Ungdom på sparkesykkel i mørket….mulig død

 

I dagens samfunn er sparkesykler blitt et populært fremkomstmiddel blant ungdom. De elektriske sparkesyklene er raske, enkle å bruke, og gir stor frihet til å komme seg rundt i byen. Men når mørket faller på, og ungdommer suser avgårde uten hjelm, oppstår det en farlig kombinasjon som flere foreldre og myndigheter er bekymret for.

Når lyset forsvinner, øker risikoen for ulykker betraktelig. Selv i områder med gatelys er sikten for bilførere, syklister og fotgjengere redusert. For ungdom på sparkesykkel som kanskje ikke har reflekser eller lys på scooteren, blir det enda vanskeligere å bli sett. En mørk kveldstur som kan føles spennende og ufarlig for en tenåring, kan raskt forvandle seg til en farlig situasjon. Mangelen på synlighet gjør at bilister kanskje ikke oppdager dem før det er for sent.

Hjelmbruk er et annet kritisk element i denne problematikken. Selv om det ikke er påbudt med hjelm for voksne på sparkesykkel, er det sterk anbefalt – spesielt for ungdom. Hjernen er sårbar ved fall eller kollisjoner, og en enkel hjelm kan være forskjellen på en skramme og en alvorlig hodeskade. Ungdom har en tendens til å undervurdere risikoen og føle seg uovervinnelige, men realiteten er at selv små uhell kan få store konsekvenser.

Kombinasjonen av fart, manglende synlighet og fravær av hjelm skaper en risiko som er unødvendig høy.

Som foreldre og samfunn er det viktig å oppmuntre til trygg bruk av sparkesykler.

Noen konkrete tiltak kan være:

1. Synlighet: Sørg for at ungdommen har lys og reflekser på både klær og sparkesykkel.

2. Hjelmbruk: Gjør hjelm til en selvfølge. Forklar viktigheten av beskyttelse, og gjør det gjerne til en rutine før de drar ut.

3. Begrensning av bruken i mørket: Kanskje bør det settes klare grenser for når på døgnet sparkesykkelen kan brukes.

4. Samtale: Snakk med ungdommen om risikoene ved å kjøre uten hjelm, spesielt i mørket. Å forstå konsekvensene kan bidra til mer ansvarlig atferd.

Selv om sparkesykler gir ungdommer stor frihet, kommer det med ansvar. Å kjøre uten hjelm i mørket er en unødvendig risiko som kan føre til alvorlige ulykker. Som samfunn må vi jobbe for å skape bevissthet rundt disse farene og oppmuntre til tryggere bruk av sparkesykler, både gjennom informasjon, gode vaner og tydelige regler. Trygghet på veien bør alltid komme først.

Ta vare på hverandre!

 

-tenaaringspappa-

En ny generasjon med store muligheter

 

Dagens ungdom står overfor en verden som er både spennende og utfordrende. Aldri før har unge mennesker hatt så mye informasjon og muligheter tilgjengelig. Gjennom digitale plattformer kan de dele sine tanker, interesser og erfaringer med et globalt publikum. Men hva betyr egentlig dette for dagens ungdom, og hvordan former det deres identitet og framtid?

En av de mest markante forskjellene mellom dagens ungdom og tidligere generasjoner er den digitale tilknytningen. Med smarttelefoner og sosiale medier har de tilgang til en enorm mengde informasjon. Dette gir dem mulighet til å lære, engasjere seg og knytte bånd på tvers av landegrenser. Samtidig fører det til nye utfordringer, som presset for å opprettholde et perfekt image online og de mentale helseproblemene som kan følge med konstant sammenligning.

Dagens ungdom er mer politisk bevisste enn noensinne. De engasjerer seg i spørsmål som klimaendringer, sosial rettferdighet og likestilling. Bevegelser som Fridays for Future, ledet av unge aktivister som Greta Thunberg, viser hvordan de kan mobilisere seg og skape endring. Dette engasjementet gir dem en stemme, men kan også føre til en følelse av overveldelse når problemene virker uoverkommelige.

