Vi mennesker har snart vært et år i “isolasjon” fra omverden. Jeg velger å kalle det for en type lockdown på snart et år. Av den grunn at vi fremdeles ikke kan gjøre som vi vil. Vi er styrt av kraftige nasjonale tiltak, men smitten øker tidvis. Noen dager er den på vei nedover, men så er det nesten som smitten glemmer at det er pandemi. Så spretter den opp igjen. Rart den skal svinge så mye opp og ned.
Grunnet dette, er det mange mennesker som sitter ensomme rundt omkring i sine hjem. De som ikke har så mange som ellers kunne ha faste sosiale dager er foreløpig fratatt denne muligheten pr nå. Det store savnet etter det å kunne gå på aktiviteter er noe de helt sikkert tenker mye på.
Det er mange som blir glemt, og ikke har den kontakten de er i behov av. Det vi kan gjøre som medmennesker er å ta kontakt, ring eller skriv til personen og spør hvordan det går! Den telefonen kan være helt avgjørende for at de får en fin dag videre.
Vi alle kjenner noen som ikke har så mange, og det er viktigere enn noen gang at vi holder kontakten med de. Kanskje dere kan gå en tur i skogen, eller lang veien. Bare for å lufte hodet og tanker. Det er ingenting som er bra med ensomhet.
De som er i den, har det nok ikke så godt inne i seg selv. Om de kunne valgt så hadde de valgt bort ensomhet, til fordel for sosial aktivitet. Dette er ikke bare eldre mennesker som sitter alene, mange unge mennesker som ellers kanskje er vant med full rulle hver eneste uke, sitter nå i pysjen hver dag og vet ikke helt hvordan de skal få dagene til å gå.
Det er tungt for de, vondt å være alene. Derfor bør vi mennesker bry oss om hverandre og ta grep i dette. Den ene telefonen kan bety enormt mye for de som er mottaker av samtalen.
Tenk hvor fantastisk det vil være å gå en deilig vår i møte, og smitten kan flate ut i lav skala. Landet vil åpnes opp sakte min sikkert frem mot sommeren osv. Det er lov å dagdrømme, og det er rett og slett ikke umulig.
Jeg håper ikke folk ved første mulighet setter seg på fly og reiser utenlands, men har is i magen. Det er ikke det som utgjør denne smitten, men det er med på å “hente” smitten tilbake til Norge. Det må vi unngå, og ja vi alle er sulteforet på ferie, sydenturer og reise dit vi ønsker. Det verste vi vet er å ikke utnytte den friheten vi ellers har.
Nå har vi lagt til oss nye vaner, vi har blitt kreative og har startet små prosjekter. For min del så førte Korona til stor vektnedgang, det er ikke sikkert jeg hadde vært der jeg er i dag, uten hjemmekontor og den trangen vi fikk for å gå tur i skog og mark.
I dag bør vi ringe til noen vi kan tenke oss er utsatt for ensomhet
Ha en nydelig dag
Del gjerne
–tenaaringspappa–
