Tenåringspappa En far med stort hjerte

Tiden har forandret seg mye, og ungdommen i dag er langt fra den samme som ungdommen for noen tiår siden. Men hvordan er de egentlig forskjellige? Er dagens ungdom mer eller mindre “voksne” enn før, og hva har endret seg i hvordan de lever livene sine?

En av de mest åpenbare forskjellene er hvordan teknologien har formet ungdommens hverdag. For noen tiår siden var ungdommer mer ute og fysisk aktive, kanskje satt de sammen med vennene sine på en benk eller hang rundt et torg. Nå ser vi at mange ungdommer er mer opptatt av skjermer enn fysiske møter. Mobiltelefoner, dataspill og sosiale medier har blitt en naturlig del av deres liv. Dette gir både nye muligheter for å være sosial og lære, men kan også føre til mer skjermtid og mindre fysisk aktivitet.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Før var det kanskje mer fokus på aktiviteter som idrett, kino, konserter eller rett og slett å henge ut med venner på gaten. I dag er mye av fritiden digitalisert – mange ungdommer bruker tid på å streame filmer, følge influenser eller delta i online spill. Samtidig ser vi også at det er en økende interesse for fitness, velvære og personlig utvikling blant ungdom i dag, noe som kanskje ikke var like utbredt for noen tiår siden.

Det er en klar forskjell i hvordan dagens ungdom ser på mange viktige temaer som klima, likestilling og mental helse. Dagens unge har en langt mer åpen og progressiv holdning til saker som miljø, rettferdighet og mangfold. De har ofte et mer globalt perspektiv, takket være den umiddelbare tilgangen på informasjon fra hele verden. For ungdom før i tiden var mange av disse temaene kanskje ikke like i fokus, og de hadde færre verktøy for å engasjere seg i slike spørsmål på samme måte.

En annen stor forskjell er hvordan ungdommer forholder seg til ansvar og uavhengighet. I tidligere generasjoner var ungdommer ofte “voksne” i en mye tidligere alder, både på grunn av økonomiske behov og et mer tradisjonelt syn på familie- og arbeidsliv. Mange unge måtte tidlig ut i arbeid, hjelpe til hjemme, eller ta ansvar på andre måter. I dag er ungdom ofte lengre i utdanning, med større muligheter og flere valgmuligheter. Dette kan gi mer tid til å utvikle seg, men også mer press og forventninger om å prestere på skolen, i idretten eller i sosiale medier.

Hva ungdommen er opptatt av, har også endret seg. Musikk, film, mote og trender skifter raskt, men teknologien gjør at vi har tilgang til alt på et øyeblikk. I tidligere generasjoner kunne man bli mer knyttet til en bestemt subkultur eller trend, fordi informasjonen var mer lokal eller begrenset. Nå kan ungdom verden over følge samme artister, spille de samme spillene og dele de samme memes på tvers av landegrenser, og dermed skape et mer globalisert fellesskap.

Så, er dagens ungdom annerledes enn før? Absolutt, men det er viktig å huske på at mange av forskjellene bare er et resultat av tidens utvikling. Ungdom har alltid vært i en fase med utforsking og selvoppdagelse, og de har alltid vært påvirket av samfunnet rundt dem. Mens dagens ungdom har nye utfordringer, har de også nye muligheter. Teknologi kan skape en større avstand mellom mennesker, men den kan også bringe dem sammen på måter som var utopiske for bare noen år siden. Det er en spennende tid å være ungdom i dag – og selv om verden har forandret seg, er ungdommens drømmer, håp og livskraft fortsatt de samme.

–Tenaaringspappa–

Hva skjer egentlig i gatene våre om dagen? Hvis du har vært ute og gått de siste ukene, har du kanskje lagt merke til en ny «folkeforførende» trend – nemlig sparkesykler OVERALT. Det er som om de har hatt et møte med skjebnen og bestemt seg for å invadere bybildet. Det er ikke bare én eller to sparkesykler du ser når du krysser gata. Nei, de er der! Overalt. I veikanten. På fortauet. I krysset. På trappa til butikken. De står kanskje til og med i din egen oppkjørsel og stirrer på deg som en gjeng kritiske nisser.

