Nå som vi har såpass store barn, skjer det mye på kort tid. Vi tenker ikke over slikt når barna er små, men det med første møtet med barnas kjæreste kan fort bli en spesiell opplevelse. Både for den det gjelder og oss. Hva skal vi snakke om, hvordan skal vi oppføre oss. Joda det er jo en selvfølge at vi oppfører oss bra. Det kan jo tross alt bli en svigersønn/svigerdatter. Her er det nok mye følelser i sving, også for denne poden som kommer på besøk.

Husker det godt selv, det første møte med svigers. Alltid spesielt, og den klumpen du har i magen kjenner du vokser seg til:) Mye er gjort når vi hilser, og de forsvinner inn på rommet. Det som kanskje blir noe spesielt er ved middagsbordet.

Der kan det fort bli en stille klein situasjon, hvor vi føler oss litt frem på hvor vi har hverandre og hva vi kan snakke om. Det er ikke sikkert vi kjenner personen i det hele tatt. For det er ikke alt ungdommen snakker om i forkant. Annet enn at vi vet personen er en topp person, om det så er jente eller gutt.

Nå er vi så unge at vi føler vi nettopp har vært der selv. Det føles som vi nylig var ungdom selv, og det er jo mer enn et kvarter siden. For å si det sånn. Hva skal vi snakke om, hvem skal vi prate om. De som skal sitte rundt bordet har helt sikkert like mange spørsmål de som det vi har. Vi skal bli kjent og dette kan jo vare lenge. Det vet vi ikke noe om før det evnt skjer. Det er jo stas for søsken og sikkert litt spesielt for de også. Det blir fort litt kleint ved første møte om du ikke har en liten plan:)

Det blir herlig når den tid kommer at vi skal hilse på kjæreste, og invitere til middag. Vi har alltid vært og kommer alltid til å være et åpent hjem. Det vet barna også. Venner og bekjente er alltid velkommen til oss, og huset er ofte overfullt av venner av barna. I tillegg skal de jo ofte overnatte. Det er stas!

Ha en fin og rolig tirsdagskveld

-tenaaringspappa-