Det er en finfin sommerdag, konemor er tilbake i arbeid og vi planlegger en deilig tur ut med båten. Det er sol, og det skal bli en bra kveld værmessig. Vi pakker med oss mat, drikke og det vi trenger for en dagstur. Jeg, konemor og Nadin setter kursen mot havna og nå skal det bli deilig med en tur til sjøs.
Vi cruiser ut i 4-5 knop som er fartsgrensa i området og nyter en kaffikopp på vei ut. Planen er at vi skal til noen holme som vi har vært ved tidligere, der er det fint å bade og kvelden ser ut til å bli perfekt.
Etter å ha kjørt i omlag 30 minutter, kommer det noen dunkelyder. Det er leit å lokalisere, men det høres ut som det er under båten. Det er litt sjø og bølger på dette tidspunktet. Velger å snu for evnt sette kursen inn igjen mot land. Halvveis i snuoperasjonen smeller det, og vi mister all drivkraft. Vi får verken kjørt fremover eller bakover. Den går ikke i gir. Nå er vi sidelengs og i og med at det er en del bølger er vi bekymret for å raskt havne i fjell og bli slått inn der. Vi har ca 50 meter til fjell, og forstår raskt at vi trenger hjelp. Vi ringer Rednings selskapet, som skjønner alvoret og setter oss i kontakt med Horn Recue, den lokale redningsbåten.
Det blir litt kaos et par sekunder, for hvordan skal vi klare å unngå å gå rett i fjellet, og hva skjer om vi gjør det. Vil båten tåle det, vil det bli hull slik at vi tar inn vann osv. Vi veiver med armene og en større båt ser oss, de er et stykke unna, men kommer inn mot oss for å bistå. Vi kjører ut dreggen i håp om at den skal hjelpe oss slik at vi ikke blir liggende å slå i fjellet.
Har på dette tidspunktet telefonkontakt med rednings skøyta, men de står midt oppe i en annen nødsituasjon og får ikke kommet før om 30 minutter. I og med at vi har båter rundt oss, så går det greit. Det kommer en mindre jolle med en ung mann og sin sønn, de skal bli vår redningsmann. Slenger ut et tau til han, slik at han kan holde fronten ute fra fjellet. Konemor velger å hoppe i land for å holde båten unna, for nå går vi på grunn. Det siste vi ønsker er at båten skal få flere skader og at det kommer inn vann. Det gjør heldigvis ikke det.
Midt oppi alt sammen fungerer ikke vinsjen som den skal og vi får ikke dratt opp dreggen, den er blytung med 50 meter kjetting og dregg i bunn. Jeg og konemor drar den opp for hånd, slik at vi kan komme oss bort fra grunna. Står bak på badeplassformen hvor bølgene slår inn og det er skummel opplevelse så langt.
Vi blir oppmerksom på politibåten som kommer kjørende et stykke unna. Vi får ikke veivet med armene da vi står midt oppe i å dra dregg. Blytungt! Mannen som sitter i jolla ringer 112, og de oppnår kontakt med politibåten som raskt snur og kommer til oss. Vi får et slepetau festet i vår båt og nå kan vi puste lettet ut. Vi har fått hjelp. Vi er på vei inn igjen til havna i slepetau bak politibåten.
Det er først når vi får det roligere, vi forstår hvor skummelt dette var, og at det raskt kunne gått verre. Hva som kunne ha skjedd, og vi er svært takknemlige for at det gikk så bra som det gjorde. Til deg som kjørte jolla, vi fikk ikke vekslet navn eller telefonnummer, men tusen takk for din hjelp! Du reddet oss.
Vel hjemme er vi litt små skjelven, og det er litt uvirkelig hvor raskt situasjonen endrer seg fra og ha det idyllisk til å haven i slep bak poltibåten. Dere i politiet fikk vi takk på stedet, og dere er også helter.
Vi er medlem i redning selskapet, og er du ikke det BØR du absolutt melde deg inn i dag om du ferdes på sjøen. Du vet aldri når uhellet er ute, og om noe først skjer er det trygt å vite at du kan få rask og god hjelp.
Våkner i dag, sliten i armer og ben, kropp og sjel. Det tok på dette, og det forundrer meg ikke om det dukker opp noen blåmerker her og der.
Kjør pent, du vet aldri når uhellet er ute!
Ønsker deg en videre fin dag.
–tenaaringspappa–
