Velkommen til den beste dagen i året! Det er den tiden da vi feirer alt som er skummelt, merkelig og, la oss være ærlige, litt komisk. I dag kan du kle deg ut som hva som helst – fra en zombie til en pizza! Fordi ingenting sier “skremmende” som å se ut som en matrett.
La oss snakke om kostymer. Noen går for den klassiske vampyren eller hekse-looken, mens andre går for noe litt mer… uventet. Har du lagt merke til at det alltid er én som dukker opp som “2020”? Ingen kan få deg til å skvette mer enn en person i joggebukser og munnbind som har glemt å barbere seg!
Og godteri! Ah, godteri. Dagen der man kan gå fra dør til dør og høste sukker som om man er en moderne gruvearbeider. Bare husk å sjekke godteriet for “tricks” – som rosiner eller “sunnere alternativer.” Ingen vil være den som blir husket som “den som ga bort epler”!
La oss heller ikke glemme spøkelsene som henger i trærne. De henger der og ser på deg som om de vurderer om du fortjener godteri eller ikke. “Hmm, så du har valgt å gå med en bøtte i stedet for å kle deg ut? Ingen godteri til deg, lille venn!”
Og til slutt, en spesiell hilsen til alle foreldre der ute. I dag er det deres tid til å skinne – for å sjekke at barna ikke har samlet mer godteri enn de kan spise på en måned, og for å komme med de klassiske “ja, vi kan dele” og “det er vel ingen som spiser det der” kommentarene!
Så ha en fantastisk Halloween! Skrem litt, spis mye godteri og husk å fortelle deg selv at det er greit å spise sjokolade til frokost i dag. Det er tross alt en helligdag! 🎉🍬💀
Her sitter jeg, med en kaffekopp i hånden og ser rundt på rommet som én gang var fullt av plakatkledde vegger, fargerik rot og lukten av… ja, det er kanskje like greit at vi ikke går inn på luktene. Barna har blitt store! Det vil si, de har (nesten) vokst ut av tenårene, men om du trodde det betydde at de nå er ryddige og voksne, kan du tro om igjen.
For det første – klærene. Hvor kom alle disse klærne fra? Og hvem går rundt med så mange svarte gensere? Plutselig er det klær overalt, bortsett fra i klesskapet, hvor de egentlig burde være. Men nei, de må jo ligge på gulvet – visstnok for “bedre tilgang.” Ah, den logikken.
Så har vi kjøkkenet. Jeg hadde en gang et kjøkken, tror jeg. Nå er det en slagmark fylt med rester av smoothieingredienser, proteinpulver og det uunngåelige beviset på at noen prøvde å lage pannekaker klokka 23. Hvorfor? Jeg aner ikke. Det ser ut som en tornado har passert, og selvfølgelig er det ingen som “så” den.
Men vi må jo gi dem litt ros også. For de begynner å få skikkelig gode samtaleemner! Fra å diskutere verdensproblemer (som hvorfor internettet deres er for treigt) til filosofiske spørsmål (som hvorfor vi egentlig har leggetider når de er voksne nå). Og plutselig sitter vi her og diskuterer økonomi og pensjonsordninger, og jeg tenker: Hvem er du, og hva gjorde du med ungen min?
Men på slutten av dagen er det faktisk rørende å se dem vokse opp. Bak all ironien, alle kommentarene og det stadige søvnmangelen, ser jeg voksne mennesker forme seg ut av kaoset. De får egne drømmer, meninger og viljer. De får egne liv, rett foran øynene på meg.
Så selv om jeg kanskje finner meg selv i å rydde litt mer, betale litt mer og sove litt mindre, kunne jeg faktisk ikke vært mer stolt.
Ja, folkens, det er den tida på året igjen. Vi samles (hver for oss, i sofaen, lett forvirret) for å delta i det som kanskje er Norges minst etterlengtede høsttradisjon – å stille klokka tilbake! For det er jo helt logisk: Høsten har allerede sendt oss mørket, kulda og en permanent følelse av våte sokker, så hvorfor ikke justere tida også?
