Du kjære mandag, velkommen skal du være!
Fortvil ikke du som synes mandager er tunge. For…..det må alltid en mandag til for at helgen skal komme igjen, så mandager er faktisk ikke så “gæli” allikevel som vi si er her i by´n. Ordet gæli betyr rett og slett forferdelig/grusomt og i den kategorien der, sett i ulike sammenhenger.
Eline er konfirmant, og vi skal ha selskap på søndag førstkommende. Det er med svært blandede følelser vi skal arrangere fest og glede for vår kjære konfirmant. Det er en av de store øyeblikkene her i livet, som vil bli husket langt inn i de voksne årene. Den skal være perfekt, det skal være glede, sang osv. Det er bare en stor stygg ulv i dette, nemlig KORONA!
Vi står akkurat nå midt oppe i det verste smitteutbruddet i vår egen by samt vår naboby, og den ser ikke ut til å gi seg med det samme. 1300 mennesker i vår kjære by er i karantene, og det er svært mange som er smittet av det forferdelige viruset. Det er rett og slett ikke lett å planlegge noe i disse dager. Så spør alle hva gjør vi, ja hva gjør vi? Nå kan smitteutbruddet spores til en angitt samling som er godt kjent. Det er også mange i karantene, dette skyldes elever som har vært med på det store selskapet som har forårsaket dette.
Så i utgangspunktet er det ingen grunn til panikk, men kan vi sette de tankene til side? Hva om det brytes ut mer smitte på skolene, det er kjent at på skolene til våre barn er det påvist korona smitte på noen få elever. Allikevel kan vi ikke bli helt paniske. Kommunen hevder å ha kontroll og ønsker ikke å stenge ned byen for å få kontroll. Selv om det nok er det beste de kan gjøre akkurat nå. Hva om det går tid, og smitten brer seg. Da ville de unngått dette.
Hva gjør vi, det gnager oss mye om dagen. Og Eline oppe i det hele gleder seg til den store dagen. Vi har ikke fått noe indikasjoner fra kirken som sier at det ikke skal kunne gjennomføres konfirmasjon den angitte dagen. MEN det kan helt plutselig komme beskjed over natten, og slik det ser ut nå så må vi bare krysse fingrene og håpe at dette kan la seg gjennomføre på en grei måte. Nå har stedet vi leier et ansvar her, og det tas på alvor. Det skal sies, vi kan ikke sitte i hestesko som vi ønsket, og vi må sitte på enkelt bord. 4 på hvert bord.
Det er helt ok, for er det en ting som er helt sikkert og avklart, så vil det bli annerledes i år uansett. Om vi kan gjennomføre dette, så blir det ikke helt som vi ønsker.
Vi får ikke gjort annet enn å krysse fingre, tær og alt vi har for at dette kan bli gjennomført, og at Eline får en minnerik dag. Det er noe vi ønsker akkurat nå.
Den store faren her er også den at vi blir en del mennesker som kommer fra ulike byer og steder, men det er stort sett familie og de blir sittende familievis på bordene. Det føles ikke riktig å avlyse, med mindre de som leier ut lokale avlyser pga strenge restriksjoner. Om de har åpent, ser vi ingen grunn til å avlyse.
Så kjære Eline, fest blir det om alt går etter planen:)
Hold deg frisk, og vær med på dugnaden
-tenaaringspappa-
