Det er ferie for mange, men allikevel stopper vi litt opp ved denne datoen. Vi tenker tilbake, tenker på alle de berørte familiene som er rammet. Alle de unge menneskene som mistet livet sitt. Dette var ikke noe som skulle skje i vårt trygge Norge. Det er 10 år siden helvete brøt løs, og vi satt benket foran skjermen og fulgte nyhetene sekund for sekund. For hva skjedde egentlig? Vi forsto det ikke med det samme.
10 år går fort, men vi vil ALDRI glemme det som skjedde. Det jeg føler er at vi holde pusten litt denne dagen, i frykt for at noe lignende skal skje. Frykten kan gjøre oss gal, men samfunnet har nå blitt slik at vi alltid må være litt på vakt. Vi vet egentlig aldri hva som skjer rundt neste hushjørne.
Nå har vi god beredskap her i landet, og om noe oppstår skal det ikke ta mange minuttene før styrkene er på plass. Det som kan være litt skremmende er at det sitter flere rundt omkring i verden med samme tanker. Må dette aldri skje igjen i Norge!
De som passer på landet vårt og ellers i samfunnet har blitt svært dyktige på å følge med overlat kan man vel si. Om det kommer en trussel mot oss på en eller annen måte så avdekkes dette på et tidlig punkt. Vi som ferdes i gater og alle mulige steder er nok hele tiden på vakt, og melder i fra om det er noe som ikke er som det skal være.
Når kvelden kommer og vi faller til ro i dag kan vi senke skuldrene og puste rolig ut igjen. Det er er en dag hvor vi holder pusten.
Vi kan nok aldri sette oss inn i det de rammede opplevde. Ofrene som var på jobb for demokratiet vårt, fortjener å bli husket og hedret.
Ta godt vare på hverandre, vi vet aldri hva morgendagen bringer!
–tenaaringspappa–
Takk for at du skriver om. Håper alle kan si at det er dagen vi aldri glemmer…
🌹❤🌹