Først og fremst takk for herlig respons etter gårsdagens innlegg om huset, det bekrefter valget av farge når dere sender så fine meldinger!

Nå om dagen føler jeg vi går litt med høye skuldre, jeg kan vel ikke snakke for andre enn meg selv. Vi leser i mediene at smitten øker, det er nesten så det settes nye smitterekorder. Da kjenner jeg litt på bekymringen. Jeg vet hva dette kan gjøre med en kropp, jeg vet hvor hardt det kan ramme en person, eller en hel familie. Og igjen er det viktig og komme med en oppfordring, for dette unner vi som sagt ingen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi er på ingen måte kvitt covid19. Det henger over oss som et mørkt spøkelse. Det verste av alt er de menneskene som sier at dette kommer ikke til å ramme meg uansett. Hvordan i alle dager kan du stå her og si noe sånt. Er d en spåmann/kone som kan se hva morgendagen bringer?!?

Vi alle husker hvordan smitten slo inn over oss i 2020, men da kom vi litt sent med tiltak. Vi fulgte litt med på hva andre land gjorde, som f.eks Danmark. De stengte ned, og dagen etter stengte Norge ned. Hvor lang tid skal det gå nå før vi iverksetter tiltak? Skal vi bare la det skure og gå?

Jeg mener vi bør komme tidlig på banen, slik at dette ikke eskalerer helt. Jeg tror nok ikke det vil bli stengt ned igjen, men det å bli tvunget til å ta grep, er noe som som sjelden slår positivt ut. Vi vil ikke ha dette her til lands, men gjør vi nok for å hindre at dette rammer oss? Er vi flinke nok med håndhygiene? Bør vi bare bruke munnbind nå som smitten øker for hver dag som går?

Noen kommuner har allerede innført meter´n, nettopp for å hindre smittøkning. For blir det høyt nok er det ingen som vet hvor galt det kan gå. Nå viser det seg at fullvaksinerte også blir smittet, og de bærer smitten videre. Det innføres dose 3, men vil det stoppe der. Eller må vi belage oss på at det blir både en dose 4 og 5 for å håpe at det hjelper.

Det er rart hvor fort vi glemmer hvor tragisk det var når alt var stengt ned, vi kunne ikke gå på en fotball kamp, eller knapt nok kunne vi gå på butikken. Vi vil absolutt ikke tilbake dit, og det er jo litt opp til oss. Vi bør bli flinkere til å se litt på oss selv og hva vi selv kan gjøre. Bør vi ikke bare bruke munnbind nå, finne frem antibac og gjøre en innsats for å unngå rekorder. Det som er litt skummelt synes jeg er mutasjonene, som vi ikke helt vet hvordan kan utvikle seg.

Nå er det fritt i samfunnet, vi kan reise hit og dit, vi kan klemme, vi kan ha nærkontakter, men plutselig kan du være smittet! Det er lett å være etterpåklok, og hvorfor er vi ikke litt føre var nå slik at vi kan gå en bedre tid i møte. Hvor vanskelig kan det være?

Ønsker deg en finfin dag, og husk å tenk på de rundt deg, det kan være dine besteforeldre som ikke tåler smitten du evnt bærer!

-tenaaringspappa-