Her er noen tanker på veien til vintertidens praktiske fordeler og forvirringer:
1. Gratis søvn? Ja takk, men…
Hørt den? “Vi får en ekstra time å sove!” sier folk med et håp i stemmen. Men hva betyr det egentlig? For mange betyr det å våkne en time tidligere og ligge der og stirre i taket og vurdere livet, verdens fremtid, eller om man bare skal stå opp og ta en kaffe i mørket.
2. Kampen med klokker – spesielt komfyren
Så klart, mobilen din gjør jobben automatisk (takk, teknologi!). Men hva med ovnen, bilen, og den gamle veggklokka som truer med å falle ned hver gang du prøver å flytte på den? Disse klokkene holder på sommeren for harde livet og kommer til å vise feil tid helt til våren. Eller til noen orker å finne frem bruksanvisningen på nytt. Kanskje neste år.
3. Barna er IKKE klare for å stille klokka
Ah, barna. De har ikke lest memoet om å “sove en ekstra time.” Nei, nei, de våkner gjerne klokka 05:00, klare for action og høylytte aktiviteter som inkluderer trommeleker og morgen-TV. Så der ligger vi, da, på denne velsignede “ekstra timen” og lurer på hva vi skal gjøre med småfolk som nekter å følge klokkereglene.
4. Mørkt klokka fire. Say no more.
Nå som klokka stilles tilbake, betyr det én ting: lysløse ettermiddager. Gleder du deg til at det er beksvart klokka fire? Selvsagt! Ingenting som å gå hjem fra jobb og føle at det allerede er leggetid.
5. Den årlige, episke huskedansen
Er det nå vi stiller klokka frem? Eller tilbake? En god huskeregel er denne: Om høsten stiller vi den tilbake, fordi vi alle vil tilbake til sommeren (og normale døgnrytmer). Og til våren? Da får vi den store gleden av å miste denne ekstra timen igjen! Noe å se frem til?
Så hva får vi egentlig ut av dette?
En time ekstra til å være forvirret, våkne tidlig og lengre mørke kvelder? Det er et mysterium hvorfor vi holder på med dette. Men en ting er sikkert: Uansett hvor mange ganger vi gjør det, kommer vi alltid til å bli like forvirret, frustrert, og litt fnisete over det hele. Lykke til, folkens – klokka er kanskje tilbake, men hvor er logikken?
Som pappa er det lett å føle at man aldri helt strekker til. Jeg våkner hver dag med de beste intensjoner: i dag skal jeg være superpappa. Men så kommer virkeligheten raskt og minner meg på at det er vanskeligere enn det ser ut.
Det starter allerede om morgenen. Jeg ser for meg å være den rolige pappaen som lager pannekaker, smører matpakker og gir barna en god start på dagen. I stedet ender jeg opp med å rope “VI MÅ GÅ NÅ!” mens jeg prøver å få dem til å spise en halvtørr brødskive, og samtidig lete etter den manglende gymposen. Når vi endelig kommer oss ut døra, føles det mer som en vellykket evakuering enn en harmonisk morgen.
Så er det hverdagslogistikken. Fotballtrening, bursdager, foreldremøter – det føles som et maraton av oppgaver jeg alltid ligger litt etter med. Det er den konstante følelsen av at jeg glemmer noe. En tannlegetime, et foreldrebrev jeg skulle ha signert, eller den gangen jeg sendte eldste til skolen på en temadag… på feil dag. Da følte jeg meg som verdens mest uorganiserte pappa.
Og så er det den tiden jeg prøver å være til stede. Den dårlige samvittigheten gnager når jeg er sliten etter jobb og egentlig har lyst til å sitte i fred med mobilen eller bare ha fem minutter alene. Men barna vil ha oppmerksomhet, og jeg prøver – virkelig – å være der med dem, men tankene flyr til alt annet jeg burde gjort. Av og til føles det som om jeg gir dem halvparten av meg selv når de fortjener alt.