Jeg mener, det er som om de har fått en egen vilje. Plutselig er de ikke bare transportmidler, de er en del av byens naturlige habitat. Skal du på et møte? Her står det en sparkesykkel. Skal du kjøpe melk? Der er den – en sparkesykkel som enten står som en stolpe i veien, eller som et uheldig monument av andres mangel på parkeringsevne. Og du har ingen anelse om hvordan du skal få tak i den, for å låse den opp må du ha den magiske appen, som *selvfølgelig* ikke virker den ene gangen du virkelig trenger den.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Og vet du hva det verste er? De har ikke bare overtatt fortauene, de har funnet sin plass i verdens mest romantiske settinger. Har du noen gang sett et par prøve å ta en fin selfie foran solnedgangen, mens en sparkesykkel skraper mot foten deres? Det er som en dårlig utgave av en romantisk film, der ingen av hovedpersonene kan finne en skygge av plass til å kose seg uten å bli overkjørt av en elektrisk vits som ruller avgårde.

Jeg prøvde å ta en tur med en sparkesykkel for å se hva all hypen handler om. “En ny, morsom måte å komme seg rundt på!” tenkte jeg. 30 sekunder senere var jeg på vei til å gjøre en hjulvisp og bekjempe min egen balanse, mens jeg så folk på fortauet kaste meg skeptiske blikk. Jeg kan nå bekrefte at sparkesykkelens «frihet» er ganske heftig, men kanskje ikke for folk som har glemt hvordan de står på to ben.

Men la oss ikke være for harde. Vi må innrømme én ting: sparkesykler er kanskje ikke verdens beste transportmiddel, men de har definitivt skapt et nytt sosialt spill – det er nå en nasjonal sport å finne ut hvor mange sparkesykler du kan balansere på én fot før du trår på en!

Så neste gang du er ute og går, og ser en sparkesykkel som står der og venter på deg, gi den en liten klapp på ryggen. Den er tross alt med på å gjøre bybildet mer… interessant. Og husk – det er ikke en bykrise, det er bare en sparkesykkel-apokalypse.

–tenaaringspappa–

Det er fredag ettermiddag. Klokken nærmer seg 16:00, og det er som om hele universet samarbeider for å få deg til å føle at *det er nå* – det er helg! Den magiske, uforklarlige følelsen av frihet som skyller over deg. Du kjenner hvordan skuldrene sakte, men sikkert begynner å falle ned fra hodet, og du begynner å puste som om du nettopp har fått ditt eget personlige rom i et ferieparadis.

Først – den episke transporten hjem. Vanligvis er du den som står og gruer deg til å vente på kollektivtrafikken eller sittende fast i trafikken, men akkurat nå? Helt greit. Du har allerede begynt å tenke på helgens potensielle festligheter (eller kanskje bare sofaen, men det er jo en fest i seg selv). Du er i ferd med å gjøre noe som folk på mandager bare kan drømme om: å være fullstendig *offisielt* fraværende fra alt arbeid og ansvar. Så kommer du hjem, og der står det – du står ansikt til ansikt med din beste venn: sofaen.

Jeg sier det: Det er noe magisk med helgen. Alle de små tingene som føles som store triumfer. Å endelig ha tid til å spise middag kl. 18 uten at du føler at du burde være på et Zoom-møte samtidig. Å faktisk kunne se på en hel episode av *serien du har hatt på listen i årevis*, og ikke bare på 20 minutter før du stuper i seng, helt utmattet og uten å skjønne hvordan du havnet på et annet Netflix-program.

Og selvfølgelig – helgen er den tiden på året da man egentlig *har tid* til å gjøre alle de små husarbeidene som hoper seg opp hele uken. Eller, hvis vi skal være helt ærlige, den tiden hvor man gir seg selv en helg med å “tenke på det” og lar vasketøymaskinen vente enda en dag til. (Som om klærne skulle bli mindre skitne med tiden, eller hva?)

Så er det det fantastiske øyeblikket hvor du innser at helgen har kommet og du *må* gjøre noe. Du får en følelse av at du skal være produktiv og “nytte helgen på best mulige måte”. Men, det blir gjerne med tanken. For så snart du har valgt ut det perfekte helgeprosjektet, er du tilbake i sengen med en kopp kaffe (eller kanskje en pizza, ingen dømming her), og der går du inn i den velkjente “skal bare hvile litt”-modusen. Og *boom*, plutselig er det søndag kveld, og du har ikke gjort annet enn å spise snacks og fullføre 14 episoder av den der serien på Netflix som alle snakker om.

Og hvem kan klandre oss? Det er helg! Det er den eneste tiden i uka vi har lov til å være sløve, kose oss, og rett og slett gjøre ingenting uten dårlig samvittighet.