Utdanning er fortsatt en viktig prioritet for dagens ungdom, men måtene de lærer på, endrer seg. Med økningen av nettbaserte kurs og alternative læringsmetoder, har de flere muligheter til å skreddersy sin utdanning etter egne interesser. Samtidig står de overfor utfordringer som høyere utdanningsgjeld og usikkerhet i arbeidsmarkedet. De må navigere en verden der tradisjonelle karriereveier ikke alltid er garanterte.

Mental helse er et tema som har fått mer oppmerksomhet de siste årene. Dagens ungdom er mer åpne om sine følelser og erfaringer, og mange søker hjelp når de trenger det. Samtidig kan det digitale livet bidra til økt angst og depresjon, spesielt når det gjelder sosial interaksjon og press. Det er viktig at vi som samfunn støtter dem i å ta vare på sin mentale helse.

Dagens ungdom er en blanding av muligheter og utfordringer. De har evnen til å forme fremtiden, men de trenger støtte og ressurser for å navigere i den komplekse verdenen de lever i. Det er vårt ansvar som samfunn å gi dem de verktøyene de trenger for å lykkes.

Vi kan lære mye av dagens ungdom. Deres kreativitet, mot og vilje til å ta opp viktige spørsmål gir håp for framtiden. La oss lytte til dem, støtte dem og samarbeide for å bygge en bedre verden sammen.

 

tenaaringspappa

Onsdag, den glemte dagen

Ah, onsdag! Dagen som ofte går under radaren. Den ligger der som et usynlig mellomledd mellom den hektiske starten på uken og den etterlengtede helgen. Men onsdag er mer enn bare en dag i kalenderen – den er en skjult perle!

Visste du at onsdag også kalles «Hump Day»? Det høres kanskje ut som en litt rar betegnelse, men tanken er enkel: Når du har kommet deg over onsdag, er du på vei ned fra den mentale «bakken» av uken. Så, hvorfor ikke feire dette triumferende øyeblikket? Sjekk inn med deg selv og si: «Ja! Jeg er halvveis til helg!»

Mens mandag er for å komme seg i gang og tirsdag for å finne flyten, er onsdag perfekt for å gjøre noe gøy. Kanskje det er tid for å dra på quiz-kveld med vennene? Eller kanskje se en film med snacks og en god dose latter? Uansett hva det er, onsdag gir deg en gyllen anledning til å ta et avbrekk fra hverdagen.

Onsdag kan også være en fantastisk dag for kreativ utfoldelse. Start et lite prosjekt, skriv i dagboken din, eller prøv deg på en ny hobby. Det er noe med å bryte opp ukens rutine som virkelig kan sette i gang kreativiteten. Og hvem vet? Kanskje onsdag blir den dagen hvor du oppdager en skjult talang?

Og la oss ikke glemme onsdagsmiddagen! Mange steder har de spesielle onsdagstilbud på restauranter. Så hvorfor ikke benytte anledningen til å skjemme bort deg selv med en deilig middag ute? Tenk deg en lang, koselig middag med venner, hvor man kan dele historier og le sammen – en perfekt oppskrift for å kose seg midt i uken!

Neste gang noen spør deg om hvilken dag det er, gi dem et smil og si: «Det er onsdag – den glemte, men strålende dagen!» Enten du bruker den til å feire, være kreativ, eller bare slappe av, husk at onsdag har sine unike sjarm. Så la oss gi onsdag litt mer kjærlighet!

tenaaringspappa

Godt jeg ikke blir eldre, eller gjør jeg det?

Vi har vel alle vært der. Den dagen du ser deg selv i speilet og lurer på hvorfor øyenbrynene plutselig har tatt en ny form uten din tillatelse, eller når du må strekke armen helt ut for å lese ingredienslisten på sjokoladen (ja, det er den “lille” skriften sin skyld). Men vet du hva? Jeg har bestemt meg for en ting: Jeg blir ikke eldre. Ferdig snakka.

1. Fortrengelsesstrategi 101

Det er noen tegn som kan tyde på at årene går. Som da jeg nylig bøyde meg ned for å plukke opp noe, og deretter ble værende der nede litt lenger enn planlagt. “Ah, godt med en liten pause,” tenkte jeg, mens ryggen sendte signaler om at den nå lever sitt eget liv. Men hei, det er jo bare fordi jeg ikke hadde strukket ut ordentlig i dag – ikke noe med alder å gjøre. Overhodet ikke.

