Hver eneste dag lages det middag, det handles inn og hodene ruller som aldri før. Det er ikke alltid lett å finne på noe som både er sunt, godt og enkelt. For når det er sagt så er det ikke mye tid når du har små barn i heimen. Da blir det ofte en pølse på høykant, på med treningstøy og kjøres til aktivitet. Det er ofte slik i en hektisk barnefamilie. Det er stressende i perioder, for aktiviteter de venter ikke, og starter tidlig.
Det som er helt sikkert i denne sammenheng er at mat må vi ha, slik at kroppen holder seg i gang. Det er selvfølgelig veldig greit med middager som hamburger, pølse i brød, toast, og slike enklere middager. Så er det opp til oss foreldre å være litt kreative. For det bør helst inn noe sunt i barne og voksen kroppene. Grønnsaker er er det ikke alle som har lyst på. Og barn tenker ikke alltid over at det er lurt og spise det.
Snarere tvert i mot, de grynter på nesa, og sier klart og tydelig i fra at dette er ikke noe godt. Vi vil ha barnevennlig mat. Ja det er greit da kjører vi det i morgen. Noe av det som oppleves i de tusen hjem er også middagsretter som tidligere har blitt spist i lange tider, plutselig ikke er godt lenger. Helt ut av det blå er maten ÆSJ.
Da blir det en fin og god stemning rundt bordet! Spesielt om du har flere barn, så blir dette svært smittsomt. Brått har du 4 barn som sitter og vrir nesa rundt, og finner på unnskyldninger for at de ikke vil spise dette. Hva er grunnen til at det brått snur på mat de ellers har vært flinke til å spise tidligere?
Fiskemiddager kan være like enkle å tilberede som f.eks hamburger, men spør du barn vil de nok helt sikkert ha det alternativet som smaker best for de. Hamburger er noe som alltid slår an, og jeg skal være enig i at det er alltid digg med en burger til middag!
Handler det om trass? Eller hva handler det om når de har spist fisk, kylling eller andre retter i lang tid og plutselig synes dette er æsj? Da er det ikke så lett om barna låser seg på at de ikke vil spise. Stå i det, og ikke tilby noe annet er mitt råd. For er barna sultne så spiser de, det de blir servert.
Det er mange familier vi hører om som lager flere middagsretter fordi barna ikke liker. Gjør du først det, så er det gjort. Da lager su ris til egen bak som det heter. Dette gjelder spesielt om du vet de har spist dette tidligere med suksess.
Det er nok noe som er helt vanlig i de fleste familier, så føl ikke på det! Hos oss er det slik selv med store barn. Hvorfor kan det ikke lages barnevennlig middag kan barna slenge ut. Joda laks og potet er vel barnevennlig, er det ikke? Enkelt og greit , smell fisken i ovnen, mekk noen poteter, ris eller lignende og fres noen grønnsaker. Dette er fort gjort, enkelt, sunt og godt!
Vi tar kyllingvinger i dag med sopp, grønnkål og ris. Det blir digg. Det er også enkelt og lett å lage !
Bon Apetit 🙂
Nå hadde mine foreldre kun to unger, hvorav et var av den kresne typen (les; meg), og ikke 4, hvilket sikkert gjør følgende mer utfordrende å gjennomføre.. Men ‘non the less’, så var moder’n såpass sta at hun ble sittende ved bordet for å påse at en barneskje grønnsaker, en ‘enhet’ av selve retten (f.eks en fiskepinne, en kjøttbit, osv) var fortært, hvilket jeg er henne evig takknemlig i dag. For moder’n dreide det seg først og fremst om å sørge for at jeg fikk i meg noen vitaminer osv igjennom maten også, og ikke bare fra ‘Sanasol’ og vitaminbjørner. Men i og med at kresne unger som oftest ikke blir utpreget fleksible i matveien som voksne heller (kan bla.a fremdeles ikke fordra de fleste grønnsaker), så ser jeg på de som fikk laget egen mat den gangen hvordan jeg sannsynligvis også ville ha blitt som voksen. – For det er nemlig IKKE noe spesielt vakkert syn, for å si det sånn.. For de som ikke har måttet venne seg til det å spise ting de ikke nødvendigvis liker i oppveksten, viser seg, nærmest uten unntak, ikke å klare dette som voksne. – Og jeg vet ikke om du har lagt merke til de selv, men jeg kan iallfall bekrefte at den kresenheten som nærmest blir sett på som en slags sjarmerende ‘karakterstyrke’ hos et barn, er særdeles usjarmerende i det de som voksne f.eks ikke rører forretten i et bryllup, kun spiser saus med moste poteter under fårikålmiddagen hos svigerforeldrene, kun risen av sushien i vennelaget, osv.
Jeg er så himla lettet over at jeg bestandig kan utvise den respekt og sosialt akseptable oppførselen det er å spise en normal porsjon av hva enn som måtte bli servert! – Greit nok, jeg lar blomkål og brokkoli -fatet passere, men det passerer uten at noen enser det engang i det en tar normalt for seg av retten som sådan 😉
Bra skrevet Gry🤩🤩