Bare for å avfeie alle rykter med en gang, dette er verre enn MANFLU. Det er ingen tvil om det. Det er en tyngre utgave av influensa, med sår hals, kort pust og i det hele tatt sengeliggende tilstand. Det er ikke så mye du orker, og klarer du å kare deg opp på bena, så holde du en liten stund før du må sette eller legge deg ned. Man blir så svimmel.

Man blir jo litt ekstra sensitiv når man er syk, sånn er det bare. Og da når vi får gode omtanker fra følgere og andre som sender mledinger her og der så betyr det så enormt mye.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

På lørdag fikk jeg en sms fra sjefen hvor det sto “gå ut på trappa”. Jeg tenkte jaha hva skjer nå. Jeg kan jo ikke møte noen, så går nå ut på trappa, og der står da et brett med brus, og en pose med godis. Ble helt overveldet, for makan til sjef skal man lete lenge etter. Han ønsker alt det beste for sine ansatte, og står hele tiden på for at vi skal ha et godt samhold. Takk Robin, for at du gir god omtanke og er den du er.

På lørdag hadde jeg både lukt og smaks sans, og da smakte det ekstra godt med godis, og kald brus. Det kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt, enn dette.

Konemor og Linus vartet opp med hjemmelaget pizza, som var så innmari god. Og ja det var fremdeles mens jeg hadde smak. Det er bare å takke høyere makter for det. For tenk om det var en lørdag uten smak, ja da kunne jeg jo bare dytte inn hva som helst i munnen, og det hadde hatt sammen smak.

Foreldrene mine bor ikke så langt unna, de handlet inn til oss på lørdag, slik at vi hadde det vi trengte, og summaumarum så ble det en grei helg, bortsett fra formen.

Våknet opp i dag, og merker at jeg har sovet noe bedre i natt, da feberen ber noe lavere. MEN når det ene symptomen lettes på, så kommer det jo en ny en. Våknet med sår hals. Det er jo bare til å ta det i mot, og gjøre det beste ut av det.

Det som er viktig for meg er å holde humøret opp, tross korona shit. Det skal en god del til å knekke dette humøret. Ja det er tunge dager, for jeg er jo vant med å varte opp familien, bistå der jeg kan, og ha et aktivt liv. Dermed ble overgangen ekstra stor til å ligge i en seng, på et rom, helt for meg selv. Det er jo ingen som vil eller skal inn hit, i fare for smitte selvsagt.

Det sies det er sunt med luft, så om jeg orker sa smittesporerne så er det fint om jeg tar meg en tur i hagen, men ikke snakker med naboen. Det er nok godt for både kropp og sjel med litt andre omgivelser enn et rom med 4 vegger. Det er koselig her altså, men i 10 dager blir det kanskje litt i overkant.

Jeg håper det verste er over nå i starten av uka, og at jeg bare kan se frem i mot en bedre uke. og på søndag allerede er jeg ute av isolasjon. Det er noe jeg virkelig ser frem til.

Det er mandag, keep it up og ha en nydelig dag.

Hilsen fra isolasjonsavdelingen