Tenåringspappa En far med stort hjerte

Kjære alle små og store familiemedlemmer,

Vi må snakke om noe viktig. Et tabubelagt, men livsnødvendig tema. Et tema som vekker både sterke følelser og sterke lukter. Jeg snakker selvsagt om toalettfreden, den skjøre tiden der pappa prøver å gjøre sitt innerste beste – i sitt aller innerste rom – uten forstyrrelser.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

La oss starte med fakta: Når pappa sier han “må på do”, betyr det ikke at han skal kjøre en 3-minutters pitstop. Nei, nei, nei. Dette er hans egenversjon av en ferie på Bahamas, en mental pause, et dypt pust i livet. Dessverre skjer det altfor ofte at denne idylliske reisen avbrytes. Her er noen klassiske scenarier fra dofronten:

1. Dørklinka glir ned, og der står en smårolling og vifter med en tegning:

“Se hva jeg tegnet, pappa!” Det er en tegning av… nettopp, en do. Ironisk nok vil pappa nå gjerne lukke den virkelige døra igjen, men smårollingen står der som en sulten paparazzi. Kunst må jo deles, men kan den kanskje vente?

2. Den store filosofiske samtalen starter:

Hvem visste at akkurat når pappa setter seg ned, begynner barn å reflektere over universets mysterier? “Hvor kommer egentlig bæsj fra, pappa?” Ja, hvor skal man begynne. Spesielt når man allerede er i full gang med en praktisk demonstrasjon.

3. Kjæledyret som føler seg sviktet:

Katten skraper på døra og sender blikket som sier “Jeg trodde vi delte alt sammen.” Kanskje du trodde feil, kjære katt. “No animals allowed” burde stå på do-døra med store bokstaver.

4. Den merkelige do-timingen:

Akkurat når du endelig setter deg til rette, er det alltid noen som roper “Pappa! Det haster!”. Hva haster? Et sårt behov for klistremerker, en umiddelbar krangel om en leke, eller det faktum at fjernkontrollen ligger på feil bord. Har det virkelig aldri vært et større kriseopplegg enn akkurat da?

Så hva skal til for at pappa kan få bæsje i fred? En kort, fredelig tid der han kan senke skuldrene uten frykt for avbrytelser? Tenk på det som en nasjonal dugnad. Hvis vi alle jobber sammen, kan pappa kanskje få sine magiske minutter. Helt alene. Tidenes små “ferier” på do, hvor han kan lese sportsnyheter eller scrolle på mobilen uten å svare på 200 spørsmål.

Så, kjære alle – når pappa sier han “må på do,” la oss gjøre vårt for at han kan nyte sitt “toalett-spa.” Lukk døra, gi ham ro, og la pappa være i fred. La han gå inn som en vanlig mann og komme ut som den superpappaen han er.

-tenaaringspappa-

Ah, mandag, der duften av “ny uke, nye muligheter” ligger tungt i lufta, selv om virkeligheten stort sett lukter kaffe, sliten entusiasme, og en hint av ren overlevelse.

La oss være ærlige: Ny uke, nye muligheter? Det høres jo flott ut i teorien. Vi våkner opp med en slags optimisme, kanskje til og med et par hårete mål: Trene hver dag! Meal prep for hele uka! Null sukker og masse vann! Men sannheten? Vel, i løpet av mandagens første ti minutter innser vi at det blir “samme uke, nye sjokolademuligheter.”

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

På søndag kveld er vi ofte fulle av store planer for mandagen – kanskje tenker vi til og med: «I morgen starter jeg livet mitt på nytt!» Så våkner vi mandag morgen, og livets realiteter treffer som en murvegg: Alle klærne er i skittentøyet, kaffemaskinen virker ikke som den skal, og ikke én muskel i kroppen ønsker å samarbeide. Men hey – muligheter! Kanskje muligheten til å finne et rent par sokker?

Og så kommer vi oss ut døra, noe som i seg selv føles som en heroisk innsats. På jobb eller skole prøver vi å late som om vi er klare for alt – men innerst inne teller vi ned til neste fredag. Å møte mandag med et smil er omtrent som å møte en vill bjørn med en salatblad: modig, men i praksis helt meningsløst.

