Jeg er en ellers stor og sterk mann, men når det kommer til ormer og slanger så er jeg ikke mye høy i hatten, jeg har rett og slett ormefobi til de grader. Dette har blitt mye bedre i voksen alder, forbi jeg skjønner det at jeg dør jo ikke hvis jeg ser en slik ute i skog og mark. Det er mange av de, det er ekstremt mange spesielle plasser, og tro meg….dit drar ikke jeg.
Og om jeg går ute blant trær og hører fuglene synge og kose seg i skogen, og de jeg går sammen med plutselig gisper etter luften og sier slange….Da har de brått en stor mann hengende på ryggen. For jeg hater de noe inn i h….
Jeg er rett og slett redd de, og skulle gjerne utryddet de for lengst. Jeg husker spesielt godt en sommer da jeg var liten. Vi var på hytta i som ligger litt i skogen den gang, var der sammen med familien, mor, far og bror. Så skal vi ned til båten…Hehe jeg husker det så godt den dag i dag! Det var kun jeg og papsen som gikk på stien, litt sånn i tett med siv rundt der…Herregud nesten som en skrekk film for de med ormefobi 😆😆
Plutselig hører jeg papsen si, Oi her ligger det en huggorm…Oh herregud Huggorm det er det verste jeg kan møte her til lands. Papppa går da i tre sko som var inn den tiden, jeg i joggesko. Her ligger det en huggorm sier papsen, jeg reagerer på sekundet, og hopper opp på ryggen hans. Jeg var vel 13-14 år.
Jeg var jo ikke liten gutt heller da, 190 cm den gang, og høy som en påle. Uansett så setter jeg jo min egen far i fare ved å reagere slik, men jeg viste ikke hva annet jeg skulle gjøre. Ble livredd, og gåsehuden sto ut på armer og bein. Jeg sliter så enormt med den fobien! Så fort jeg ser en orm, så stivner jeg helt.
Det gikk heldigvis bra med papsen og lillegutt på tur, ingen ble bitt og ormen var nok mer redd for oss enn jeg var for den. Takk og lov for at papsen ikke var redd, da vet jeg ikke hva vi skulle gjort!
Nå i voksen alder, er jeg mindre red de, men synes ikke det er noe stas om jeg brått ser en av de, men elsker jo å gå i skog og mark og skal ikke la den frykten knekke meg. Jeg har lært meg litt av det bevegelses mønsteret til ormen, og skjønner jo at den er mer redd for meg. Hehe det hender jeg går rundt i skogen og buldrer hardt med bena slik at den skal høre at jeg kommer. Da får den tid til å gå bort, og jeg ser den ikke!
Jeg har forsøkt å ikke spre denne frykten til mine barn, men Linus synes det er helt motbydelig om han treffer på en slik en. Hvem vet kanskje jeg plutselig har en sønn hengende på ryggen, da blir jeg i såfall stående og trampe med Linus hengende på ryggen!
Ha en utmerket og forbi fri dag
–tenaaringspappa–
Er så enig Remi. Da er vi 2!!! Trodde det bare var meg som er SÅ redd, for det er ikke mulig for en annen å forstå… Jeg har en katt som kommer med orm gjerne hver dag, bueorm, men det spiller ingen rolle, for orm er orm. Ferdig snakka. Ha en fin dag. 😺
Ja de er ekle de krypene uten ben 🙂 Jeg hadde virkelig hatt det fælt, om katta vår kom med slange så ofte som hos dere! Ha en topp dag