Så var det slutt. Slutt på sene kvelder, slaraffenliv, grillpølser til frokost og «skal vi ta en is til?»-mentaliteten. Ferien har pakket kofferten, slengt på seg solhatten og vinket farvel, mens hverdagen står utenfor døra og dunker hardere enn posten med reklamekatalogene fra Jula.
Plutselig skal man stå opp til et tidspunkt som faktisk har et AM bak seg. Plutselig er det ikke lenger akseptabelt å spise rester av potetsalat klokka 11 på formiddagen mens man fortsatt går i badekåpe. Nei, nå er det matpakker, møter, skole, trafikk og det fryktede spørsmålet: «Hva skal vi ha til middag?»
Feriehjernen er dessverre ikke kompatibel med hverdagens programvare. Den nekter å reboote. Etter fem uker med «hvor mange dager er det i dag egentlig?» og «er tirsdag et konsept vi fortsatt driver med?», føles det å logge på Teams som å bli kastet inn i en eksamen uten å ha lest pensum.
Barna? De går rundt som små, forvirrede feriezombier. De skjønner ikke hvorfor de plutselig må kle på seg FØR klokken ti, eller hvorfor man ikke kan leve på isbiter, kjeks og smågodt lenger. Jeg skjønner dem godt. Jeg har også lyst til å gråte når vekkerklokka ringer 06:30.
Men la oss være ærlige – hverdagen er ikke bare mørk og grusom. Den har jo også… rutiner. Og rutiner er jo… eh… fine? (Sa jeg med en entusiasme som til og med min kaffekopp fnyste av). For egentlig er det ganske deilig å vite at man ikke lenger skal bruke 40 minutter hver morgen på å diskutere om man skal bade eller ikke bade. Nå er svaret enkelt: Nei, vi skal på jobb. Punktum.
Så ja, ferien er over. Men se det positive: Vi kan glede oss til neste ferie. Bare… 327 dager igjen.
–Tenaaringspappa–