Så hva betyr egentlig “Ny uke, nye muligheter” på mandag? Kanskje bare dette: en ny sjanse til å sette på alarmen for tidlig, en ny sjanse til å drømme om lunsj klokka 09:30, og en ny mulighet til å innse at denne uka også blir et sjokolade-maraton.

Så la oss ta en skål (av kaffe) for mandag – vi vet aldri helt hva vi går til, men en ting er sikkert: Vi møtes neste mandag, samme tid, samme kaos!

–tenaaringspappa–

I Norge ser vi i dag en dyster utvikling i mange kommuner. Skoler må kutte i tilbudet, sykehjem har ikke nok ansatte, og grunnleggende tjenester kuttes eller forringes. Samtidig ser vi at staten sender store summer ut av landet hvert år – hele 60-70 milliarder kroner i bistand og støtte. Dette får oss til å stille et viktig spørsmål: Hvorfor prioriterer vi å hjelpe andre land når vi sliter med å ta vare på våre egne?

Det er ingen tvil om at Norge er et rikt land. Vi har en lang tradisjon for å hjelpe dem som er mindre heldig stilt enn oss, og det er i utgangspunktet en fin verdi å holde fast ved. Men når vi nå ser at kommunene må kutte i så fundamentale tilbud som helse og utdanning, kan det hende tiden er inne for å spørre om vi bør omprioritere – i hvert fall delvis.

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Bistand til utlandet er viktig for mange, men det bør også være lov å påpeke at det ikke bør gå på bekostning av et fungerende velferdssystem i Norge. I dag ser vi at mange kommuner sliter med å få endene til å møtes. Sykehjem mangler ressurser, lærere blir overbelastet, og eldre opplever dårligere omsorg. Spørsmålet er derfor: Kan vi opprettholde en balanse som både ivaretar Norges egen befolkning og internasjonale forpliktelser?

Det handler ikke om å velge mellom “oss” og “dem”, men om å finne en rettferdig balanse. En balanse som gir oss muligheten til å sørge for gode tjenester her hjemme samtidig som vi tar ansvar for å bidra til utvikling og nødhjelp internasjonalt. Kanskje er det på tide med en debatt om hvordan vi bruker pengene våre, slik at vi sikrer at både våre egne og andres behov blir møtt på en bærekraftig måte.

Ønsker deg en flott helg!

–tenaaringspappa–

Velkommen til den beste dagen i året! Det er den tiden da vi feirer alt som er skummelt, merkelig og, la oss være ærlige, litt komisk. I dag kan du kle deg ut som hva som helst – fra en zombie til en pizza! Fordi ingenting sier “skremmende” som å se ut som en matrett.

La oss snakke om kostymer. Noen går for den klassiske vampyren eller hekse-looken, mens andre går for noe litt mer… uventet. Har du lagt merke til at det alltid er én som dukker opp som “2020”? Ingen kan få deg til å skvette mer enn en person i joggebukser og munnbind som har glemt å barbere seg!

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Og godteri! Ah, godteri. Dagen der man kan gå fra dør til dør og høste sukker som om man er en moderne gruvearbeider. Bare husk å sjekke godteriet for “tricks” – som rosiner eller “sunnere alternativer.” Ingen vil være den som blir husket som “den som ga bort epler”!

La oss heller ikke glemme spøkelsene som henger i trærne. De henger der og ser på deg som om de vurderer om du fortjener godteri eller ikke. “Hmm, så du har valgt å gå med en bøtte i stedet for å kle deg ut? Ingen godteri til deg, lille venn!”

Og til slutt, en spesiell hilsen til alle foreldre der ute. I dag er det deres tid til å skinne – for å sjekke at barna ikke har samlet mer godteri enn de kan spise på en måned, og for å komme med de klassiske “ja, vi kan dele” og “det er vel ingen som spiser det der” kommentarene!

Så ha en fantastisk Halloween! Skrem litt, spis mye godteri og husk å fortelle deg selv at det er greit å spise sjokolade til frokost i dag. Det er tross alt en helligdag! 🎉🍬💀

–tenaaringspappa–

Her sitter jeg, med en kaffekopp i hånden og ser rundt på rommet som én gang var fullt av plakatkledde vegger, fargerik rot og lukten av… ja, det er kanskje like greit at vi ikke går inn på luktene. Barna har blitt store! Det vil si, de har (nesten) vokst ut av tenårene, men om du trodde det betydde at de nå er ryddige og voksne, kan du tro om igjen.

