Det å vokse opp i 2 hjem kan by på en del utfordringer, er foreldrene egentlig klar over hva de gjør?
Dine, mine og våre barn er det mange som snakker om, men hva betyr egentlig det, sett fra barna sin side…..
Det er ikke lenger noe overraskende om mamma og pappa skilles. Det er dessverre mer og mer vanlig, men noe av det vi ser er at mor og far finner seg nye partnere. De stifter ny familie, men tenker de egentlig på sine opprinnelige barn. Eller blir de litt glemt oppe i all kjærligheten til nye partnere. Av erfaring så er det mange som holder seg fint helt i starten. De forteller sine barn at de er det viktigste de har og at de aldri skal glemme de. Sannheten er ofte en helt annen…
Se dette fra barnas side. De har en trygg og god oppvekst og aner ingenting. Plutselig en dag får de beskjed om at mamma og pappa skal skilles. Allerede her er det 1000 tanker som går igjennom hodet deres. Hvor skal de bo, hvem skal de bo hos osv. Dette er helt klassiske utfordringer som dukker opp i en slik situasjon. Det er heller ikke sikkert mor og far er enige i fordelingen av barn. Det er mange hensyn å ta, både økonomisk sett og med tanke på skole.
Mor og far flytter fra hverandre og den eller stabile tryggheten svekkes. Så finner de seg ny partner, eller de har allerede funnet en . Det er jo ofte slik at de tror at gresset er grønnere på den andre siden uten å ha sjekket røttene til gresset spesielt godt. Det er nye øyne og hoder som kommer inn i oppdragelsen og vi vet ofte hvordan dette ender. De har kanskje barn fra tidligere forhold de også.
I tillegg til dine, mine og våre barn, så ønsker de seg flere barn med sin nye partner. De skal rett og slett starte helt på nytt. For dette virker som svært viktig for mange, og de setter i gang med nytt barn allerede før de har rukket å bli kjent. Ja men sånn er det i mange hjem.
Det nye paret er i lykkerus og legger dette ut i sosiale medier, snakker med venner og dette får mye oppmerksomhet. Hva nå med ditt opprinnelige barn som du har med sin ex !?! Er det noen som har spurt hvordan det barnet har det, eller om det var klar for å få en bror eller søster. Ofte involveres ikke barna i sånt prat.
Det er viktig å poengtere at det ikke er slik i alle hjem, men svært vanlig!
Det hele går fra å være trygt og godt til å bli et mareritt for svært mange barn på kort tid. Så er det jul, høytider, bursdager og andre arrangement hvor familien samles. Vi skal igjennom et stort antall bursdager igjennom livet. Og arenaer hvor flere familier samles, så ønsker de nye partnere og ha med sin nye familie, nye svigerforeldre og besteforeldre og det hele. Det høres ganske kaotisk ut gjør det ikke?
Det er tid for å tenke litt igjennom hva vi ønsker med livet vårt, og spesielt våre barn. De vi setter til verden, de vi forguder og elsker over alt på jord. Vi må involvere de i livene våre, vi må lytte til de og ta det med osas. Ikke vær egoistisk og tenk kun på deg selv! Det blir sjelden noe suksess.
I mange hjem fungerer dette svært bra, og det er flott, men veldig mange har en laaaaang vei å gå!
Lytt til barna og hør hva de har å si, og tenk deg nøye igjennom hva du gjør 🙂
–tenaaringspappa–
Jeg tror ikke min datter opplever det sånn, for pappaen hennes har produsert ikke mindre enn 3 barn til. Men jeg som mor har aldri vært no fan av å bli omtalt som “hu jævla x’en” så jeg har tatt i mot de andre mødrene med den største glede og takknemlighet. Min datter er da eldst av 4, og vi feirer alt av selskaper sammen og til og med jul. Når alt kommer til alt så er de uskyldige søsken og barn. Ikke deres feil at ikke foreldrene fant ut av det sammen. Og hadde det ikke vært slik, så hadde de mest sannsynlig aldri vært født. Unikt helt sikkert, bortsett fra hun eldste. Som hennes mor har det ikke kommet inn noen andre, så langt. Og jeg ønsker ikke selv å bære frem flere barn av flere grunner, men den viktigste er at jeg er kronisk syk med en sjelden sykdom, som jeg ikke visste om før i 2010, så sjansen for at den skulle føres videre er 50/50, og det viser seg at hun jeg allerede har, er frisk, og ikke arvet. Dessuten er jeg i en alder av 42, blitt for gammel. Men hun siste moren har fått en liten gutt til med en annen mann, og han er liksom blitt allés lillebror, selv om de ikke deler blod overhode.
Flott å høre at det fungerer 🌞 Da er alt på stell!