Så, til alle som står og ser frem til helgen – gratulerer! Vi har gjort det! Vi har overlevd en hel uke med møter, deadlines og uendelige “Kaffe?”-beskjeder fra kolleger. Nå er det på tide å sette på joggebuksene, trekke for gardinene, og feire helgens ankomst på den eneste måten vi virkelig kan: med en stor dose komfort og null krav.

God helg, alle sammen – og husk: ingen bør føle at de må gjøre noe som helst! 😴🍕🎬

Har du noen gang stoppet opp og tenkt på hvor lite som skal til for å gjøre en annen persons dag litt bedre? Det kan være så enkelt som å møte noens blikk og gi et lite smil. Ja, et smil. Den lille, undervurderte magiske handlingen som kan snu hele stemningen, både for deg og den andre.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Tenk deg: Du står på vei til jobb, ser litt trøtt ut, kanskje litt utmattet, men så… en person på vei motsatt vei møter blikket ditt, og smiler. Ikke et svulstig, ekkelt smil som virker påtatt, men et ekte, vennlig smil – som om de rett og slett har lyst til å dele litt glede. Og vips! Hele dagen din føles litt lettere, og kanskje du til og med trekker på smilebåndet selv om du egentlig hadde tenkt å rynke pannen.

Et smil er et lite signal til verden om at vi er sammen om å gjøre denne dagen litt bedre. Det er som å sende en liten usynlig «high-five» til folk vi møter på vår vei. Du trenger ikke å kjenne noen for å smile til dem. Det er gratis, raskt og kan gjøre en forskjell. Og er det ikke litt fint å tenke på at du kan spre litt lys bare ved å bruke ansiktsmusklene dine?

Og hva skjer når du smiler til noen? De fleste smiler tilbake, enten de vil eller ikke. Smil er smittsomme, og plutselig er hele verden et litt vennligere sted. Det er som en usynlig, positiv bølge som kan gå fra en person til en annen, og før du vet ordet av det, har en hel gjeng med mennesker gått rundt og delt ut små doser lykke. Det er som å være en superhelt uten kappe – bare ved å bruke ansiktet ditt.

Det er jo heller ikke bare andre som nyter et smil. Forskning viser faktisk at når vi smiler, frigjør hjernen vår endorfiner, som får oss til å føle oss gladere. Ja, det er faktisk vitenskapelig bevist at smilet ditt kan være det som gir deg et lite energiboost, selv om du står fast i trafikken eller prøver å finne parkeringsplassen på en lørdag ettermiddag.

Så neste gang du er ute og går, prøv å smile til noen – enten det er til folk på vei til jobb, en butikkansatt, eller til en fremmed på bussen. Du vet aldri hva folk går gjennom, og kanskje ditt lille smil er akkurat det som får noen til å føle seg sett, forstått og litt mindre alene.

Smil, folkens! Det koster ingenting, og gjør verden til et litt lysere sted. Og hvem vet? Kanskje det blir smil tilbake fra folk som du ikke engang har møtt før. Smil til hverandre, det gjør dagen fin. 😄🌟

I dag er det fredag, noe som gir ekstra energi!

Ønsker deg en superfin fredag 🙂

–tenaaringspappa–

Ok, la oss være ærlige. Vinteren er som den den irriterende personen som alltid kommer for tidlig til festene og stjeler all oppmerksomheten. Først er det bare kaldt, deretter er det glatt, og plutselig er det mørkt klokka tre på ettermiddagen. Men vet du hva? Vi kan ikke gi opp helt enda. Vi må finne de små, fine tingene i vintermørket – for de er der, og de kan være magiske. (Men først må vi finne ut hvordan vi kan få på oss de elendige vinterklærne uten å miste et lem i prosessen. Det er viktig.)

La oss begynne med snøen. Ja, snøen. Den ser fantastisk ut på bilder, men ikke la deg lure. Når du først er ute i den, virker det som om du er med i et ekstremt vinter-ekspedisjonsshow. Men… det er noe magisk ved å gå i snøen som knaser under føttene. Det er som et lydspor for livet, og plutselig føler du deg som en karakter i en Disney-film – minus dyrene som synger med deg, og minus varmen. Men det er jo noe, ikke sant?

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Og så er det alle de koselige tingene vinteren gir oss. Du vet, som å være inne og lage en kopp kakao med marshmallows som aldri slutter å smelte (og blir mer som en slags varm sjokoladesuppe etter hvert, men hvem bryr seg?). Eller å ha den unnskyldningen om at du bare “må” ligge på sofaen under et teppe i tre timer fordi… ja, det er vinter, folkens. Naturen er imot oss, vi må hvile!