Og så var det den gangen jeg skrek av fryd da jeg fant en ekstra pute til sofaen på salg. En sånn pute som matcher gardinene perfekt. Kall det voksent hvis du vil, men jeg kaller det interiørgeni.

2. Kroppen har sine egne meninger

Jeg har merket noen små hint fra kroppen om at den kanskje er på vei mot, la oss si, en modnere fase. For eksempel: Hvorfor er det blitt sånn at hvis jeg sovner på sofaen, så våkner jeg opp som en vridd vaskeklut? Før i tiden kunne jeg sove på gulvet med en genser som pute og sprette opp klar til en ny dag. Nå? Nå må jeg rulle meg forsiktig ut av sofaen som en skilpadde på land og håpe at ingen ser meg.

Og hva skjer med at alt lager lyd? Knærne knirker, ankler popper, og jeg er sikker på at nakken min avgir flere lyder enn en gammel tretrapp.

3. Ungdommens forvirring

Jeg nekter å innrømme det, men det er skjedd en eller annen endring i språket til dagens ungdom. Noen ganger lurer jeg på om de faktisk snakker et helt annet språk. Hva betyr egentlig “cringe”? Er det et verb eller et adjektiv? Jeg spør en vennlig tenåring om det, og de svarer meg med: “Slapp av, boomer.” Altså… hva?! Boomer? Jeg?! 90-tallet var for bare noen få år siden, eller…? Det er jo bare folk på 60 som er boomers… sant?

4. Jeg velger å være ung på min måte

Men vet du hva? Jeg bryr meg ikke. Jeg blir ikke eldre. Når jeg er ute og handler, plukker jeg fortsatt med meg en sjokolade i kassen og later som jeg gjør det fordi barna vil ha den, men innerst inne vet vi alle at det er til meg. Jeg danser fortsatt i stua til sanger som jeg hørte på i ungdommen (som jeg har hørt at de nå kaller “retro”, forresten… hæ?!).

Og la oss være ærlige, hvis du fortsatt kan le av en god, gammel barndoms-innsats som å snuble i dine egne bein, er du ung i sjelen. Rynker? De er bare latterlinjer, et bevis på at jeg har hatt det gøy på veien.

5. Trenger jeg briller? Tja…

Briller er også noe jeg har valgt å ignorere. Jeg ser fortsatt helt fint. Det er bare lyset som er dårlig. Altså, hvem plasserer så dårlig belysning i butikker i disse dager? Skal man måtte anstrenge seg for å lese prislapper nå også? Og hvorfor i all verden skriver de bøker med så små bokstaver? Uansett, jeg har fortsatt ikke skaffet meg briller. Nei da, det går så fint så!

6. “Tidsreiser” er vel moderne?

Noen ganger føler jeg at jeg har reist gjennom tid og rom når jeg prater med yngre folk. Jeg nevner ord som “walkman”, “telefonsvarer” eller til og med “ta opp en film på VHS”, og de ser på meg som om jeg er en arkeologisk gjenstand. Vel, unnskyld meg, men jeg kan fortsatt danse Macarena med det beste av dem! (Det er bare litt vondt i hofta etterpå.)

Så nei, jeg blir ikke eldre. Jeg bare tilpasser meg et noe tregere tempo, bruker litt lenger tid på å komme meg opp fra sofaen, og må kanskje begynne å akseptere at jeg ikke lenger er ungdommen jeg en gang var. Men hvem sier at jeg ikke kan være ung til sinns?

Heldigvis er det ingen som blir eldre – i hvert fall ikke her hos meg. Ikke meg.

Noen flere som føler at “alder bare er et tall”? Eller er det flere der ute som fortsatt holder seg fast i ungdommen (med begge hender)? La oss høre dine historier om hvordan du holder deg ung!

 

tenaaringspappa

Når foreldre til tenåringer ikke forstår….