For det første – klærene. Hvor kom alle disse klærne fra? Og hvem går rundt med så mange svarte gensere? Plutselig er det klær overalt, bortsett fra i klesskapet, hvor de egentlig burde være. Men nei, de må jo ligge på gulvet – visstnok for “bedre tilgang.” Ah, den logikken.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Så har vi kjøkkenet. Jeg hadde en gang et kjøkken, tror jeg. Nå er det en slagmark fylt med rester av smoothieingredienser, proteinpulver og det uunngåelige beviset på at noen prøvde å lage pannekaker klokka 23. Hvorfor? Jeg aner ikke. Det ser ut som en tornado har passert, og selvfølgelig er det ingen som “så” den.

Men vi må jo gi dem litt ros også. For de begynner å få skikkelig gode samtaleemner! Fra å diskutere verdensproblemer (som hvorfor internettet deres er for treigt) til filosofiske spørsmål (som hvorfor vi egentlig har leggetider når de er voksne nå). Og plutselig sitter vi her og diskuterer økonomi og pensjonsordninger, og jeg tenker: Hvem er du, og hva gjorde du med ungen min?

Men på slutten av dagen er det faktisk rørende å se dem vokse opp. Bak all ironien, alle kommentarene og det stadige søvnmangelen, ser jeg voksne mennesker forme seg ut av kaoset. De får egne drømmer, meninger og viljer. De får egne liv, rett foran øynene på meg.

Så selv om jeg kanskje finner meg selv i å rydde litt mer, betale litt mer og sove litt mindre, kunne jeg faktisk ikke vært mer stolt.

Ha en trivelig onsdag!

–tenaaringspappa–

Ja, folkens, det er den tida på året igjen. Vi samles (hver for oss, i sofaen, lett forvirret) for å delta i det som kanskje er Norges minst etterlengtede høsttradisjon – å stille klokka tilbake! For det er jo helt logisk: Høsten har allerede sendt oss mørket, kulda og en permanent følelse av våte sokker, så hvorfor ikke justere tida også?

Her er noen tanker på veien til vintertidens praktiske fordeler og forvirringer:

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

1. Gratis søvn? Ja takk, men…

Hørt den? “Vi får en ekstra time å sove!” sier folk med et håp i stemmen. Men hva betyr det egentlig? For mange betyr det å våkne en time tidligere og ligge der og stirre i taket og vurdere livet, verdens fremtid, eller om man bare skal stå opp og ta en kaffe i mørket.

2. Kampen med klokker – spesielt komfyren

Så klart, mobilen din gjør jobben automatisk (takk, teknologi!). Men hva med ovnen, bilen, og den gamle veggklokka som truer med å falle ned hver gang du prøver å flytte på den? Disse klokkene holder på sommeren for harde livet og kommer til å vise feil tid helt til våren. Eller til noen orker å finne frem bruksanvisningen på nytt. Kanskje neste år.

3. Barna er IKKE klare for å stille klokka

Ah, barna. De har ikke lest memoet om å “sove en ekstra time.” Nei, nei, de våkner gjerne klokka 05:00, klare for action og høylytte aktiviteter som inkluderer trommeleker og morgen-TV. Så der ligger vi, da, på denne velsignede “ekstra timen” og lurer på hva vi skal gjøre med småfolk som nekter å følge klokkereglene.

4. Mørkt klokka fire. Say no more.

Nå som klokka stilles tilbake, betyr det én ting: lysløse ettermiddager. Gleder du deg til at det er beksvart klokka fire? Selvsagt! Ingenting som å gå hjem fra jobb og føle at det allerede er leggetid.

5. Den årlige, episke huskedansen

Er det nå vi stiller klokka frem? Eller tilbake? En god huskeregel er denne: Om høsten stiller vi den tilbake, fordi vi alle vil tilbake til sommeren (og normale døgnrytmer). Og til våren? Da får vi den store gleden av å miste denne ekstra timen igjen! Noe å se frem til?

