Vi noterer oss et 2020 som ingen kunne se for seg at skulle bli på denne måten. Vi ønsket hverandre godt nytt år, og tok steget inn i et nytt år. Det ingen kunne forespeile seg var at et virus skulle få hele vårt rike land til å stenge butikker, grenser, skoler og egentlig de meste utenom matvarebutikker. 12.mars ble starten på et mareritt vil mange betegne det som. Dette året vil gå rett i historiebøkene. Det vil våre etterkommere kunne lese om i skolepensum når det er klart.
Her vil de kunne lese om en mann som spise flaggermus, ble syk, fikk virus som senere spredde seg over hele verden. Det drepte mange mennesker, og en hel verden måtte stenge ned. De vil se på denne tiden som i gamle dager, og det er nok sant når de går på skole:) Det vil oppleves som helt uvirkelig denne perioden vi nå er inne i, og de kan nok ikke forestille seg hvor forferdelig dette var for oss. Vi som nå opplever den tunge tiden, synes dette er helt tragisk.
Alle vil tilbake til det normale, vi vil kunne klemme familie, venner og de som måtte trenge en god klem. Det å håndhilse på nye mennesker er helt fjernt for øyeblikket, men noe som var helt vanlig for kun få måneder siden. Det begynner å bli slitsomt å være med på dette. Ingen av oss ønsker å leve slik, og vi er så lei! Det finnes ingen mennesker som synes dette er en fin måte å leve på.
Det er mange som sliter med ensomhet, de er bekymret, det eneste de strekker seg etter er lyset der fremme. Det kom nærmere før sommeren, men mørketiden kom tidligere i år enn den pleier. Nå må det snart snu, eller blir jeg svært bekymret for ungdom som sliter hver eneste dag. Det er tungt å være ungdom nå om dagen. Det å henge med venner, være en vennegjeng som drar på fritidsklubben, og ellers er sammen mye. De kan ikke det nå, og flere utvikler en stor grad av redsel.
Det er mange som har fått smitten på nært hold, de har kanskje mistet sin kjære bestemor eller bestefar som de har mye kontakt med. De som var en stor trygghet for de. Tok de med i butikken å kjøpte is. Det er smerte å miste noen vi er glad i, og vi håper på bedring innen nær fremtid. Om dette haler ut i flere måneder til, så vil flere mennesker velge å avslutte sitt eget liv, for de orker ikke mer. Det å leve med psykiske plager er en ting, noe som forverres under pandemien.
Hadde denne pandemien kommet på 80´ tallet hadde det vært mørkere, for vi har ihvertfall mobiltelefonene å holde i. Der er hele verden for ungdom, og mange av oss voksne. Vi går ikke mange meterne uten denne med oss. Om du gjør det, vil det føles som nakenhet!
Men det veldig mange utvikler er en vane, for nå har vi hatt det slik i 9 måneder. Noe bedring var det, før det igjen stengte ned og bølge nr 2 kom over oss.Et tips til deg som kjenner til noen som har det tungt nå er å snakke mye, forsøk å finne små gleder og strekke seg etter. Det å ha noe positive ting i løpet av en dag er med på å finne en slags ro.
Meld også i fra om du er bekymret for noen du ser er mye alene, og som ikke helt takler ensomheten.
Ha en flott advent videre 🙂
–tenaaringspappa–