 

Å være tenåring kan være en av livets mest utfordrende faser. Det er en tid fylt med forandringer, nye opplevelser og sterke følelser. Men hva skjer når foreldrene ikke helt forstår hva tenåringen går gjennom? La oss se nærmere på denne dynamikken og hvordan vi kan bygge bro mellom generasjonene.

En Verden av Forandringer

Tenårene er preget av fysisk, emosjonell og sosial utvikling. Ungdommer begynner å utforske sin identitet, bygge vennskap og ta egne valg. Dette kan ofte føre til at de føler seg misforstått av foreldrene, som kanskje husker sin egen ungdomstid på en annen måte.

Mange foreldre opplever at deres tenåringer oppfører seg annerledes enn forventet. Kanskje tenåringen bruker mer tid på sosiale medier, er mer interessert i venner enn familie, eller uttrykker sterke meninger om saker de ikke snakket om som barn. Denne kløften kan føre til frustrasjon, bekymring og til og med konflikter.

Foreldre kan ofte føle at de har gjort noe galt eller at de ikke klarer å kommunisere effektivt med sine barn. Samtidig kan tenåringer føle at de ikke blir hørt eller forstått, noe som kan skape avstand i forholdet.

Hvordan Forstå Hverandre Bedre

En av nøklene til å bygge en bedre forståelse er å etablere en åpen og ærlig kommunikasjonslinje. Foreldre bør oppfordre tenåringer til å dele tankene og følelsene sine uten frykt for dømming. Spørsmål som “Hvordan har du det?” eller “Hva tenker du om dette?” kan åpne opp for dypere samtaler.

Foreldre må også huske på at det å være tenåring kan være overveldende. Empati og tålmodighet er avgjørende. Å vise interesse for tenåringens interesser og utfordringer, selv om de virker fremmede, kan bidra til å bygge tillit.

Sett Grenser med Forståelse

Selv om det er viktig å gi tenåringer frihet til å utforske, må foreldre også sette klare grenser. Det er viktig å diskutere regler og konsekvenser sammen, slik at tenåringen føler seg involvert i prosessen. Dette kan hjelpe dem å forstå hvorfor grensene er der, samtidig som de lærer ansvar.

Å navigere i tenåringsårene er en reise som både foreldre og ungdommer må ta sammen. Det krever åpenhet, tålmodighet og en vilje til å forstå hverandre. Ved å jobbe sammen kan de bygge et sterkere forhold, der begge parter føler seg hørt og verdsatt. Husk, ingen har alle svarene – men sammen kan vi finne veien gjennom utfordringene.

Så neste gang kommunikasjonen blir vanskelig, ta et skritt tilbake, og husk at både foreldre og tenåringer er i samme båt. Det handler om å finne ut av det sammen.

 

-Tenaaringspappa- 

Kaffe er mandagens beste venn

 

Ah, mandag! Dagen som har fått sitt eget rykte som “den tyngste dagen i uken.” Det er nesten som om mandag står der med en stor, grå paraply, klar til å dusje oss med regn av plikter og forpliktelser. Men vent! La oss se nærmere på mandag, for kanskje har den mer å tilby enn bare angst for en ny uke?

Mandag: Oppstarten av Ukens Eventyr

Mandag er som en blank side i en spennende bok. Den er full av muligheter, nye begynnelser og—la oss være ærlige—en hel haug med møter. Ja, møter! De magiske øyeblikkene der vi samles for å diskutere ting som kunne vært sendt på e-post. Men ikke la dette dempe entusiasmen! Mandag er faktisk en sjanse til å sette nye mål, både personlig og profesjonelt. Hvem vet? Kanskje denne uken er uken hvor du endelig begynner med yoga (og glemmer det igjen til neste mandag).

Ingen snakker mandag uten å nevne kaffe. Kaffen er den uoffisielle helten som gir oss styrke til å møte uken med et smil (eller i det minste et halvferdig smil). Den første slurken av kaffe på mandagsmorgen er som å slå på lysene i en mørk kjeller. Plutselig ser man alle de morsomme, forvirrende detaljene som tidligere var skjult i skyggen av helgen.