Så hva får vi egentlig ut av dette?

En time ekstra til å være forvirret, våkne tidlig og lengre mørke kvelder? Det er et mysterium hvorfor vi holder på med dette. Men en ting er sikkert: Uansett hvor mange ganger vi gjør det, kommer vi alltid til å bli like forvirret, frustrert, og litt fnisete over det hele. Lykke til, folkens – klokka er kanskje tilbake, men hvor er logikken?

–Tenaaringspappa–

Som pappa er det lett å føle at man aldri helt strekker til. Jeg våkner hver dag med de beste intensjoner: i dag skal jeg være superpappa. Men så kommer virkeligheten raskt og minner meg på at det er vanskeligere enn det ser ut.

Det starter allerede om morgenen. Jeg ser for meg å være den rolige pappaen som lager pannekaker, smører matpakker og gir barna en god start på dagen. I stedet ender jeg opp med å rope “VI MÅ GÅ NÅ!” mens jeg prøver å få dem til å spise en halvtørr brødskive, og samtidig lete etter den manglende gymposen. Når vi endelig kommer oss ut døra, føles det mer som en vellykket evakuering enn en harmonisk morgen.

Så er det hverdagslogistikken. Fotballtrening, bursdager, foreldremøter – det føles som et maraton av oppgaver jeg alltid ligger litt etter med. Det er den konstante følelsen av at jeg glemmer noe. En tannlegetime, et foreldrebrev jeg skulle ha signert, eller den gangen jeg sendte eldste til skolen på en temadag… på feil dag. Da følte jeg meg som verdens mest uorganiserte pappa.

Og så er det den tiden jeg prøver å være til stede. Den dårlige samvittigheten gnager når jeg er sliten etter jobb og egentlig har lyst til å sitte i fred med mobilen eller bare ha fem minutter alene. Men barna vil ha oppmerksomhet, og jeg prøver – virkelig – å være der med dem, men tankene flyr til alt annet jeg burde gjort. Av og til føles det som om jeg gir dem halvparten av meg selv når de fortjener alt.

Og jeg må nevne de små øyeblikkene som treffer meg hardt. Når jeg ser hvordan de vokser så fort, og jeg innser at tiden ikke venter. Når de spør om å leke, men jeg har allerede sagt “ikke nå” for mange ganger. Da kommer tvilen. Gir jeg dem nok? Er jeg nok?

Jeg prøver å minne meg selv på at det ikke finnes noen fasit. Ingen pappa er perfekt, selv om det noen ganger ser ut som andre har det hele på stell. Kanskje er det viktigste at jeg er der, selv når jeg føler at jeg ikke strekker til. Kanskje er det nok at de vet at jeg prøver, at jeg elsker dem, og at jeg alltid kommer til å stå der – selv om jeg snubler underveis.

Det er vanskelig å føle at man alltid må være “god nok”, men jeg begynner å tro at barna mine egentlig ikke trenger den perfekte pappaen. De trenger bare meg.

Tror dette er gjengs for de fleste pappaer 🙂

Ønsker deg en superfin helg !

–tenaaringspappa–

Morgenen starter som en kamp mot klokka. Det er som å være deltaker i en konkurranse hvor målet er å få barna til skolen i tide, og premien er… vel, ingen premie. Bare en svett busstur eller biltur til jobb med en halvferdig frokost i hånda. Du står der og prøver å få på minstemann skoene, mens han insisterer på at han vil ha på seg batman-kostymet. Og midt i kaoset kommer det store spørsmålet fra det eldste barnet: “Hvorfor er himmelen blå?” Tiden stopper. Du har ikke tid til å forklare fysikk klokka 07:30 på en tirsdag.

Frokost? Det er ikke noe som skjer rolig rundt bordet med fuglekvitter i bakgrunnen. Det er snarere en buffet av halvfulle melkeglass, knuste cornflakes på gulvet og en barnehånd som graver i peanøttsmørkrukka.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Så er det logistikken! Hvem skal hvor, når og hvordan? Du har blitt en levende kalender som holder styr på alt fra fotballtreninger, svømmekurs, bursdager, tannlegetimer og det ukentlige spørsmålet: “Har du husket gymtøyet ditt?” Spoiler: Svaret er alltid “nei”.

