Du tror kanskje du er en familiens mann eller kvinne. Du tror kanskje du er tett på barna dine, partneren din eller katten som egentlig bare tolererer deg fordi du har tommel og kan åpne boksmat.
Men visste du at du faktisk tilbringer mer tid i våken tilstand med dine kolleger enn med din egen familie?
Ja, du hørte riktig. Per fra regnskap ser deg mer enn kona di gjør. Og han har ikke engang lagt merke til at du har byttet hårsveis. Uforskammet
La oss gjøre matten (jeg vet, det er vondt)
La oss si du sover 8 timer om natta (haha, optimist!). Det etterlater 16 timer med våken tilstand. Du er på jobb i 8–9 av dem. Legg til reisevei, Teams-møter som burde vært e-poster, og den ekstra halvtimen du bruker på å lete etter kaffemaskinen som faktisk fungerer. Det er basically halve døgnet.
Når du endelig kommer hjem? Da er det middag, kveldskaos, og så plutselig står du der og bretter sokker i 45 minutter mens barna ignorerer deg og partneren har startet en ny krimserie uten deg.
Du og kontorstolen: et kjærlighetsforhold
Kontorstolen kjenner alle dine former. Den støtter deg mer enn enkelte slektninger. Og PC-skjermen? Den har sett deg gråte under kvartalsrapporten, fnise under Zoom-møter når noen har glemt å mute seg, og stirre tomt ut i intet i den eksistensielle pausen mellom lunsj og “jeg gir opp”.
Familien din begynner å lure…
Barna dine begynner å spørre: “Hvem er den mannen som dukker opp og sier han bor her?” og partneren din har begynt å omtale deg som “fremmed leieboer med tannbørste”.
Imens vet kollegene dine hva du hadde til lunsj, hva du gjorde i helga, og at du aldri svarer på Slack-meldinger etter kl 16:01. De vet også at du har en tendens til å rope “YES!” høyt når printeren faktisk funker.
Så hva gjør vi med det?
Vel… vi kunne selvsagt slutte i jobben og flytte til en øde øy med våre nærmeste.
Men realistisk sett? Kanskje vi bare skal innse at kollegene er en slags jobb-familie. En litt merkelig familie, hvor du trolig aldri ville valgt dem selv, men nå er dere liksom stuck sammen i et slags Stockholm-syndrom med kaffe og Excel.
Så gi Per fra regnskap et nikk neste gang du ser ham. Kanskje til og med et klapp på skulderen. Ikke fordi han har gjort noe spesielt. Bare fordi, vel, han er basically svoger’n din nå.
Nyt dagen akkurat som den er 🙂
-Tenaaringspappa-