Og jeg må nevne de små øyeblikkene som treffer meg hardt. Når jeg ser hvordan de vokser så fort, og jeg innser at tiden ikke venter. Når de spør om å leke, men jeg har allerede sagt “ikke nå” for mange ganger. Da kommer tvilen. Gir jeg dem nok? Er jeg nok?
Jeg prøver å minne meg selv på at det ikke finnes noen fasit. Ingen pappa er perfekt, selv om det noen ganger ser ut som andre har det hele på stell. Kanskje er det viktigste at jeg er der, selv når jeg føler at jeg ikke strekker til. Kanskje er det nok at de vet at jeg prøver, at jeg elsker dem, og at jeg alltid kommer til å stå der – selv om jeg snubler underveis.
Det er vanskelig å føle at man alltid må være “god nok”, men jeg begynner å tro at barna mine egentlig ikke trenger den perfekte pappaen. De trenger bare meg.
Morgenen starter som en kamp mot klokka. Det er som å være deltaker i en konkurranse hvor målet er å få barna til skolen i tide, og premien er… vel, ingen premie. Bare en svett busstur eller biltur til jobb med en halvferdig frokost i hånda. Du står der og prøver å få på minstemann skoene, mens han insisterer på at han vil ha på seg batman-kostymet. Og midt i kaoset kommer det store spørsmålet fra det eldste barnet: “Hvorfor er himmelen blå?” Tiden stopper. Du har ikke tid til å forklare fysikk klokka 07:30 på en tirsdag.
Frokost? Det er ikke noe som skjer rolig rundt bordet med fuglekvitter i bakgrunnen. Det er snarere en buffet av halvfulle melkeglass, knuste cornflakes på gulvet og en barnehånd som graver i peanøttsmørkrukka.
Så er det logistikken! Hvem skal hvor, når og hvordan? Du har blitt en levende kalender som holder styr på alt fra fotballtreninger, svømmekurs, bursdager, tannlegetimer og det ukentlige spørsmålet: “Har du husket gymtøyet ditt?” Spoiler: Svaret er alltid “nei”.
Og middag – det store samlingspunktet for familien. Eller, vent… egentlig er det mer som en middagssprint der du prøver å servere noe som i hvert fall ligner på mat før alle mister humøret. Du kan bruke en time på å lage en nydelig middag, men barna ser på deg som om du har servert dem noe fra en fremmed planet. “Hva er dette?” “Det er brokkoli.” “Jeg spiser ikke noe som er grønt.” Okei, da blir det brødskive til middag igjen.
Så kommer kvelden. Den mytiske tiden der du egentlig bare vil slappe av med en bok eller en episode av en serie. Men først er det legging. Eller, som vi voksne kaller det, den store forhandlingen. En slags FN-konferanse hvor du prøver å få alle til å pusse tennene, ta på pysj, og faktisk legge seg i sengen. “Bare ett glass vann til”, “Kan jeg få lese EN side til?” og “Hvorfor er himmelen blå?” (igjen!).
Når de endelig sovner, setter du deg ned, klar for å ha litt tid for deg selv. Men etter fem minutter sovner du i sofaen med et halvspist sjokoladepapir i hånda.
Så, ja, familiehverdag. Et herlig kaos som aldri står stille. Men hei, i det minste har vi ukeshandlingen på lørdag å se frem til, eller hva?
Innlegg: Det er en velkjent sannhet at hver generasjon utvikler sitt eget språk, men det ungdommen snakker i dag, kan virke som en kryptisk kode for oss som er noen år eldre. Hvis du har prøvd å henge med på samtalen til en gjeng tenåringer nylig, har du kanskje følt at du trenger en ordbok eller i det minste en ungdomstolk. Her er en liten innføring i dagens ungdomsspråk – og hva noen av de mest forvirrende uttrykkene egentlig betyr.
