Dette er litt rart å tenke over, og det kommer før du vet ordet av det. Du går å duller med barna i mange år, du kjører de hit og dit og legger alt til rette for at de skal få en god og trygg barndom. Alt i fra baby stadige, hvor du har de så nære, til å plutselig over natta, bli den kleine, ukule mammaen som egentlig bare vil klemme på sine små deigklumper!
Det starter allerede når barna ligger i mors mage, de hører deg synge, le og din stemme setter tidlig spor i en barns sjel. Enkelte får ikke nok tid med mor, og ser de knapt, men uansett så er du barnas store helt i mange mange år. Dette må du nyte til det fulle, for det kommer en tid der hvor barna faktisk ikke ønsker å bli dullet med. Du vil klemme de, de vil ikke klemme osv.
Du vil egentlig bare være en kul mamma, som til tider er på barnas stadige, men det blir bare så feil. Mamma vil ha en klem av deg, men det skjer ikke foran vennegjengen. Det vil i så fall bli det kleineste som skjer. For klemme det gjør man KUN hvis de må. Du ønsker egentlig bare å holde rundt det kjæreste du har, men det slår sjelden ut i noe godt. Du får bare den slengt i ansiktet……SÅNN nå holder det. Dette er noe du ikke helt kan se for deg i småbarns stadige. Da er dette så fjernt som det kan få blitt!
For oss pappaer så er det litt annerledes, det er ikke like kleint om du går ned på deres nivå. Vi kan gjøre mye galt i barns øyne før det oppleves som flaut. Hvorfor er det sånn´a ?
Hva er det vi gjør som er så annerledes sett i forhold til mammaer? Har du noe godt svar på det?
Uansett så vil vi bare det beste for barna våre, og får ikke gjort det godt nok. Dette er en fase i livet hvor alt bare er kleint, og de KUN vil ha penger av deg, Merk deg de legger raskt om stemmen, om de ringer deg for å spørre om penger. Da er du helt plutselig en stor helt som de ikke får nok av. Det er en tid det er sånn, før det blir et tettere bånd igjen når de nærmer seg myndighets alder.
Da blir det annerledes, og de trenger gode og dyrbare råd fra mamma. Det er viktige råd, som du kanskje har erfaring med osv. Har vi pappaer det enklere sett i denne sammenheng? Blir det ikke så flaut når pappa går ned på deres stadige, Jeg føler meg faktisk litt i overkant kul, og er overhode ikke voksen i mitt hodet. Det er kult å være litt barnslig, og jeg selv synes jeg er utrolig kul. Noe ikke barna alltid synes.
Et godt eksempel på det, er når jeg sier Yo….Da svarer Linus….Pappa det er ingen som sier det lenger. Det er gammeldags! Hehe jeg plukker ofte opp ord og uttrykk fra våre flotte deigklumper, men det faller ikke alltid i smak hos deg, når jeg prøver å være like kul!
Jaja vi får være som vi er, og vi er kule vi foreldre akkurat som vi er. Ingen tvil om det!
Til dere mammaer, dere er viktig for barna, og uten dere hadde det ikke vært noen barn😊😊
Ha en knallfin dag videre
–tenaaringspappa–