Foreldre til småbarn tror de har det tøft. Søvnmangel, bleieskift og evig oppmerksomhet på en toåring som har bestemt seg for å stikke hodet inn i en stekeovn. Men la meg fortelle dere en hemmelighet: Småbarnstiden er barnemat (bokstavelig talt, siden gulpeflekker er en del av interiøret).
Den virkelige testen begynner når de blir TENÅRINGER.
1. Kommunikasjon – eller mangelen på den
Når barna er små, skravler de konstant. “Mamma, se her! Pappa, hva er det? Hvorfor er himmelen blå? Kan jeg spise dette?” Men en dag våkner du opp, og de eneste ordene du får ut av tenåringen er:
– “Mhm.”
– “Vet ikke.”
– “Greit.”
– Grynt
Du prøver å føre en samtale:
– “Hvordan var skolen?”
– “Mhm.”
– “Har du lekser?”
– “Vet ikke.”
– “Hva vil du ha til middag?”
– Grynt.
Gratulerer, du har adoptert en huleboer med mobiltelefon.
2. Matinntak – en økonomisk katastrofe
Har du noen gang sett en dokumentar om gresshoppesvermer som ødelegger avlinger på sekunder? Velkommen til kjøkkenet ditt når du har tenåringer. Du kan handle for 3000 kroner på mandag, og på tirsdag er kjøleskapet like tomt som bankkontoen din.
Og selvfølgelig liker de plutselig ikke lenger den maten de elsket i forrige uke. Kjøpte du fem pakker yoghurt fordi de sa de elsket det? Haha, nå liker de det ikke lenger.
3. Klesvask – en endeløs krig
Du tror du har kontroll på klesvasken? Feil. Tenåringer har en superkraft: De kan produsere enorme mengder skitne klær uten å faktisk skifte klær. Du vasker, bretter, legger sammen – men likevel finner du klærne dine strødd utover rommet deres som om en tornado har gått gjennom.
Og den største mysteriet av alle: hvordan kan de ha EN sokk igjen etter hver eneste vask?!
4. Lukten – send inn ekspertene
Det er et punkt hvor tenåringsrommet ikke lenger er en del av huset, men en biologisk krigssone. Det lukter som en blanding av svette, gamle pizzaskorper og en ukjent ingrediens som antagelig er ren ondskap.
Du vurderer å sende inn et team med hazmat-drakter, men innser at det ikke er verdt risikoen.
5. Kjærlighetslivet – foreldre vs. Instagram
Du oppdager plutselig at tenåringen har begynt å dusje oftere. De spør til og med om deodorant. Mistenkelig. Så kommer det skjulte smilene til mobilen, og plutselig har du en detektivrolle du ikke ba om.
Du prøver forsiktig å spørre:
– “Har du en kjæreste?”
– “Nei!” (rødmer)
– “Ok…”
– “Og IKKE se på telefonen min!”
Jada, Sherlock.
Konklusjon
Å være forelder til tenåringer er som å være på en vill ekspedisjon: Du vet aldri hva som venter deg, du er konstant sulten (fordi all maten er borte), og du håper bare å overleve uten varige skader. Men til tross for alle de rare, frustrerende og mystiske sidene ved tenåringslivet, så elsker vi dem likevel.
(…selv om vi noen ganger vurderer å leie ut rommet deres på Airbnb.)
–Tenaaringspappa–