Nei, det betyr ikke å drepe noen (heldigvis). “Slay” er dagens måte å si at noen gjør noe ekstremt bra på, ser fantastisk ut, eller rett og slett eier situasjonen. Hvis venninnen din dukker opp i en ny kjole og noen roper “Slay, queen!”, betyr det at hun ser helt fantastisk ut. Men vær forsiktig med å bruke dette ordet selv – det er lett å bomme hvis du ikke har ungdommens naturlige selvtillit.
2. “Vibe”
Ordet “vibe” er en altomfattende term som beskriver stemningen eller følelsen i en situasjon. “Denne sangen har virkelig en chill vibe,” betyr at den gir gode, avslappede følelser. Og ja, du kan også “vibe med” folk – det betyr bare at du kommer godt overens med dem. Tenk på det som ungdommens måte å si “det føles riktig” på – bare mye kulere.
3. “It’s giving…”
Dette uttrykket er utrolig populært akkurat nå, men kan virke fullstendig nonsens for de som ikke følger med. Det brukes til å beskrive hva noe minner deg om eller assosieres med. “It’s giving vintage 90s vibes,” betyr at noe ser ut som det er inspirert av 90-tallet. “It’s giving boss energy” betyr at noen utstråler selvtillit og kontroll. Kort sagt, det gir assosiasjoner, men med ekstra stil.
4. “Bet”
Ikke la deg lure – dette har ingenting med gambling å gjøre. Når ungdommen sier “bet”, betyr det rett og slett “greit” eller “ok”. Det brukes ofte som et svar på en utfordring eller avtale. “Skal vi møtes kl. 8?” “Bet.” Enkelt, men likevel kraftfullt.
5. “Cap” / “No cap”
Dette har ingenting med hatter å gjøre. “Cap” betyr løgn, mens “no cap” betyr at du snakker sant. Hvis noen sier “That’s cap”, sier de at det er tull eller en løgn. Hvis du sier “No cap”, understreker du at det du sier, faktisk er sant. Hvem visste at noe så enkelt kunne være så forvirrende?
6. “Lowkey” og “highkey”
“Lowkey” betyr at du føler noe eller liker noe, men helst ikke vil gjøre et stort nummer ut av det. Hvis noen sier “Jeg er lowkey glad for at festen ble avlyst”, betyr det at de er glade for det, men prøver å holde det diskret. På den annen side betyr “highkey” at du er åpenbart, helt og holdent for noe. “Jeg er highkey gira på den nye filmen” betyr at du virkelig ser frem til den.
7. “Stan”
Ja, dette stammer faktisk fra Eminems sang om en overivrig fan, “Stan”. Nå betyr det bare at du er en stor fan av noe eller noen. Hvis du “stan” en artist, betyr det at du er helt hekta på dem, følger dem på sosiale medier, ser alle videoene deres og sannsynligvis har en T-skjorte med fjeset deres på.
8. “Sus”
En forkortelse for “suspekt”, som betyr mistenkelig. Hvis noen oppfører seg rart eller gjør noe som ikke helt stemmer, kan de bli kalt “sus”. For eksempel, hvis en venn plutselig forsvinner når det er tid for å betale regningen, kan noen si “det var litt sus”.
9. “Lit”
Nei, det handler ikke om at noe bokstavelig talt brenner. “Lit” betyr at noe er veldig kult eller gøy. Hvis en fest er “lit”, betyr det at den er kjempebra, og alle har det topp. Men vær forsiktig – dette ordet begynner allerede å føles litt gammeldags for noen av de yngste. Ja, ungdommens språk utvikler seg raskere enn vi klarer å følge med på.
10. “FOMO”
Dette står for “Fear of Missing Out”, eller frykten for å gå glipp av noe. Ungdommen bruker det til å beskrive den gnagende følelsen når du ser vennene dine legge ut om en fest eller en konsert du ikke var med på. Det er en følelse vi alle kjenner igjen, men som ungdommen har satt et kjapt navn på.
