av deg det 17. laget med klær, for da ser du ut som en ballong.)

Så la oss omfavne vinteren med et smil, og kanskje et ekstra lag med klær. Det er noe vakkert med å kjenne kulda på nesen og vite at du har all den varmen og hyggen som følger med – hvis du bare klarer å finne den under de ti lagene med jakker.

Vinteren setter inn, og vi setter kurs mot en koselig, lun tid.

–tenaaringspappa–