Mandagsmotivasjon

La oss ikke glemme mandagsmotivasjonen! Sosiale medier flommer over av inspirerende sitater og bilder av soloppganger. “Ny uke, nye muligheter!” roper vi i kor, mens vi innerst inne vet at vi mest sannsynlig vil bruke helgen på å binge-watche den nyeste serien. Men så lenge vi deler et inspirerende bilde med en passe klisjéaktig tekst, kan vi vel si at vi er “motiverte”?

Mandag er også en strålende dag for planlegging. Hvem kan ikke sette av tid til å lage lister over ting som må gjøres? Det er som å lage en skattejakt for seg selv, der skatten er fullført arbeid (og kanskje en liten pause med mer kaffe). Det er også en glimrende tid for å planlegge helgens festligheter—fordi det alltid er greit å ha noe å se frem til!

Så, kjære lesere, la oss omfavne mandag! Ja, den kan være tøff, men den gir oss også muligheter til å starte på nytt, sette mål og—viktigst av alt—nyte en deilig kopp kaffe. Så la oss heve koppen for mandag, den uoffisielle kaffe-dagen, og ta imot uken med åpne armer. Hvem vet, kanskje blir dette den beste mandagen hittil?

Så, hvordan går din mandag? Har du allerede fylt opp kaffekoppen?

-Tenaaringspappa-

Den forvirrede overgangen mellom sommer og vinter

Høsten er her, folkens! Den tiden av året hvor været er som en tenåring med humørsvingninger – det kan ikke helt bestemme seg for om det vil være varmt, kaldt, vått eller tørt. Du kan starte dagen i shorts og solbriller og avslutte den med ullsokker og pledd mens du angrer på at du ikke tok med skjerf. Høsten, en forvirret årstid som ingen helt forstår, men alle har sterke meninger om.

La oss snakke om trærne. De ser ut som de er med i et amatørteaterstykke om livets forgjengelighet. De starter med å være grønne og friske, men så, i løpet av noen uker, bestemmer de seg for å kjøre full fargepalett. «Se på meg, jeg er gul! Nei, vent, jeg er rød! Nei, nå er jeg brun og har mistet alle bladene!» Det er som om trærne har et emosjonelt sammenbrudd, og vi bare står og ser på mens vi later som det er helt normalt.

Høsten er også kjent for sin evne til å gjøre garderoben til et evig kaos. Du vet aldri hva du skal ha på deg. Det er for kaldt for sommerklær, men ikke kaldt nok for vinterjakken. Så du går ut iført en genser, en lett jakke, kanskje en lue, og innen lunsj er du så varm at du føler deg som en potet i folie. Men tør du å ta av deg jakka? Selvfølgelig ikke, for du vet at så snart sola går ned, blir det plutselig iskaldt igjen.

Og hva med hagen? Høsten er den rare tiden hvor du både må klippe plenen og tenke på å finne fram snøskuffa samtidig. Det er som om naturen bare vil gjøre livet ditt så komplisert som mulig. Løvblåseren blir din nye bestevenn (eller verste fiende, avhengig av hvor mye du liker den konstant brummende lyden). Du blåser løv i en fin liten haug bare for å se dem bli blåst bort av vinden før du rekker å hente søppelsekkene. Det er en syklus av håp og skuffelse.

Og så er det dette med «høstkos». Alle snakker om hvor koselig det er med høst, som om det er noe vi bare må elske. «Åh, nå kan vi endelig drikke varm kakao, sitte under et pledd og se på regnet!» Ja, det høres koselig ut de første to dagene, men etter den tiende uka med regn har du sett nok av Netflix og drukket nok kakao til å få permanent sukkerhøytid.

Også er det gresskarspice alt mulig. Kaffe med gresskarspice, lys med gresskarspice, og til og med såpe med gresskarspice. Hva skjedde med vanlige ting som… kaffe? Det er som om gresskaret har tatt over hele høstsesongen. Vi burde kanskje være bekymret for en fremtid hvor gresskarspice også ender opp i brødet vårt.

