La oss bare innse det: Foreldre kan være skikkelig kjipe. Altså, vi snakker profesjonelt utdannet i kunsten å være irriterende. Hvis det fantes en OL-gren i “å være kjip,” hadde mamma eller pappa garantert tatt gull. Og så kommer de alltid med den legendariske linja: “Du kommer til å takke meg senere.” Vel, “senere” kan ta seg en bolle.
1. Wi-Fi-tyranniet
Ingenting sier “kjip” som en forelder som truer med å ta fra deg Wi-Fi-en. Det er som om de vet at hele livsgrunnlaget ditt hviler på en stabil internettforbindelse. Og når de faktisk skrur det av? Det er et overgrep mot menneskerettighetene. “Vi hadde ikke internett da jeg var ung,” sier de. Ja vel, pappa, men du hadde heller ikke Snapchat streaks eller TikTok-danser som må holdes i live, så det teller ikke!
2. Den evige “hvorfor”-testen
Hvorfor skal du rydde rommet? Hvorfor kan du ikke ha pizza til frokost? Hvorfor skal du gå ut når du har det så fint inne? Foreldre er som omvandrende eksamensoppgaver i kritisk tenkning. Og de elsker å stille spørsmål du ikke har noe godt svar på. “Fordi jeg vil” teller visst ikke som gyldig argument.
3. Kleskodepolitiet
Hvis du noen gang har forsøkt å gå ut døra i noe annet enn en boblejakke på vinteren, vet du hva jeg mener. “Du kommer til å fryse,” sier de, som om kroppen din ikke er i stand til å produsere varme. Og glem å bruke noe som er litt for kult eller uvanlig – da blir du stoppet før du rekker å si “fashionista.”
4. Helt unødvendige regler
Er det virkelig nødvendig å ha en “ingen mat på rommet”-regel? Hva tror de skjer der inne? At pizzaen plutselig får bein og går til angrep? Og så er det alltid en haug med tidspunkter: leggetid, skjermtid, middagstid – og alle er som skapt for å ødelegge moroa.
5. Pinlighetsfaktoren
Foreldre har en medfødt evne til å være pinlige på verst mulig tidspunkt. Som når mamma plutselig begynner å danse midt i matbutikken, eller når pappa slipper en ordentlig “pappavitser” foran vennene dine. Og la oss ikke snakke om når de kommenterer innleggene dine på sosiale medier med ting som “Så søt du er, lille gullet mitt.”
Men … kanskje de ikke er SÅ kjipe?
Ok, greit. De betaler regningene, kjører deg rundt som en privatsjåfør, og lager faktisk ganske god mat (selv om de nekter deg pizza til frokost). Og kanskje – bare kanskje – kommer du til å takke dem senere. Men frem til da, ønsk meg lykke til i kampen mot “ingen mat på rommet”-regelen. Jeg kjemper for alle oss pizza-elskere der ute!
Nyt dagen, og du god helg´a !
–Tenaaringspappa–
