Har i dag laget de beste risbollene som finnes og det er veldig lettvint. Her under får du oppskriften på disse. Mange bruker sukker, men det finnes andre alternativer til sukker som gjør at du ikke får en knaselyd når du spiser disse:)
Sett utover muffinsformer på et fat, og bruk 2 spiseskjeer til å fordele godsakene i former. Sett til avkjøling en stund, og nå er det bare til å glede seg til de er ferdig avkjølt. Spis og kos deg
Vi noterer oss et 2020 som ingen kunne se for seg at skulle bli på denne måten. Vi ønsket hverandre godt nytt år, og tok steget inn i et nytt år. Det ingen kunne forespeile seg var at et virus skulle få hele vårt rike land til å stenge butikker, grenser, skoler og egentlig de meste utenom matvarebutikker. 12.mars ble starten på et mareritt vil mange betegne det som. Dette året vil gå rett i historiebøkene. Det vil våre etterkommere kunne lese om i skolepensum når det er klart.
Her vil de kunne lese om en mann som spise flaggermus, ble syk, fikk virus som senere spredde seg over hele verden. Det drepte mange mennesker, og en hel verden måtte stenge ned. De vil se på denne tiden som i gamle dager, og det er nok sant når de går på skole:) Det vil oppleves som helt uvirkelig denne perioden vi nå er inne i, og de kan nok ikke forestille seg hvor forferdelig dette var for oss. Vi som nå opplever den tunge tiden, synes dette er helt tragisk.
Alle vil tilbake til det normale, vi vil kunne klemme familie, venner og de som måtte trenge en god klem. Det å håndhilse på nye mennesker er helt fjernt for øyeblikket, men noe som var helt vanlig for kun få måneder siden. Det begynner å bli slitsomt å være med på dette. Ingen av oss ønsker å leve slik, og vi er så lei! Det finnes ingen mennesker som synes dette er en fin måte å leve på.
Det er mange som sliter med ensomhet, de er bekymret, det eneste de strekker seg etter er lyset der fremme. Det kom nærmere før sommeren, men mørketiden kom tidligere i år enn den pleier. Nå må det snart snu, eller blir jeg svært bekymret for ungdom som sliter hver eneste dag. Det er tungt å være ungdom nå om dagen. Det å henge med venner, være en vennegjeng som drar på fritidsklubben, og ellers er sammen mye. De kan ikke det nå, og flere utvikler en stor grad av redsel.
Det er mange som har fått smitten på nært hold, de har kanskje mistet sin kjære bestemor eller bestefar som de har mye kontakt med. De som var en stor trygghet for de. Tok de med i butikken å kjøpte is. Det er smerte å miste noen vi er glad i, og vi håper på bedring innen nær fremtid. Om dette haler ut i flere måneder til, så vil flere mennesker velge å avslutte sitt eget liv, for de orker ikke mer. Det å leve med psykiske plager er en ting, noe som forverres under pandemien.
Hadde denne pandemien kommet på 80´ tallet hadde det vært mørkere, for vi har ihvertfall mobiltelefonene å holde i. Der er hele verden for ungdom, og mange av oss voksne. Vi går ikke mange meterne uten denne med oss. Om du gjør det, vil det føles som nakenhet!
Men det veldig mange utvikler er en vane, for nå har vi hatt det slik i 9 måneder. Noe bedring var det, før det igjen stengte ned og bølge nr 2 kom over oss.Et tips til deg som kjenner til noen som har det tungt nå er å snakke mye, forsøk å finne små gleder og strekke seg etter. Det å ha noe positive ting i løpet av en dag er med på å finne en slags ro.
Meld også i fra om du er bekymret for noen du ser er mye alene, og som ikke helt takler ensomheten.
Da jeg gikk på ungdoms skolen var det inn og henge på røykehjørnet på skolen. Det var helt vanlig å røyke på denne tiden. Det var på dette stedet det skjedde, og du følte deg straks litt kulere enn andre. Det er nå år siden nå, og det går sakte med sikkert over i andre ting dagens ungdom tester ut.
Det er mange som slutter å røyke, men starter med snus. Det er nok ikke ikke like vanlig å røyke og snuse den dag i dag som det var for kun få år siden. Jeg husker godt røykeloven kom over landet vårt. Det var hysteri, og folk påsto den gang at det har klikka for helseministeren. Det var helt fjernt for oss at vi ikke lenger skal få røyke på inne på pub, restauranter og bar.
