Uka er godt i gang, vi nærmer oss skoleferie med stormskritt, noe som raskt skaper hodebry for familier, aleneforeldre og i det hele tatt så byr det på mange utfordringer med 9 ukers skoleferie for veldig mange. Det er ikke alltid den kabalen er så enkel og legge.
Når vi ser tilbake til starten på pandemien som slo inn over oss hvor vi stengte ned 12.mars, og i påfølgende måneder og år ble det ikke slik vi er vant med. Vi hadde ikke friheten vår til og gjøre hva vi selv ønsket. Vi måtte forholde oss til hva myndighetene sa.
Sett i etterkant, så er det litt rart og tenke over at vi bare gjorde som myndighetene sa. Vi satt vaksiner som vare laget i rekordfart, noen døde underveis mens det gikk bra med de fleste. Vi ante svært lite om hva som ventet oss det neste døgnet. Hvor alvorlig denne pandemien var fant vi raskt ut av. Den første uka etter 12.mars vare det kaos! Vi stoppet opp og tenkte…Hva i alle dager gjør vi nå, vi måtte avlyse alt av det sosiale arrangementene.
Vi gjorde alt de sa, og fulgte de rådene som kom. Helsemyndighetene hadde noen noen søvnløse netter vil jeg anta, for de har nå plutselig det totale ansvaret for at det ikke går helt på trynet. De la planen mens timene gikk, men de så at dette bare ble verre og verre. Ellers i Europa så vi at folk døde av dette viruset, de falt som fluer i enkelte land. Frykten begynte å spre seg utover vårt rike land. Man kunne kjenne litt at panikken begynte og bre seg.
Enkelte mennesker skrev i sosiale medier , herregud! slapp av folkens det er bare en helt vanlig forkjølelse osv. Og dysset dette ned. Etterhvert som dagene gikk, ble det færre og færre som skrev dette. De fleste av oss innså ganske raskt at det var alvor. Norge stenger ikke ned pga et helt vanlig forkjølelsesvirus!
Det er snakk om store kostnader, knytet til slike prosesser som nedstengning, tapte arbeidsplasser, permisjoner og i det hele tatt så er dette store grep som myndighetene tok. Set i etterkant kan man spørre seg selv, var det riktig håndtert, kunne dette vært gjort på en annen måte eller fortjener de all ære og ros for godt håndtert?!? Det er heldigvis ikke opp til meg og vurdere.
Sett i etterkant, så er det litt rart at vi bare fant oss i alt som ble sagt og gjort, men vi hadde ingen andre valg enn å høre på de. Ikke kunne vi reise på hytta, ikke kunne vi reise ut av landet osv. man folket strømmet ut i skogen. Det har aldri vært så mye mennesker ute i skog og mark som under pandemien. Men møtte du noen ute, tok de store omveier fra deg. De var livredde for å bli smittet, for da tenkte vi jo at vi kom til å dø!
Dagene gikk og vi tilegnet oss mer kunnskap. Vi ble mer kreativ i hverdagen, vi måtte tenke annerledes og legge en liten slagplan for de neste dagene. Hvordan skal vi forholde oss, hva skal vi svare barna våre og tør jeg egentlig å gå i butikken. Jeg er glad jeg ikke er statsminister og må ta inngripende avgjørelser. Og det er uansett klin umulig og gjøre alle fornøyde i en slik prosess.
Korona lever sin gang, men er gått mer over i en fase hvor det er mer akseptert som en forkjølelse. Men en ting veldig mange fremdeles gjør, er å ta en hjemmetest. Vi ønsker å vite hva vi er smittet av. Det lever sin gang dette, og slik vil vi nok bare holde på i fremtiden.
Nå som vi vet så mye om dette, er mitt spørsmål….Ville du gjort det samme igjen? Ville du tatt alle de dosene med vaksine osv…?
Vi fikk selv kjenne på hva korona kan gjøre med et menneske, konemor er fremdeles ikke i form, og sliter tungt meg å komme tilbake i arbeid!
Ta godt vare på hverandre, du vet aldri hva som venter deg rundt neste sving.
–tenaaringspappa–