Og middag – det store samlingspunktet for familien. Eller, vent… egentlig er det mer som en middagssprint der du prøver å servere noe som i hvert fall ligner på mat før alle mister humøret. Du kan bruke en time på å lage en nydelig middag, men barna ser på deg som om du har servert dem noe fra en fremmed planet. “Hva er dette?” “Det er brokkoli.” “Jeg spiser ikke noe som er grønt.” Okei, da blir det brødskive til middag igjen.

Så kommer kvelden. Den mytiske tiden der du egentlig bare vil slappe av med en bok eller en episode av en serie. Men først er det legging. Eller, som vi voksne kaller det, den store forhandlingen. En slags FN-konferanse hvor du prøver å få alle til å pusse tennene, ta på pysj, og faktisk legge seg i sengen. “Bare ett glass vann til”, “Kan jeg få lese EN side til?” og “Hvorfor er himmelen blå?” (igjen!).

Når de endelig sovner, setter du deg ned, klar for å ha litt tid for deg selv. Men etter fem minutter sovner du i sofaen med et halvspist sjokoladepapir i hånda.

Så, ja, familiehverdag. Et herlig kaos som aldri står stille. Men hei, i det minste har vi ukeshandlingen på lørdag å se frem til, eller hva?

-tenaaringspappa-

Innlegg: Det er en velkjent sannhet at hver generasjon utvikler sitt eget språk, men det ungdommen snakker i dag, kan virke som en kryptisk kode for oss som er noen år eldre. Hvis du har prøvd å henge med på samtalen til en gjeng tenåringer nylig, har du kanskje følt at du trenger en ordbok eller i det minste en ungdomstolk. Her er en liten innføring i dagens ungdomsspråk – og hva noen av de mest forvirrende uttrykkene egentlig betyr.

1. “Slay”

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Nei, det betyr ikke å drepe noen (heldigvis). “Slay” er dagens måte å si at noen gjør noe ekstremt bra på, ser fantastisk ut, eller rett og slett eier situasjonen. Hvis venninnen din dukker opp i en ny kjole og noen roper “Slay, queen!”, betyr det at hun ser helt fantastisk ut. Men vær forsiktig med å bruke dette ordet selv – det er lett å bomme hvis du ikke har ungdommens naturlige selvtillit.

2. “Vibe”

Ordet “vibe” er en altomfattende term som beskriver stemningen eller følelsen i en situasjon. “Denne sangen har virkelig en chill vibe,” betyr at den gir gode, avslappede følelser. Og ja, du kan også “vibe med” folk – det betyr bare at du kommer godt overens med dem. Tenk på det som ungdommens måte å si “det føles riktig” på – bare mye kulere.

3. “It’s giving…”

Dette uttrykket er utrolig populært akkurat nå, men kan virke fullstendig nonsens for de som ikke følger med. Det brukes til å beskrive hva noe minner deg om eller assosieres med. “It’s giving vintage 90s vibes,” betyr at noe ser ut som det er inspirert av 90-tallet. “It’s giving boss energy” betyr at noen utstråler selvtillit og kontroll. Kort sagt, det gir assosiasjoner, men med ekstra stil.

4. “Bet”

Ikke la deg lure – dette har ingenting med gambling å gjøre. Når ungdommen sier “bet”, betyr det rett og slett “greit” eller “ok”. Det brukes ofte som et svar på en utfordring eller avtale. “Skal vi møtes kl. 8?” “Bet.” Enkelt, men likevel kraftfullt.

5. “Cap” / “No cap”

Dette har ingenting med hatter å gjøre. “Cap” betyr løgn, mens “no cap” betyr at du snakker sant. Hvis noen sier “That’s cap”, sier de at det er tull eller en løgn. Hvis du sier “No cap”, understreker du at det du sier, faktisk er sant. Hvem visste at noe så enkelt kunne være så forvirrende?

6. “Lowkey” og “highkey”

“Lowkey” betyr at du føler noe eller liker noe, men helst ikke vil gjøre et stort nummer ut av det. Hvis noen sier “Jeg er lowkey glad for at festen ble avlyst”, betyr det at de er glade for det, men prøver å holde det diskret. På den annen side betyr “highkey” at du er åpenbart, helt og holdent for noe. “Jeg er highkey gira på den nye filmen” betyr at du virkelig ser frem til den.

