Hei og god torsdag!
Det å være ungdom er ingen lett sak. Det er mye hormoner i sving, og de er på vei mot det ukjente. Hvem skal de bli, hvordan vil det gå, utdannelse, jobb etc. Det er mange ungdommer som er bekymret for fremtiden, og hvordan er det å være voksen.
Når et barn kommer i tenårene, skjer det veldig mye i kroppen. Utviklingen er stor, det er mye tanker i sving, samt hormoner som kan gjøre det vanskelig. De er rett og slett på vei mot en voksen person de ikke kjenner. De vet ikke hvem de vil bli som voksen. De kjenner jo ikke sin voksne person, så det er mye de skal bli kjent med.
Hvordan skal de takle dette? De klarer kanskje ikke sette ord på det, men er frustrert, mye sint og vet kanskje ikke helt hvorfor de blir så fort sint. Sinne er ikke alltid like lett å vite opphavet til, selv om veldig mange gjør det.
Vi er forskjellige, det kommer litt an på oppveksten til barnet kanskje?
På mange måter er jeg glad jeg var ungdom når jeg var ungdom. Det var kanskje ikke fryd og gammen det heller, men sosiale medier fantes ikke, alle hadde ikke mobil, vi var sosiale, syklet til venner og spurte om de vill være med ut i gata. Vi gjorde hyss, og andre ting som var helt uskyldige som isopor på vinduet til forskjellige folk. I dag sender de ofte en snap, og forteller at de står utenfor hvis de skal på besøk eller lignende.
Det har blitt totalt forandret på mange måter, og det er helt klart bra på mange måter, men det presset barn og ungdom står i hver eneste dag er ikke enkel! De trenger ofte veiledning i hvordan de skal håndtere diverse ting. Nå tenker du sikkert, ja jeg og er glad jeg vokste opp i “gamle” dager 🙂
Vi er over i en ny tid, samfunnet er totalt forandret, men kunne vi ønske det var som før i tiden på mange områder?
Folk har jo sluttet å være sosiale, for de er jo på sosiale medier, og det holder for mange. Vi får ikke den fysiske kontakten som tidligere, og det er ikke lenger uskyldige hyss, men de gjør mer skadeverk, og andre ting som får konsekvenser. Og ikke minst mobbing, det tema kan vi ta en annen gang for det er enormt i vår tid!
Men du, spør poden din om han eller hun er bekymret for å bli voksen. Vet de hvem de kommer til å bli ?
Ønsker deg en finfin dag 🙂
-tenaaringspappa-