Den dag i dag, kan vi bare takke han for at det ble slik. Når vi nå har vært ute på byen, og legger fra oss klærne lukter det langt fra så mye som før. Det luktet død og fordervelse av klær, hår og mens sminken hang på huden så vidt:)
Det var for kort tid siden mange ungdommer som lot seg friste av snus, og det er mange som fremdeles snuser. Nå er det gått litt over i e sigaretter. Vi ser mange ungdommer som flyr rundt med disse damp rørene, og føler seg kule. Det ser jo egentlig bare dumt ut. De hevder at dette ikke er så skadelig som vanlig røyk. Det kan hende det, men de har jaggu blitt avhengig av damp røret også!
Dagens ungdom tester mer og mer ut cannabis, eller hasj som mange sier. Det virker litt om om det er godtatt blant unge mennesker, og de ser ikke på det som noe problem og ta seg en JOINT.
Cannabis er et ulovlig rusmiddel her i landet, men det er nesten like vanlig som røyk blant mennesker. Klarer du å kjenne igjen lukten av hasj?
Slik oppdager du at barnet ditt bruker hasj
Hasj har en særegen lukt som er søtlig og minner om røkelse. Har en person nettopp røkt hasj, vil lukten gjerne sitte i klærne og håret.
En som har brukt hasj får rødlige øyne og store pupiller. Mange blir også lattermilde.
Legg merke til uvanlig vekttap, eller endret matlyst. Hasjrøykere kan lett få «dilla» på en rett, eller type mat.
Hasjrøykere kan også føle seg dårlige og være glemsomme.
Stort pengeforbruk er også et typisk tegn på misbruk.
Snakk med barna om du mistenker noe, snakk med andre foreldre og holdt øyne og ører åpne. Ikke vær politi, men snakk med de og ha en dialog rundt dette
Det er dessverre lett om de står i en vennegjeng og være den som ikke smaker på dette. Presset er absolutt tilstede og det starter ofte av ren skjær nysjerrighet.
Hold deg orientert om hva som skjer i vennegjengen. Vi får ikke vite alt, men mye kan du fange opp underveis i praten med barnet.
Vi går inn i en tid hvor det gis mange gaver, det er pakke kalender, advent kalender, og til syvende og sist julegaver så det holder. I mange hjem er det ofte en haug med gaver som skal dles ut, og barna mister helt oversikten over hvem som har gitt hva. Barna blir stive i øynene, og blir helt paniske. De får ikke åpnet den neste gaven raskt nok. Er det slik vi ønsker å ha det? Jeg tenker vi foreldre er nødt for å gjøre en jobb innenfor dette feltet.
Det å viste takknemlighet nesten uansett er ikke noe som kommer av seg selv. Det må læres, vi foreldre må fore de små barna våre med takknemlighet. om de får noe som kanskje ikke er topp 10, så er det noen som har brukt tid på å kjøpe dette, de har brukt penger og gledet seg til å gi denne gavne til barna våre.
Mange barn viser en likegyldighet over gaver de får. Og viser det kanskje tydelig. Det mange foreldre gjør er å gi det bensin på bålet som det heter. De forer opp under og sier kanskje at dette ikke var noe bra osv. Og at de heller kan dra ut å kjøpe noe annet. Er det en riktig måte å gjøre dette på. Nei mener jeg. Skal vi foreldre alltid stå på pletten og “fange” de opp hele tiden vil oppdragelsen skli ut i en dårlig tenåringsperiode.
I denne tiden vi nå går inn, er det mye å glede seg til på mange måter, og vi må ta godt vare på den tiden vi har:) Denne dagen vil vi aldri få igjen!
Nå skal det henges opp sjokoladekalender, samt pakkekalender. Det er noe spesielt med 1.desember. Det er en dag barna ser frem i mot, og den spenningen er stor stas. Det kribler i hele mage regionen for å si det på en god måte 🙂
Rasisme gjør vondt. De som blir utsatt for rasisme har det vondt, men hvorfor oppstår det rasisme? Når jeg var liten fantes ikke det ordet på lik linje som i dag. Det var ikke mange som snakket om rasisme her i ladet. Det er noe som har kommet i nyere tid. Det ligger mye bak dette ordet, og la oss snakke litt om temaet. Det er mange som ikke tør å ta opp bakgrunnen for rasisme, fordi man er redd for etterspill. Vi har da ytringsfrihet her i landet, og det er viktig å snakke om dette. Rasisme er noe mennesker blir utsatt for hver eneste dag. Ikke bare her i landet!