Så der har du det – en overlevelsesguide til ungdommens språkunivers! Neste gang du hører en samtale full av “vibes”, “slay”, og “no cap”, kan du nikke med hodet og late som du er helt med. Men husk: språk endrer seg raskt, og før du vet ordet av det, vil de ha funnet opp en hel ny liste med uttrykk. Så nyt det mens det varer – og prøv å ikke si “groovy”. Det er så 70-tallet.
Å være forelder er som å være med i et teaterstykke der manus stadig endres. Du tror du har lært replikkene, men så kommer ungen inn med en helt ny scene som du ikke var forberedt på!
For det første, la oss snakke om middagsstundene. Du har planlagt en deilig, sunn middag. Grønnsaker, fisk, kanskje litt quinoa? Men når du setter maten på bordet, ser du ut som en improvisert kokk på et reality show: “Hva mener du med ‘grønt’?! Jeg sa spaghetti!” Plutselig er det en restaurant med en barnemeny bestående av pannekaker eller pizza. Hvem visste at det var en Michelin-stjerne for matvalg fra 5-åringer?
Og så er det kveldsrutinen. Du tror kanskje du har oppnådd zen når du endelig får dem i seng. Men i stedet for fred og ro, hører du: “Mamma, jeg har vondt i tåneglen!” eller “Kan jeg få vann? Helt nytt vann, ikke det gamle!” Det er som å være med i en sitcom hvor punchlinene alltid er uventede.
La oss ikke glemme leggetidshistoriene. Du begynner med en koselig bok om en katt som reiser til månen, men før du vet ordet av det, har du skapt et episk eventyr der katten kjører en racerbåt fra Japan til Mars, redder en prinsesse og oppdager en ny planet der det kun finnes sjokolade. Og mens du leser, tenker du: “Hvordan havnet jeg her?”
Men midt oppi kaoset er det de små øyeblikkene som virkelig får deg til å smile. Som når du ser dem leke sammen, eller når de plutselig kommer med visdomsord som kunne vært skrevet av en filosof. “Mamma, hvorfor har man ikke mer enn én rumpe?” Ja, hvorfor har man ikke det, egentlig?
Familielivet er som en rutsjebane. Det går opp og ned, men det er alltid fullt av overraskelser. Så neste gang du står midt i et drama med en tynn tåneglen og en motvillig middag, husk: Du er hovedpersonen i en komedie, og det er ingen scener som er for små til å le av!
Vi har alle vært der: regningene hoper seg opp, arbeidsoppgavene blir ikke færre, og plutselig får du lyst til å flytte tilbake til 5. klasse hvor det største ansvaret var å huske gymbagen. Men frykt ikke, kjære leser, jeg har knekt koden. Her er 10 idiotsikre måter å unngå voksenlivet på. Om de varer? Nei. Om de funker i noen minutter? Ja! Og det er alt vi trenger.
1. Late som om du har mistet strømmen Hvis lysene er av, kan du umulig jobbe, vaske klær eller betale regninger, sant? Trekke ut støpselet til Wi-Fi’en og sette deg i sofakroken med et pledd over hodet. Nå er du en grottemenneske, og grottemennesker har ingen ansvar. Husk bare å plugge inn Wi-Fi’en igjen før du får abstinenser.
2. Leke “gulvet er lava” Når gulvet er lava, er det ingen som forventer at du skal ta ut søpla eller støvsuge. Å manøvrere seg rundt i stua ved hjelp av sofaputer, stoler og tilfeldige magasiner kan være langt mer underholdende enn å gjøre noe som helst fornuftig. Klarte du ikke komme deg til kjøkkenet? Perfekt, ingen middag å lage heller.
3. Lage en falsk to-do-liste Skriv opp ting du allerede har gjort: “Stå opp”, “Pust”, “Åpne kjøleskapet”. Kryss av. Se på listen. Se, du er produktiv! Du har allerede gjort så mye i dag at du med god samvittighet kan ta en pause fra ALT annet som føles voksent.
4. Spill en barnslig lek Har du noen gang prøvd å spille gjemsel alene i en 40 kvadratmeter leilighet? Det er ikke så lett, men det gir deg minst 10 minutter hvor du kan late som om du ikke hører mobilen som ringer (antagelig noen som trenger noe voksent fra deg). Pro tip: bak døra på badet er et undervurdert skjulested.