Til slutt må vi snakke om vinterens skumle tilstedeværelse. Du føler alltid at den lurer rett rundt hjørnet. Hver gang det er litt kaldt om morgenen, tenker du: “Er dette det? Kommer vinteren nå?” Det er som å leve i konstant frykt for den første snøen som skal komme og kaste deg ut i vinterens iskalde grep. Men inntil videre lever vi i den skiftende høstverdenen, hvor vi prøver å late som om vi har kontroll.

Så ja, høsten er merkelig. Den er vakker, den er kald, den er varm, og den gjør livet litt kaotisk. Men vi elsker den likevel, ikke sant? Eller kanskje vi bare er forvirret, akkurat som høsten selv. Uansett – nyt kaffen din (med eller uten gresskarspice), ta på deg skjerfet (selv om du kanskje må ta det av om to timer), og gjør deg klar for vinterens inntog.

Den kommer til slutt!

tenaaringspappa

På vei mot en ukjent person

Hei og god torsdag!

Det å være ungdom er ingen lett sak. Det er mye hormoner i sving, og de er på vei mot det ukjente. Hvem skal de bli, hvordan vil det gå, utdannelse, jobb etc. Det er mange ungdommer som er bekymret for fremtiden, og hvordan er det å være voksen.

Når et barn kommer i tenårene, skjer det veldig mye i kroppen. Utviklingen er stor, det er mye tanker i sving, samt hormoner som kan gjøre det vanskelig. De er rett og slett på vei mot en voksen person de ikke kjenner. De vet ikke hvem de vil bli som voksen. De kjenner jo ikke sin voksne person, så det er mye de skal bli kjent med.

Hvordan skal de takle dette? De klarer kanskje ikke sette ord på det, men er frustrert, mye sint og vet kanskje ikke helt hvorfor de blir så fort sint. Sinne er ikke alltid like lett å vite opphavet til, selv om veldig mange gjør det.

Vi er forskjellige, det kommer litt an på oppveksten til barnet kanskje?

På mange måter er jeg glad jeg var ungdom når jeg var ungdom. Det var kanskje ikke fryd og gammen det heller, men sosiale medier fantes ikke, alle hadde ikke mobil, vi var sosiale, syklet til venner og spurte om de vill være med ut i gata. Vi gjorde hyss, og andre ting som var helt uskyldige som isopor på vinduet til forskjellige folk. I dag sender de ofte en snap, og forteller at de står utenfor hvis de skal på besøk eller lignende.

Det har blitt totalt forandret på mange måter, og det er helt klart bra på mange måter, men det presset barn og ungdom står i hver eneste dag er ikke enkel! De trenger ofte veiledning i hvordan de skal håndtere diverse ting. Nå tenker du sikkert, ja jeg og er glad jeg vokste opp i “gamle” dager 🙂

Vi er over i en ny tid, samfunnet er totalt forandret, men kunne vi ønske det var som før i tiden på mange områder?

Folk har jo sluttet å være sosiale, for de er jo på sosiale medier, og det holder for mange. Vi får ikke den fysiske kontakten som tidligere, og det er ikke lenger uskyldige hyss, men de gjør mer skadeverk, og andre ting som får konsekvenser. Og ikke minst mobbing, det tema kan vi ta en annen gang for det er enormt i vår tid!

Men du, spør poden din om han eller hun er bekymret for å bli voksen. Vet de hvem de kommer til å bli ?

Ønsker deg en finfin dag 🙂

-tenaaringspappa-

På vei mot en ukjent person….

Hei og god torsdag!

Det å være ungdom er ingen lett sak. Det er mye hormoner i sving, og de er på vei mot det ukjente. Hvem skal de bli, hvordan vil det gå, utdannelse, jobb etc. Det er mange ungdommer som er bekymret for fremtiden, og hvordan er det å være voksen.

Når et barn kommer i tenårene, skjer det veldig mye i kroppen. Utviklingen er stor, det er mye tanker i sving, samt hormoner som kan gjøre det vanskelig. De er rett og slett på vei mot en voksen person de ikke kjenner. De vet ikke hvem de vil bli som voksen. De kjenner jo ikke sin voksne person, så det er mye de skal bli kjent med.

Hvordan skal de takle dette? De klarer kanskje ikke sette ord på det, men er frustrert, mye sint og vet kanskje ikke helt hvorfor de blir så fort sint. Sinne er ikke alltid like lett å vite opphavet til, selv om veldig mange gjør det.