La meg si det først som sist….jeg er overhodet ingen rasist, og støtter ikke dette på noen som helst måte. Jeg forsøker bare å finne ut av hvorfor dette oppstår. Er det slik at rasisme kommer av misunnelse? Eller hva kommer det egentlig av? Rasisme er noe som oppstår mot både hvite og mørke. Og rasisme kortet blir raskt tatt opp om noen føler seg krenket. Er det riktig?
Jeg klarer ikke alene og finne ut av dette, og vi er helt avhengig av hverandre for å kunne bli noe mer klokere…For å ta for oss vårt lille land Norge, så er det nok enkelte ting som utløser ordet. Vi lever her i et kristent land, vi spiser gris til middag, vi feirer jul og det er noe vi har gjort i lang lang tid. Det oppstår noe når vi åpner opp for at andre mennesker som er i nød skal få komme til vårt land.
Skolene kan ikke lenger gjennomføre tradisjoner som har vært i en årrekke, og vi må legge bort det vi alltid gjør, for det er støtende for andre. Når man kommer til et land så må man føye seg etter våre regler. Det å godta andre religioner er noe vi alle gjør, men å forsøke å gjøre om på norske tradisjoner, få mennesker over til en annen religion osv. Ja det skaper fort sure miner, og slik skal vi ikke ha det.
Vi mennesker har forskjellige religioner, sånn er det bare. Vi alle har rett på å praktisere vår egen religion, men det må ikke gå ut over andre. De som kommer til Norge, velger å komme hit av en grunn. Vi i Norge jobber og tjener penger, og når flere av de som kommer hit til landet fra flukt, krig og andre traumer ikke vil eller gidder å jobbe. Da blir de sett på som utnyttere. Det er kjent at mange innvandrere ikke ønsker å jobbe, og de vil ha bort julefeiring fra skolene. Da oppstår det en kollisjon mellom menneskene. For Vi må tilpasse oss det landet vi reiser til. Velger man å reise til et kristent land, så velger man det. De er selvfølgelig hjertelig velkommen til oss.
Det er få som tør å blande seg inn i religioner, og når vi bare skal føye oss etter våre nye landsmenn, da oppstår det noe. De som da sier i fra at dette er ikke greit, da oppleves som rasister! De blir sett på som rasister, og bråket er i gang.
Om noen sier apekatt til et menneske, hvem bestemmer at dette ordet er rasistisk ment? Hvorfor er det slik? Jeg tror det er viktig å se seg selv litt i speilet, hvem er vi og hva ønsker vi å oppnå. Det er ingen enkel sak, og det kan ses på litt som med mobbing.
Jeg ønsker meg også et rasisme fritt samfunn, hvor alle mennesker skal føle seg velkomne, og tatt i mot på en god måte. Kan vi ikke bare respektere hverandre for de vi er. Og det vi står for. Man kan ikke forvente å komme til et nytt land og endre på den kulturen som har funnet sted siden krigens dager.
Om vi sier i fra på en pen måte, kan det ikke ses på som rasisme, for det kortet der brukes rett som det er og alt for fort.
Vi må alle se oss i speilet…Jeg blir litt skremt av vår verden akkurat nå, og tenker på våre barn som skal sette barn til en slik verden. De som kan endre dette er vi som lever i dag.
Ha en fortryllende dag der ute og ta godt vare på hverandre 🙂
Jeg sitter som vanlig å blar i nettaviser, holder meg oppdatert hva siste nytt og for en god oversikt. Det er en av mine morgenrutiner. Nå skal det sies at det skrives mye om smitte, covid og hvor mange som er innlagt på sykehus. Så titter jeg over noen nettaviser som har delt sine saker på facebook.
Jeg kjenner jeg blir skremt over holdningene til enkelte når jeg blar nedover på den siden. Det går litt på at vår helseminister ber folk om å ha en plan B med tanke på julefeiring. Skal si det koker greit i kommentar feltet, og nei jeg klarte selvsagt ikke å holde meg. Folk klager og syter over at Bent Høie er den som har ødelagt det meste i år.
Da må jeg jo bare legge til en liten kommentar som lyder som følger…Den som skal ha skylden for det meste i år er nok han som spise den tragiske flaggermusa:) De fleste der ute tok den, de ga en tommel opp, og smil. Bortsett fra 2-3 få da som ikke så humoren i dette, og mener vi skal tromme sammen til store samlinger og gå i mot det helseminister og andre ber oss om å gjøre. Denne kommentaren gjengir jeg her, men skulle opprinnelig hengt ut personen, men dropper det.
