Morgenen starter som en kamp mot klokka. Det er som å være deltaker i en konkurranse hvor målet er å få barna til skolen i tide, og premien er… vel, ingen premie. Bare en svett busstur eller biltur til jobb med en halvferdig frokost i hånda. Du står der og prøver å få på minstemann skoene, mens han insisterer på at han vil ha på seg batman-kostymet. Og midt i kaoset kommer det store spørsmålet fra det eldste barnet: “Hvorfor er himmelen blå?” Tiden stopper. Du har ikke tid til å forklare fysikk klokka 07:30 på en tirsdag.

Frokost? Det er ikke noe som skjer rolig rundt bordet med fuglekvitter i bakgrunnen. Det er snarere en buffet av halvfulle melkeglass, knuste cornflakes på gulvet og en barnehånd som graver i peanøttsmørkrukka.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Så er det logistikken! Hvem skal hvor, når og hvordan? Du har blitt en levende kalender som holder styr på alt fra fotballtreninger, svømmekurs, bursdager, tannlegetimer og det ukentlige spørsmålet: “Har du husket gymtøyet ditt?” Spoiler: Svaret er alltid “nei”.

Og middag – det store samlingspunktet for familien. Eller, vent… egentlig er det mer som en middagssprint der du prøver å servere noe som i hvert fall ligner på mat før alle mister humøret. Du kan bruke en time på å lage en nydelig middag, men barna ser på deg som om du har servert dem noe fra en fremmed planet. “Hva er dette?” “Det er brokkoli.” “Jeg spiser ikke noe som er grønt.” Okei, da blir det brødskive til middag igjen.

Så kommer kvelden. Den mytiske tiden der du egentlig bare vil slappe av med en bok eller en episode av en serie. Men først er det legging. Eller, som vi voksne kaller det, den store forhandlingen. En slags FN-konferanse hvor du prøver å få alle til å pusse tennene, ta på pysj, og faktisk legge seg i sengen. “Bare ett glass vann til”, “Kan jeg få lese EN side til?” og “Hvorfor er himmelen blå?” (igjen!).

Når de endelig sovner, setter du deg ned, klar for å ha litt tid for deg selv. Men etter fem minutter sovner du i sofaen med et halvspist sjokoladepapir i hånda.

Så, ja, familiehverdag. Et herlig kaos som aldri står stille. Men hei, i det minste har vi ukeshandlingen på lørdag å se frem til, eller hva?

-tenaaringspappa-