Vi går inn i en tid hvor det gis mange gaver, det er pakke kalender, advent kalender, og til syvende og sist julegaver så det holder. I mange hjem er det ofte en haug med gaver som skal dles ut, og barna mister helt oversikten over hvem som har gitt hva. Barna blir stive i øynene, og blir helt paniske. De får ikke åpnet den neste gaven raskt nok. Er det slik vi ønsker å ha det? Jeg tenker vi foreldre er nødt for å gjøre en jobb innenfor dette feltet.
Det å viste takknemlighet nesten uansett er ikke noe som kommer av seg selv. Det må læres, vi foreldre må fore de små barna våre med takknemlighet. om de får noe som kanskje ikke er topp 10, så er det noen som har brukt tid på å kjøpe dette, de har brukt penger og gledet seg til å gi denne gavne til barna våre.
Mange barn viser en likegyldighet over gaver de får. Og viser det kanskje tydelig. Det mange foreldre gjør er å gi det bensin på bålet som det heter. De forer opp under og sier kanskje at dette ikke var noe bra osv. Og at de heller kan dra ut å kjøpe noe annet. Er det en riktig måte å gjøre dette på. Nei mener jeg. Skal vi foreldre alltid stå på pletten og “fange” de opp hele tiden vil oppdragelsen skli ut i en dårlig tenåringsperiode.
I denne tiden vi nå går inn, er det mye å glede seg til på mange måter, og vi må ta godt vare på den tiden vi har:) Denne dagen vil vi aldri få igjen!
Nå skal det henges opp sjokoladekalender, samt pakkekalender. Det er noe spesielt med 1.desember. Det er en dag barna ser frem i mot, og den spenningen er stor stas. Det kribler i hele mage regionen for å si det på en god måte 🙂
Ha en rolig og avslappet dag
–tenaaringspappa–
Absolutt! Takknemlighet er så utrolig viktig. Og jeg er overbevist om at der må det startes tidlig, og vi foreldre må være forbilder. Det er ikke mulig å ” fake” den store følelsen, det er så mye som henger sammen her. Det er veldig godt å se når ungene responderer slik vi ønsker, og at de faktisk allerde som barn blir vant med å kjenne på at å gi er bedre enn å få.. Det er en egen lykkerus i magen, for når man ser det glitrer i øynene i forhåpning om at vedkommende blir glad over å få en hilsen ment fra hjertet. Ungene mine må jeg rett og slett bare skryte av, er vel kanskje ikke rett å si sånt, men rett og slett er jeg stolt av de, for å se hvilken innsats de har ” på veien i tankene de har, planlegging av hva som kan glede den andre best, uten å tenke på hva de selv ønsker seg,” men at de tenker på personen som skal få gaven, føler og ønsker seg. Om det så bare er et kort, med en hyggelig tekst, er viktig.. Og at det er tankene bak som teller. Det kan vi selv kjenne på.. om det å få en gave fra barnet sitt, bare er en stein, funnet langs veien, puttet i lomma og se den gleden det lille barnet har, når de kan gi deg noe.. Ønsker alle en fin advents tid. Klem
God skrevet Heidi-Anitha 🙂 God adventstid til dere!