Budskapet i kommentaren her er det viktigste, og med slike holdninger er det jo ikke rart vi ikke får bukt med smitten. Det er ikke rart dette tar tids. Det er nettopp på grunn av slike mennesker som ikke bryr seg vi sliter og smitten sprer seg. Vi som har holdt oss i tøylene siden mars og vært flinke vi er tålmodige, og fortjener meget mye ros!
Jeg har nå bikket den magiske grensa på 40 år, og føler meg bedre enn noen gang. Man hører mange historier om 40 års krisa! Mange kjøper seg motorsykkel, ny bil som de kan råne rundt i, og mange andre ting som er betegnelsen på at de fyller 40 🙂 Når jeg skriver dette, er det nesten som om vi menn blir gravide i en alder av 40 år! Når damer går gravide har de ofte en ting de overspiser, eller at det er en ting de ikke får nok av. Litt sånn føles det for en mann som passerer den magiske grensa.
Jeg følte jeg holdt pusten de siste dagene av 39, for var det skummelt å passere denne alderen, eller skulle det gå fint. Og det går jo alltid veldig fint, men du vet alt som er nytt det er litt skummel. Vi er skrudd sammen på denne måten. Jeg er en mann som lurer på mye hele tiden, er fremoverlent og tilegner meg på den måte mye kunnskap hver eneste dag.
Nå for tiden synes jeg dagene går så altfor fort. En dag er ingenting, og ukene bare flyr. Det var da ikke sånn når jeg var yngre. Da hadde jeg dager som kunne være kjedelige, lange og for ikke å snakke om det å vente på en buss. Det føltes som en evighet til den kom:)
Jeg husker godt noen sa til meg bare vent til du får barna starter på skolen, da skal du se tiden går fort. Det er det ingen tvil om. Tiden sklir i vei pr i dag, og av og til hadde det vært greit om døgnet hadde flere timer.
Jeg lurer egentlig på om døgnet har færre timer nå enn da jeg var 10 år? Finnes det noen logisk forklaring på hvorfor tiden går fortere nå, og det ikke finnes et kjedelig øyeblikk? Jeg har en teori om at det er så mye som skjer, og etter man får barn er det mer enn nok å henge fingrene i. Det er helt klart, men da jeg var yngre hadde vi også mye på gjøre. Vi var på skole, og ute å henge meg venner etter skoletid, eller så fort vi hadde tid.
Når jeg satt på busslomma og ventet på bussen, føltes det som en evighet til den kom. Da hadde jeg riktignok ikke mobil å trykke på. Jeg jakter litt på et klarere svar på hvorfor tiden går fortere nå enn tidligere. Og hva skyldes egentlig det? Kan du bidra setter jeg stor pris på det. Sleng isåfall igjen en kommentar, slik at vi sammen kan finne ut av det.
Ikke at det er noe stor greie, men du og har helt sikkert dager hvor du føler at dagen går i fra deg!
Ha en utmerket dag videre, så håper jeg denne dagen har nok timer 🙂
Det sendes mange millioner bilder hver eneste dag i hele verden, og her og nå skal jeg gjøre et forsøk på å ta dette ned til et lavere nivå for oss her i lille Norge. Våre barn sender mange bilder av seg selv hver eneste dag, og er dere klar over de konsekvenser det kan ha for barna våre. Og er du klar over hvor raskt et bilde kan spre seg på nett og havne i “gale” hender?!
Det kan være så brutalt at det faktisk ødelegger barnas utdannelese, arbeid og fremtiden kan allerede være ødelagt fra våre barn får seg sin egen mobil, og det selv uten å være klar over det. Når de blir klare over det, så er det for sent, mange år for sent kan det i verste fall være.
Det bilde du opprinnelig bare sendte til din gode venn som VAR din gode venn på barneskolen, dere var venner på ungdoms skolen, men her skjer det noe underveis. Dere finner andre venner, og sklir mer og mer fra hverandre. Dere blir kanskje til og med uvenner i perioder. Verste scenario er at dere blir uvenner, og da i dette moment ønsker dere hverandre kun det verste. Da graves det overalt, og du kommer over et bilde som du sendte til venninnen din da dere var beste venner. I god tro…
Venninnen din hun velger å være ekstra fæl mot deg og sprer det bildet rundt, det bildet legges ut i sosiale medier, og der blir skaden stor. Bildet ditt blir i løpet av det første minuttet delt 1000 ganger…Ja det er fullt mulig det. Og da kan du tenke deg selv, hor raskt et bilde kan spre seg over hele verden. Det er alltid noen som kjenner folk i andre land, og dit bilde er nå langt på avveie.