Og kan vi snakke litt om vinterklær? Ja, det er tungt og trangt, men tenk på det som et personlig styrketreningsprogram. Hvem trenger å gå på treningsstudio når du kan få biceps av å dra på deg en vinterjakke som er større enn leiligheten din? Det er en form for kroppsøving, faktisk. De som sier at de ikke liker vinteren, har trolig ikke oppdaget den skjulte treningseffekten av å ha på seg tre lag med ull, to par sokker, og sko som kunne vært brukt som en støtfanger på en bil.

Og vi må jo ikke glemme vinterens fantastiske aktivitetstilbud! Hva er vel bedre enn å gå på ski og plutselig få følelsen av å være en profesjonell, før du plutselig mister balansen og skjønner at du bare er en profesjonell i å falle? Men hei, det gir oss noe å le av når vi kommer inn igjen til varme og kos, så det er jo en slags vinn-vinn.

Så ja, vinteren kan være hard. Det er kaldt, glatt, og kluten på hodet ditt blir alltid ute av kontroll når du prøver å gå med lue. Men folkens, dette er også sesongen for de myke, varme følelsene. Det er når du kan kose deg med varme drikker, putte på deg ullsokker og dra ut på jakt etter den perfekte Instagram-bildet hvor du ser ut som en snøfnugg-gud. (Men ikke legg ut bilder før du har fått av deg det 17. laget med klær, for da ser du ut som en ballong.)

Så la oss omfavne vinteren med et smil, og kanskje et ekstra lag med klær. Det er noe vakkert med å kjenne kulda på nesen og vite at du har all den varmen og hyggen som følger med – hvis du bare klarer å finne den under de ti lagene med jakker.

Vinteren setter inn, og vi setter kurs mot en koselig, lun tid.

–tenaaringspappa–

La oss snakke om det amerikanske presidentvalget. Jeg mener, hvis du ikke har fått med deg dramaet, hvor har du vært? Under en stein? I et rom fullt av brune bønner? For vi lever jo i en tid hvor presidentvalg er den nyeste episoden av “Keeping Up with the Kardashians” – bare at Kardashian-familien faktisk har bedre økonomi, og kanskje mer diplomatiske ferdigheter.

I år har vi alt: Kandidater som lover oss gull og grønne skoger, men som ser ut som de nettopp har blitt hentet ut av en sitcom om 90-tallet. Og hva er det egentlig med det amerikanske valgsystemet? I Norge har vi et valg hvert fjerde år, og det er vanligvis relativt rolig – litt valgvake, noen 4-5 timer med tv-sendinger og så en god middag. I USA? Vel, der starter dramaet tre år før valget, og når selve valgdagen endelig kommer, føles det mer som en blanding av Super Bowl og en nasjonal krise.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Det er også noe med kampanjene. Jeg mener, uansett hvor du bor, får du reklamer som minner mer om politiske “infomercials” enn faktiske valgprogram. Du har de klassiske påstandene: “Min motstander er en stor dårlig menneske”, og “Jeg er den eneste som kan redde Amerika!” – alt i en dramatisk tone som får det til å høres ut som om de skal redde planeten fra en meteoritt. Og vi kan ikke glemme TV-debattene – de er som en stor, nasjonal bakeoff, hvor alle må vise at de er den beste på å smøre et smil over sine politiske feiltrinn.

Så hvem er det som står i ringen? Vel, på den ene siden har vi en gammel venn fra forrige valg, som kanskje har glemt at han egentlig er pensjonert, men hei – det er tross alt valgår, og han har mye energi til å være 100% uforutsigbar. På den andre siden har vi noen som kanskje ikke engang er klar over at de stiller til valg, men likevel er her, godt pakket inn i en kokong av “løsninger” som lyder som de er laget av en tilfeldig generator for politiske løfter.

Og stemmesystemet! Det er nesten som en sjakkspill med 3 millioner regler og en dommer som muligens er full. “Ja, vi teller stemmene på en helt ny måte i år!” sier de, og vi står igjen og tenker: “Er det ingen som kan sende noen til et valglokal som faktisk forstår matte?”

Men la oss være ærlige: USA er i det minste underholdende. Det er alltid noe som får oss til å heve øyenbrynene og spørre oss selv: “Er dette virkelig virkeligheten?” Og ja, det er det.