Vi er forskjellige, det kommer litt an på oppveksten til barnet kanskje?

På mange måter er jeg glad jeg var ungdom når jeg var ungdom. Det var kanskje ikke fryd og gammen det heller, men sosiale medier fantes ikke, alle hadde ikke mobil, vi var sosiale, syklet til venner og spurte om de vill være med ut i gata. Vi gjorde hyss, og andre ting som var helt uskyldige som isopor på vinduet til forskjellige folk. I dag sender de ofte en snap, og forteller at de står utenfor hvis de skal på besøk eller lignende.

Det har blitt totalt forandret på mange måter, og det er helt klart bra på mange måter, men det presset barn og ungdom står i hver eneste dag er ikke enkel! De trenger ofte veiledning i hvordan de skal håndtere diverse ting. Nå tenker du sikkert, ja jeg og er glad jeg vokste opp i “gamle” dager 🙂

Vi er over i en ny tid, samfunnet er totalt forandret, men kunne vi ønske det var som før i tiden på mange områder?

Folk har jo sluttet å være sosiale, for de er jo på sosiale medier, og det holder for mange. Vi får ikke den fysiske kontakten som tidligere, og det er ikke lenger uskyldige hyss, men de gjør mer skadeverk, og andre ting som får konsekvenser. Og ikke minst mobbing, det tema kan vi ta en annen gang for det er enormt i vår tid!

Men du, spør poden din om han eller hun er bekymret for å bli voksen. Vet de hvem de kommer til å bli ?

Ønsker deg en finfin dag 🙂

-tenaaringspappa-

Nettroll, hvem er du egentlig ?

Hver eneste dag, hører vi ordet nettroll. Vi leser om de i kommentarfelt, de er raskt ute med sine kommentarer, og ikke minst hets. De er eksperter innen sitt fagfelt, men de er jo så ufattelig feige og bruker falske profiler!

Jeg kjenner jeg blir provosert ved å skrive dette, men hvorfor sitter voksne, barn og unge mennesker og har en trang til å være idiot !? Hva oppnår de ved å være nettroll ?

Jeg kan lese innlegg på f.eks Facebook. Hvor landets store aviser og tv kanaler deler ulike nyheter, om både kjendiser, personligheter og hva den nå måtte være. Det deles mange nyheter hver eneste dag, og det hagler med kommentarer fra såkalte nettroll. Det legges ut et innlegg, og kommentarene er raskt på plass. Det kan være kommentarer som

  • Jeg skal ha torsk til middag! 
  • Hvem bryr seg ?
  • Dette blir for dumt, dra til H…..
  • Gå å heng deg

Dette er noen av de mildere kommentarene som blir skrevet.

Jeg tror det kan være mye misunnelse der ute, men det vil det alltid være. Det er ikke noe grunnlag for å være dum i kjeften. Dere nettroll er store tapere i samfunnet, og har du ikke noe positivt å skrive eller dele med andre, så dropp det! Det skal ingen ting godt av at du spiser torsk til middag.

Det er faktisk en god del mennesker som har helt åpne profiler, som igjen kommer med teite kommentarer. Det er ikke alt av nyheter eller innlegg som som er relevant og interessante for meg, og sånn er det bare! Jeg har allikevel ingen grunn til å skrive noe dumt.

Så kjære nettroll, hvem er du egentlig ? Hva ønsker du å oppnå ?

Jeg tror det fint kan være en av dine gode kollegaer, venner, barn, eller foreldre som utfører dette. De har ikke noe annet fornuftig å gjøre ennå spre hat, hets og dårlige kommentarer.

Hvis en nyhet deles om at en kjendis har gjort noe spesielt, tar det ikke lang tid før det skrives tåpelige kommentarer

Hva om det er du som deler en gledelig nyhet, så får du bare hets mot deg. Hvordan vil du føle det ?

Full skjerpings! Oppføre deg ordentlig, eller dropp hele kommentaren . Det skal ingenting godt!

Ønsker deg en fortreffelig dag videre

Det er fredda!

Prekæs