Hva gjør du? Hvordan får du stoppet dette? Hvem kan stoppe det, for det er noe du ikke klarer! Der og da er dette en stor katastrofe, for du vet ikke lenger til slutt hvem som har lagret dette bilde av deg på sin tlf, pc eller nettbrett. Du klarer ikke å få stanset det, og blir desperat. De som delte dette kan selvsagt straffes de, men bilde er fremdeles spredd utover hele verden!
Viste du at det ikke er lov å ta skjermbilde uten å få godkjennelse av de som eier bildet, eller storyen. Sier de som legger ut bilder at det er greit å ta skjermbilde kan dere selvsagt gjøre det, men det må altså en godkjennelese til.
Det er mange som ikke er klar over dette, og at de kan bli straffet om bilder deles uten samtykke. Dessverre er det mange både unge og voksne som har et stort behov for å vise seg frem i undertøy, eller uten klær i det hele tatt!
Her lurer jeg på hvorfor i alle dager må det sendes lettkledde bilder? Det er så fort gjort å sende feil, og da havner det på avveie. Det er den som sender sin skyld selvsagt, og det kan få store konsekvenser.
Vi må ta den praten ikke bare en gang, men gjenta den med jevne mellomrom. Nå er det barn ned i 8-9 års alderen som sender bilde av seg i undertøy, de ser nok ikke konsekvensene av dette. Når de er 17 år så kan det bilde koste det dyrt! Vi foreldre må tørre å stå i det, og ta den vanskelige praten!
Vi mennesker er ulike, vi foreldre er ulike, og tenåringer i seg selv er nokså ulike fra hverandre. Det er klart at mange kan ha likhets trekk, derfor er det vanskelig å lage en fasit til foreldre. Det å ha en “kjøreplan” i bunnen her kan være greit for deg. Det vil gi deg en liten pekepinn samt noen gode tips på veien. Vi er mange foreldre som mener mye forskjellig, men vi bør ha en ting til felles og det er at vi ønsker våre barn alt det beste. Vi ønsker en smidig og fin dag, og krangling det er noe vi prøver å unngå.
En tenåring er full av hormoner, og det skjer mye i kroppen som kan gi utfall på en eller annen måte. De er ungdommer som forsøker å finne seg en plass, og er på vei i full fart inn mot de voksne rekker, samtidig som mange forsøker å holde seg igjen som barn. Jeg for min del synes det er flott at de er barn som lenge som mulig, de trenger ikke jage etter det å være eldre enn de er. Noen er sene i utviklingen, mens andre er ferdig utviklet i ung alder.
Som foreldre støtter vi de uansett hvilken vei de tar. Om de skifter kjønn, er homofil eller tar andre grep som trenger støtte. Det å ha en god og trygg grobunn er viktig for at tenåringslivet skal bli så bra som mulig. Det er mange valg de står i hver eneste dag, og de trenger gode råd fra oss foreldre. Det er mange ungdommer som viser tydelig at de ikke ønsker så mange råd fra oss voksne, men tro meg det de gjør egentlig det. Her er det viktig å trå noe varsomt. Det å tro at vi er mye bedre enn de osv, er bare å legge vekk.
Det å tenke at våre ungdommer skal oppdras slik som vi ble, er ingen god tanke. For det første er vi ikke lenger i 1970, men i 2020. Det er mye som har forandret seg, og det gjelder å følge med i utviklingen. Det er mange foreldre jeg hører si…..Sånn var det ikke da vi var små…bla bla bla, det er nok helt korrekt, det var en tid uten mobiltelefon for mange, og tiden har forandret seg. Det må vi bare akseptere!
Vær tydelig på at det er lov å feile
Ikke bli sur om de feiler
Bry deg, og vær der når det er behov
Møter du barna dine med å bli sur om de har gjort noe feil, vil de droppe å fortelle deg noe neste gang
De trenger space fra oss
Hold dere på avstand, men samtidig vær close nok
Det er godt å ha en skulder å hvile seg på
Ikke tenk at barna er eldre enn de er
Jeg hører ofte foreldre si at nå som barna er så store, og klarer seg selv så går hverdagen mer på skinner for alle. Det er ikke sikkert de er “der” selv om alderen sier noe helt annet. BArna er på forskjellige stadige, og alle kan ikke tas med i samme kam:)
En ungdom står i et valg allerede når de står opp, hva skal de ha på seg. Hvordan skal de ha håret, hvordan skal de sminke seg osv. Det er valg som må tas, for tiden stopper ikke. De må rekke skole, innimellom her må de avtale hvor og når de skal møte vennene sine. Vi ser daglig mange elever løpe til bussen, de rekker den så vidt. For de må bare noe, eller har glemt noe. Forsøk å bidra til å gi de et godt system som fungerer.