Så mens vi i andre deler av verden rister på hodet og prøver å forstå logikken bak “valgcollege” (som høres ut som en mystisk seanse mer enn en politisk prosess), kan vi bare lene oss tilbake, spise chips, og vente på neste episoder av “Amerikas Høyeste Embete: The Sequel.” Godt valg, USA!

Nå ser det forresten ut til at Trump er vinner, så da får vi bare hvordan dette går 🙂

–tenaaringspappa–

De som har hund forstår det: hunder er ikke bare kjæledyr, de er også de beste medisinene vi noen gang kunne fått – og kanskje burde de til og med vært på blå resept. Livet med en hund gir en egen trygghet, glede, og tilhørighet som er vanskelig å sette ord på. For meg er hunden en av de viktigste delene av hverdagen.

Hunden møter oss alltid i døra, uansett hvor dårlig dagen har vært, med logrende hale og ekte glede. Den viser omsorg når vi er slitne eller lei oss, og har en egen evne til å merke når vi trenger litt ekstra kjærlighet. Bare å se hunden hoppe rundt, full av energi og entusiasme for de små tingene i livet, kan lyse opp en ellers grå dag. Det er nesten umulig å være nedstemt lenge når man har en firbeint venn som alltid er der med et vennlig blikk.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Dessuten får hunden oss ut og i bevegelse, selv når vi ikke har lyst. Hunder må luftes, og turene i parken eller skogen gir frisk luft, mosjon og ofte møter med andre hundeeiere, noe som kan bidra til sosialt fellesskap. For mange er disse turene et lyspunkt i hverdagen, en pause fra kjas og mas der vi bare kan være til stede i øyeblikket.

Vi snakker ofte om viktigheten av mental helse, men hunder gir en type støtte og ro som få andre kan. Forskning viser faktisk at å ha en hund kan redusere stress, senke blodtrykket og minske risikoen for hjertesykdom. For noen av oss er hunden en støtte gjennom krevende perioder, en konstant venn som aldri dømmer, og som alltid viser oss uforbeholden kjærlighet.

Så kanskje er det ikke så rart å mene at hunden burde vært på blå resept. En hund kan være akkurat den medisinen vi trenger – et daglig løft som gir oss både fysisk og mental helse i hverdagen. Kanskje det er derfor hundeeiere ofte sier at de ikke kan forestille seg livet uten.

En ting er sikkert: livet med hund er en gave, og hver dag med dem gjør oss rikere på alle måter som betyr noe.

–tenaaringspappa–

Kjære alle små og store familiemedlemmer,

Vi må snakke om noe viktig. Et tabubelagt, men livsnødvendig tema. Et tema som vekker både sterke følelser og sterke lukter. Jeg snakker selvsagt om toalettfreden, den skjøre tiden der pappa prøver å gjøre sitt innerste beste – i sitt aller innerste rom – uten forstyrrelser.

La oss starte med fakta: Når pappa sier han “må på do”, betyr det ikke at han skal kjøre en 3-minutters pitstop. Nei, nei, nei. Dette er hans egenversjon av en ferie på Bahamas, en mental pause, et dypt pust i livet. Dessverre skjer det altfor ofte at denne idylliske reisen avbrytes. Her er noen klassiske scenarier fra dofronten:

1. Dørklinka glir ned, og der står en smårolling og vifter med en tegning:

“Se hva jeg tegnet, pappa!” Det er en tegning av… nettopp, en do. Ironisk nok vil pappa nå gjerne lukke den virkelige døra igjen, men smårollingen står der som en sulten paparazzi. Kunst må jo deles, men kan den kanskje vente?

2. Den store filosofiske samtalen starter:

Hvem visste at akkurat når pappa setter seg ned, begynner barn å reflektere over universets mysterier? “Hvor kommer egentlig bæsj fra, pappa?” Ja, hvor skal man begynne. Spesielt når man allerede er i full gang med en praktisk demonstrasjon.

3. Kjæledyret som føler seg sviktet:

Katten skraper på døra og sender blikket som sier “Jeg trodde vi delte alt sammen.” Kanskje du trodde feil, kjære katt. “No animals allowed” burde stå på do-døra med store bokstaver.

4. Den merkelige do-timingen:

Akkurat når du endelig setter deg til rette, er det alltid noen som roper “Pappa! Det haster!”. Hva haster? Et sårt behov for klistremerker, en umiddelbar krangel om en leke, eller det faktum at fjernkontrollen ligger på feil bord. Har det virkelig aldri vært et større kriseopplegg enn akkurat da?