5. Skylde på katten (eller hunden, eller støvsugeren) Hvis noe går galt, er det alltid fint å ha noen andre å skylde på. Ødelagt fjernkontrollen? “Katten rev den ned.” Sølt kaffe på den viktige rapporten? “Bikkja ristet seg.” Den umulige støvsugeren kan også ta skylda. Sannheten er relativ når du unngår voksenlivet.
6. Overbevis deg selv om at du er syk Har du kjent på en liten kiling i halsen i det siste? Kanskje det bare er stress… eller kanskje du er alvorlig syk (med den mest harmløse forkjølelsen). I slike tilfeller må du selvfølgelig ta en dag fri og ligge under dyna med Netflix som medisin. Feberfri, men voksenlivfri.
7. Lag et fort av puter Hvis du er omgitt av puter og tepper, kan ingen klandre deg for ikke å forholde deg til omverdenen. Du er bokstavelig talt uoppnåelig for voksenlivet. Dessuten, inne i et fort finnes det ingen husarbeid, regninger eller e-poster. Bare du, putene og fred.
8. Unngå e-post som om det er en sport Regelen er enkel: Hvis du ikke åpner e-posten, eksisterer den ikke. Du vet det har kommet nye e-poster inn, men ignorer dem som en profesjonell. Får du en varsling? Skyv mobilen vekk og se motsatt vei. Ingenting å se her!
9. Gi deg selv «arbeidstillatelse» fra sjefen du ikke har Send deg selv en falsk «arbeidstillatelse» fra en imaginær sjef som sier at du har fri resten av dagen. Print den ut og heng den på kjøleskapet. Vis den til hvem som helst som tør å forstyrre deg i løpet av dagen. «Sorry, jeg har fått fri i dag. Du vet, sjefens ordre!»
10. Google «Hva om jeg bare gir opp og flytter til en øde øy» Når voksenlivet blir for mye, virker det som en god idé å bo alene på en øde øy, der ingen krav eksisterer. Sett av noen minutter til å drømme deg bort til et sted hvor din største bekymring er hvor du skal finne kokosnøtter, ikke strømregninger. Spoiler: Øy-eventyret er urealistisk, men de fem minuttene med googling? GULL verdt.
Så der har du det, 10 (halv)effektive måter å stikke av fra voksenlivet på, selv om det bare er for et øyeblikk. Bruk dem klokt – men husk, når regningene virkelig skal betales, og oppvaskmaskinen faktisk MÅ tømmes, så kan du jo alltids spille gjemsel… igjen.
Jack O’ Lantern With Candles In Violet Landscape With Full Moon
Ah, Halloween! Den tiden på året når vi kan kle oss ut som absolutt hva som helst – fra skumle monstre til sjarmerende gresskar, og alt i mellom. Det er en tid for godteri, skumle filmer, og ikke minst, å overraske naboene med en kostyme som får dem til å lure på hva som gikk galt i livene våre.
Det er alltid spennende å finne det perfekte kostymet. Du har de klassiske valgene: vampyr, heks eller spøkelse. Men så er det de som virkelig ønsker å skille seg ut. Kanskje du går for en “influencer som prøver å få likes i 2024”? Ingen kommer til å forstå det, men det blir garantert et samtaleemne!
Og så har du de som velger å kle seg ut som noe helt absurd, som “en sofa i IKEA-stil”. Jeg mener, hvem trenger kreativitet når man kan være en møbel?
Godteriet er jo selvfølgelig det beste med Halloween. Hva er vel bedre enn å gå fra hus til hus og tigge godteri? Men la oss være ærlige: det finnes alltid den ene naboen som gir ut sunne alternativer. Epler, eller annen frukt. Vi er her for sjokolade, ikke en fruktfest.