Har du gitt de en god oppvekst fra bunnen av, så vil tenårene gå veldig fint. Da vil de blir enklere for dere alle. Det er lov å blåse ut for oss foreldre og. Vi er bare mennesker:) Det å ha et godt bånd til de, gjør alt så mye enklere. Ikke la de går der og surre med sitt uten at du vet hva som foregår osv.
Vi mennesker er ulike, vi foreldre er ulike, og tenåringer i seg selv er nokså ulike fra hverandre. Det er klart at mange kan ha likhets trekk, derfor er det vanskelig å lage en fasit til foreldre. Det å ha en “kjøreplan” i bunnen her kan være greit for deg. Det vil gi deg en liten pekepinn samt noen gode tips på veien. Vi er mange foreldre som mener mye forskjellig, men vi bør ha en ting til felles og det er at vi ønsker våre barn alt det beste. Vi ønsker en smidig og fin dag, og krangling det er noe vi prøver å unngå.
En tenåring er full av hormoner, og det skjer mye i kroppen som kan gi utfall på en eller annen måte. De er ungdommer som forsøker å finne seg en plass, og er på vei i full fart inn mot de voksne rekker, samtidig som mange forsøker å holde seg igjen som barn. Jeg for min del synes det er flott at de er barn som lenge som mulig, de trenger ikke jage etter det å være eldre enn de er. Noen er sene i utviklingen, mens andre er ferdig utviklet i ung alder.
Som foreldre støtter vi de uansett hvilken vei de tar. Om de skifter kjønn, er homofil eller tar andre grep som trenger støtte. Det å ha en god og trygg grobunn er viktig for at tenåringslivet skal bli så bra som mulig. Det er mange valg de står i hver eneste dag, og de trenger gode råd fra oss foreldre. Det er mange ungdommer som viser tydelig at de ikke ønsker så mange råd fra oss voksne, men tro meg det de gjør egentlig det. Her er det viktig å trå noe varsomt. Det å tro at vi er mye bedre enn de osv, er bare å legge vekk.
Det å tenke at våre ungdommer skal oppdras slik som vi ble, er ingen god tanke. For det første er vi ikke lenger i 1970, men i 2020. Det er mye som har forandret seg, og det gjelder å følge med i utviklingen. Det er mange foreldre jeg hører si…..Sånn var det ikke da vi var små…bla bla bla, det er nok helt korrekt, det var en tid uten mobiltelefon for mange, og tiden har forandret seg. Det må vi bare akseptere!
Vær tydelig på at det er lov å feile
Ikke bli sur om de feiler
Bry deg, og vær der når det er behov
Møter du barna dine med å bli sur om de har gjort noe feil, vil de droppe å fortelle deg noe neste gang
De trenger space fra oss
Hold dere på avstand, men samtidig vær close nok
Det er godt å ha en skulder å hvile seg på
Ikke tenk at barna er eldre enn de er
Jeg hører ofte foreldre si at nå som barna er så store, og klarer seg selv så går hverdagen mer på skinner for alle. Det er ikke sikkert de er “der” selv om alderen sier noe helt annet. BArna er på forskjellige stadige, og alle kan ikke tas med i samme kam:)
En ungdom står i et valg allerede når de står opp, hva skal de ha på seg. Hvordan skal de ha håret, hvordan skal de sminke seg osv. Det er valg som må tas, for tiden stopper ikke. De må rekke skole, innimellom her må de avtale hvor og når de skal møte vennene sine. Vi ser daglig mange elever løpe til bussen, de rekker den så vidt. For de må bare noe, eller har glemt noe. Forsøk å bidra til å gi de et godt system som fungerer.
Har du gitt de en god oppvekst fra bunnen av, så vil tenårene gå veldig fint. Da vil de blir enklere for dere alle. Det er lov å blåse ut for oss foreldre og. Vi er bare mennesker:) Det å ha et godt bånd til de, gjør alt så mye enklere. Ikke la de går der og surre med sitt uten at du vet hva som foregår osv.