Så hva skal til for at pappa kan få bæsje i fred? En kort, fredelig tid der han kan senke skuldrene uten frykt for avbrytelser? Tenk på det som en nasjonal dugnad. Hvis vi alle jobber sammen, kan pappa kanskje få sine magiske minutter. Helt alene. Tidenes små “ferier” på do, hvor han kan lese sportsnyheter eller scrolle på mobilen uten å svare på 200 spørsmål.

Så, kjære alle – når pappa sier han “må på do,” la oss gjøre vårt for at han kan nyte sitt “toalett-spa.” Lukk døra, gi ham ro, og la pappa være i fred. La han gå inn som en vanlig mann og komme ut som den superpappaen han er.

-tenaaringspappa-

Ah, mandag, der duften av “ny uke, nye muligheter” ligger tungt i lufta, selv om virkeligheten stort sett lukter kaffe, sliten entusiasme, og en hint av ren overlevelse.

La oss være ærlige: Ny uke, nye muligheter? Det høres jo flott ut i teorien. Vi våkner opp med en slags optimisme, kanskje til og med et par hårete mål: Trene hver dag! Meal prep for hele uka! Null sukker og masse vann! Men sannheten? Vel, i løpet av mandagens første ti minutter innser vi at det blir “samme uke, nye sjokolademuligheter.”

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

På søndag kveld er vi ofte fulle av store planer for mandagen – kanskje tenker vi til og med: «I morgen starter jeg livet mitt på nytt!» Så våkner vi mandag morgen, og livets realiteter treffer som en murvegg: Alle klærne er i skittentøyet, kaffemaskinen virker ikke som den skal, og ikke én muskel i kroppen ønsker å samarbeide. Men hey – muligheter! Kanskje muligheten til å finne et rent par sokker?

Og så kommer vi oss ut døra, noe som i seg selv føles som en heroisk innsats. På jobb eller skole prøver vi å late som om vi er klare for alt – men innerst inne teller vi ned til neste fredag. Å møte mandag med et smil er omtrent som å møte en vill bjørn med en salatblad: modig, men i praksis helt meningsløst.

Så hva betyr egentlig “Ny uke, nye muligheter” på mandag? Kanskje bare dette: en ny sjanse til å sette på alarmen for tidlig, en ny sjanse til å drømme om lunsj klokka 09:30, og en ny mulighet til å innse at denne uka også blir et sjokolade-maraton.

Så la oss ta en skål (av kaffe) for mandag – vi vet aldri helt hva vi går til, men en ting er sikkert: Vi møtes neste mandag, samme tid, samme kaos!

–tenaaringspappa–

I Norge ser vi i dag en dyster utvikling i mange kommuner. Skoler må kutte i tilbudet, sykehjem har ikke nok ansatte, og grunnleggende tjenester kuttes eller forringes. Samtidig ser vi at staten sender store summer ut av landet hvert år – hele 60-70 milliarder kroner i bistand og støtte. Dette får oss til å stille et viktig spørsmål: Hvorfor prioriterer vi å hjelpe andre land når vi sliter med å ta vare på våre egne?

Det er ingen tvil om at Norge er et rikt land. Vi har en lang tradisjon for å hjelpe dem som er mindre heldig stilt enn oss, og det er i utgangspunktet en fin verdi å holde fast ved. Men når vi nå ser at kommunene må kutte i så fundamentale tilbud som helse og utdanning, kan det hende tiden er inne for å spørre om vi bør omprioritere – i hvert fall delvis.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Bistand til utlandet er viktig for mange, men det bør også være lov å påpeke at det ikke bør gå på bekostning av et fungerende velferdssystem i Norge. I dag ser vi at mange kommuner sliter med å få endene til å møtes. Sykehjem mangler ressurser, lærere blir overbelastet, og eldre opplever dårligere omsorg. Spørsmålet er derfor: Kan vi opprettholde en balanse som både ivaretar Norges egen befolkning og internasjonale forpliktelser?

Det handler ikke om å velge mellom “oss” og “dem”, men om å finne en rettferdig balanse. En balanse som gir oss muligheten til å sørge for gode tjenester her hjemme samtidig som vi tar ansvar for å bidra til utvikling og nødhjelp internasjonalt. Kanskje er det på tide med en debatt om hvordan vi bruker pengene våre, slik at vi sikrer at både våre egne og andres behov blir møtt på en bærekraftig måte.

Ønsker deg en flott helg!

–tenaaringspappa–