7. “Stan”

Ja, dette stammer faktisk fra Eminems sang om en overivrig fan, “Stan”. Nå betyr det bare at du er en stor fan av noe eller noen. Hvis du “stan” en artist, betyr det at du er helt hekta på dem, følger dem på sosiale medier, ser alle videoene deres og sannsynligvis har en T-skjorte med fjeset deres på.

8. “Sus”

En forkortelse for “suspekt”, som betyr mistenkelig. Hvis noen oppfører seg rart eller gjør noe som ikke helt stemmer, kan de bli kalt “sus”. For eksempel, hvis en venn plutselig forsvinner når det er tid for å betale regningen, kan noen si “det var litt sus”.

9. “Lit”

Nei, det handler ikke om at noe bokstavelig talt brenner. “Lit” betyr at noe er veldig kult eller gøy. Hvis en fest er “lit”, betyr det at den er kjempebra, og alle har det topp. Men vær forsiktig – dette ordet begynner allerede å føles litt gammeldags for noen av de yngste. Ja, ungdommens språk utvikler seg raskere enn vi klarer å følge med på.

10. “FOMO”

Dette står for “Fear of Missing Out”, eller frykten for å gå glipp av noe. Ungdommen bruker det til å beskrive den gnagende følelsen når du ser vennene dine legge ut om en fest eller en konsert du ikke var med på. Det er en følelse vi alle kjenner igjen, men som ungdommen har satt et kjapt navn på.

Så der har du det – en overlevelsesguide til ungdommens språkunivers! Neste gang du hører en samtale full av “vibes”, “slay”, og “no cap”, kan du nikke med hodet og late som du er helt med. Men husk: språk endrer seg raskt, og før du vet ordet av det, vil de ha funnet opp en hel ny liste med uttrykk. Så nyt det mens det varer – og prøv å ikke si “groovy”. Det er så 70-tallet.

–tenaaringspappa–

Å være forelder er som å være med i et teaterstykke der manus stadig endres. Du tror du har lært replikkene, men så kommer ungen inn med en helt ny scene som
du ikke var forberedt på!

For det første, la oss snakke om middagsstundene. Du har planlagt en deilig, sunn middag. Grønnsaker, fisk, kanskje litt quinoa? Men når du setter maten på bordet, ser du ut som en improvisert kokk på et reality show: “Hva mener du med ‘grønt’?! Jeg sa spaghetti!” Plutselig er det en restaurant med en barnemeny bestående av pannekaker eller pizza. Hvem visste at det var en Michelin-stjerne for matvalg fra 5-åringer?

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Og så er det kveldsrutinen. Du tror kanskje du har oppnådd zen når du endelig får dem i seng. Men i stedet for fred og ro, hører du: “Mamma, jeg har vondt i tåneglen!” eller “Kan jeg få vann? Helt nytt vann, ikke det gamle!” Det er som å være med i en sitcom hvor punchlinene alltid er uventede.

La oss ikke glemme leggetidshistoriene. Du begynner med en koselig bok om en katt som reiser til månen, men før du vet ordet av det, har du skapt et episk eventyr der katten kjører en racerbåt fra Japan til Mars, redder en prinsesse og oppdager en ny planet der det kun finnes sjokolade. Og mens du leser, tenker du: “Hvordan havnet jeg her?”

Men midt oppi kaoset er det de små øyeblikkene som virkelig får deg til å smile. Som når du ser dem leke sammen, eller når de plutselig kommer med visdomsord som kunne vært skrevet av en filosof. “Mamma, hvorfor har man ikke mer enn én rumpe?” Ja, hvorfor har man ikke det, egentlig?

Familielivet er som en rutsjebane. Det går opp og ned, men det er alltid fullt av overraskelser. Så neste gang du står midt i et drama med en tynn tåneglen og en motvillig middag, husk: Du er hovedpersonen i en komedie, og det er ingen scener som er for små til å le av!

Ønsker deg en flott dag

–tenaaringspappa–