Vi har vel alle vært der. Den dagen du ser deg selv i speilet og lurer på hvorfor øyenbrynene plutselig har tatt en ny form uten din tillatelse, eller når du må strekke armen helt ut for å lese ingredienslisten på sjokoladen (ja, det er den “lille” skriften sin skyld). Men vet du hva? Jeg har bestemt meg for en ting: Jeg blir ikke eldre. Ferdig snakka.
1. Fortrengelsesstrategi 101
Det er noen tegn som kan tyde på at årene går. Som da jeg nylig bøyde meg ned for å plukke opp noe, og deretter ble værende der nede litt lenger enn planlagt. “Ah, godt med en liten pause,” tenkte jeg, mens ryggen sendte signaler om at den nå lever sitt eget liv. Men hei, det er jo bare fordi jeg ikke hadde strukket ut ordentlig i dag – ikke noe med alder å gjøre. Overhodet ikke.
Og så var det den gangen jeg skrek av fryd da jeg fant en ekstra pute til sofaen på salg. En sånn pute som matcher gardinene perfekt. Kall det voksent hvis du vil, men jeg kaller det interiørgeni.
2. Kroppen har sine egne meninger
Jeg har merket noen små hint fra kroppen om at den kanskje er på vei mot, la oss si, en modnere fase. For eksempel: Hvorfor er det blitt sånn at hvis jeg sovner på sofaen, så våkner jeg opp som en vridd vaskeklut? Før i tiden kunne jeg sove på gulvet med en genser som pute og sprette opp klar til en ny dag. Nå? Nå må jeg rulle meg forsiktig ut av sofaen som en skilpadde på land og håpe at ingen ser meg.
Og hva skjer med at alt lager lyd? Knærne knirker, ankler popper, og jeg er sikker på at nakken min avgir flere lyder enn en gammel tretrapp.
3. Ungdommens forvirring
Jeg nekter å innrømme det, men det er skjedd en eller annen endring i språket til dagens ungdom. Noen ganger lurer jeg på om de faktisk snakker et helt annet språk. Hva betyr egentlig “cringe”? Er det et verb eller et adjektiv? Jeg spør en vennlig tenåring om det, og de svarer meg med: “Slapp av, boomer.” Altså… hva?! Boomer? Jeg?! 90-tallet var for bare noen få år siden, eller…? Det er jo bare folk på 60 som er boomers… sant?
4. Jeg velger å være ung på min måte
Men vet du hva? Jeg bryr meg ikke. Jeg blir ikke eldre. Når jeg er ute og handler, plukker jeg fortsatt med meg en sjokolade i kassen og later som jeg gjør det fordi barna vil ha den, men innerst inne vet vi alle at det er til meg. Jeg danser fortsatt i stua til sanger som jeg hørte på i ungdommen (som jeg har hørt at de nå kaller “retro”, forresten… hæ?!).
Og la oss være ærlige, hvis du fortsatt kan le av en god, gammel barndoms-innsats som å snuble i dine egne bein, er du ung i sjelen. Rynker? De er bare latterlinjer, et bevis på at jeg har hatt det gøy på veien.
5. Trenger jeg briller? Tja…
Briller er også noe jeg har valgt å ignorere. Jeg ser fortsatt helt fint. Det er bare lyset som er dårlig. Altså, hvem plasserer så dårlig belysning i butikker i disse dager? Skal man måtte anstrenge seg for å lese prislapper nå også? Og hvorfor i all verden skriver de bøker med så små bokstaver? Uansett, jeg har fortsatt ikke skaffet meg briller. Nei da, det går så fint så!
6. “Tidsreiser” er vel moderne?
Noen ganger føler jeg at jeg har reist gjennom tid og rom når jeg prater med yngre folk. Jeg nevner ord som “walkman”, “telefonsvarer” eller til og med “ta opp en film på VHS”, og de ser på meg som om jeg er en arkeologisk gjenstand. Vel, unnskyld meg, men jeg kan fortsatt danse Macarena med det beste av dem! (Det er bare litt vondt i hofta etterpå.)
Så nei, jeg blir ikke eldre. Jeg bare tilpasser meg et noe tregere tempo, bruker litt lenger tid på å komme meg opp fra sofaen, og må kanskje begynne å akseptere at jeg ikke lenger er ungdommen jeg en gang var. Men hvem sier at jeg ikke kan være ung til sinns?
Heldigvis er det ingen som blir eldre – i hvert fall ikke her hos meg. Ikke meg.
Noen flere som føler at “alder bare er et tall”? Eller er det flere der ute som fortsatt holder seg fast i ungdommen (med begge hender)? La oss høre dine historier om hvordan du holder deg ung!
–tenaaringspappa–