Og så er det alltid noen som gir ut den store sjokoladeplaten – de må være de beste menneskene i nabolaget. De får oss til å glemme at vi nettopp har fått utdelt et eple fra “helse-naboen”. Takk for det!
Noe av det morsomste med Halloween er dekorasjonene. Noen starter med pyntingen allerede i august, som om de forbereder seg til en Halloween-OL. Spøkelser henger fra taket, og grusomme griller tar over hagen. Og hvis du har en katteperson i nabolaget, vil du helt sikkert se en svart katt som hever skuldrene og tenker: “Ikke igjen.”
Men så er det de som tror at en skummel dukke i vinduet er nok til å skremme bort spøkelser. Nytt tips: spøkelser blir ikke skremt av gamle Barbie-dukker. De vil heller ta en selfie med dem!
Og la oss ikke glemme den obligatoriske “dietten” vi alle starter på etter Halloween. “Fra 1. november skal jeg spise sunt,” sier vi, mens vi holder på en pose med Snickers i den ene hånden og en mini-gresskar-pai i den andre. Det er nesten som om Halloween blir en unnskyldning for å gi slipp på kostholdet vårt i 30 dager.
Så, hva er moralen? Halloween handler ikke bare om skumle kostymer og godteri (selv om det er en stor del av det). Det handler om å omfavne det rare, det morsomme og det skumle i livet. Så kle deg ut, gå på godterijakt, og husk å le av deg selv underveis. For i slutten av dagen, er vi alle bare barn med en smak for sjokolade – og litt skrekk!
Slåssing blant skoleungdom er et tema som vekker mye debatt og bekymring. Det finnes mange grunner til at unge mennesker kan ty til vold, og forståelsen av disse årsakene er viktig for å kunne forebygge og håndtere situasjonen. Her er noen faktorer som kan bidra til at ungdom slåss:
I ungdomsårene er det vanlig å søke etter identitet og plass i gruppen. Slåssing kan sees på som en måte å hevde seg på eller bevise sin styrke. Dette er ofte knyttet til det sosiale hierarkiet i skolen, der noen ungdommer føler press til å være “tøffe”.
Mange unge mangler verktøyene for å håndtere konflikter på en konstruktiv måte. Når kommunikasjonsevner er begrensede, kan det være lettere å ty til vold enn å prøve å løse problemer med ord.
Ungdom er ofte påvirket av vennene sine, og det kan være en sterk sosial forventning om å vise styrke eller lojalitet. I noen grupper kan vold bli sett på som en normal del av å være “en av gjengen”.
Ungdom som vokser opp i hjem med vold eller urolige forhold kan være mer tilbøyelige til å ty til vold selv. Dette kan være et resultat av læring fra miljøet de er i, hvor vold blir normalisert.
Sosiale medier kan forsterke presset på ungdom til å opprettholde et visst image. Mobbing og trusler kan også forekomme online, noe som kan føre til at konflikter “flytter” fra nettet til virkeligheten.
Skolepress, forventninger fra foreldre og usikkerhet om fremtiden kan skape stress. Noen ungdommer kan bruke vold som en måte å kanalisere frustrasjon eller angst på.
I enkelte kulturer kan vold bli sett på som en akseptabel måte å løse konflikter på. Dette kan påvirke ungdoms holdninger til vold og deres atferd.
For å redusere vold blant ungdom er det viktig med forebygging og intervensjon. Skoler kan tilby programmer for konflikthåndtering og kommunikasjon, samt skape et trygt miljø hvor ungdom kan uttrykke seg uten frykt for vold. Foreldre bør også engasjere seg i samtaler om konfliktløsning og konsekvenser av vold.
Slåssing blant skoleungdom er et komplekst problem med mange underliggende årsaker. Ved å forstå hva som driver denne atferden, kan samfunnet ta skritt mot å hjelpe ungdom med å finne bedre måter å håndtere konflikter på. Med riktig støtte og ressurser kan vi bidra til å skape en tryggere og mer respektfull skolehverdag. En ting er i hvert fall klinkende klar…Slåssing løser svært lite!
