Ny dag, nye muligheter er det mange som sier. Vi våkner opp til en ny dag og gjør det vi vanligvis pleier og gjøre. Følger våre rutiner og vi ser jo bare når pandemien slo inn over oss. Da måtte vi omstille oss i løpet av få timer. Vi var ikke forberedt i det hele tatt, og hvor forberedt kan vi egentlig bli ?
Uroen som herjer i Europa, og spesielt Ukraina går inn på hver og en av oss. Vi ser daglig barn som blir rammet, barn som gråter av smerte og hvorfor skal noen få holde på slik de gjør. Det er dypt tragisk at vi i 2022 skal oppleve krig. Uholdbart er det, og dette håper vi blir stanset snarest slik at de kan gjenreise landet sitt og få tilbake tryggheten.
I dag tidlig så jeg et innlegg på nyhetene, hvor det handlet om et barn som lå skadet på sykehus. Barnet er helt avhengig av hjelp for og overleve, det gråter og sier i en gråtende tone…når kommer pappa…..Det gjorde virkelig inntrykk på meg. Der ligger det et barn og venter på hjelp samtidig som usikkerheten er på om han i det hele tatt får sett sin pappa igjen i live.
Hvorfor skal vi oppleve slik uro i 2022!?! Har vi virkelig ikke kommet lenger enn det. Vi som endelig kunne puste lettet ut, pandemien går mot lysere tider, og vi kunne feire gjenåpning av samfunnet. Det var ikke mange timene i det fri, før en ny krise rammer. millioner av mennesker flykter fra fra landet sitt, de tar med seg det de klarer og få med seg over grensen til frihet.
Men det gir seg ikke der, for usikkerheten fortsetter. Hvor skal de bo, i by skal de bosettes og skolegang til barna. Det er en hel ny hverdag som venter. Ja de får trygghet, men innvendig er vil usikkerheten herje!
Her i landet har vi mobilisert, vi omstiller oss nok en gang. Vi ruster oss klare til å ta i mot mange tusen mennesker som sliter med redsel, og helt sikker mange bekymringer. De har reist fra
pappa´n til barnet, de har reist i fra mannen sin. Han må være igjen og kjempe for landet sitt. Alle pappaer vil ikke overleve krigen. Mange er allerede drept. Vi kan ikke se for oss hvilken smerte det påføres et menneske…
Hele verden følger med på hva som skjer, og ingen vet hva morgendagen bringer. Han som har igangsatt dette virker er jo helt GAL! Det er ingen normale mennesker som iverksetter en krig i dag. Det meste kan løses på andre måter, og ja dette er nok omfattende i seg selv, men det vi ser av han i medier er grusomt. Hele mannen er grusom. Har et steinansikt, og han kan umulig ha det godt med seg selv.
Vil han virkelig se på at barn og sivile blir drept? Hva om det var hans egne. Hvordan hadde han reagert….? Han kan jo aldri gå ut på åpen gate, og føle seg fri noen gang. Han vil nok alltid være et mål for noen som ønsker han tatt av dage!
Vi som bor i Norge mobiliserer, vi tar i mot de flyktningene med åpne armer, vi integrerer de og lar de får en så normal hverdag som overhodet mulig. De som kom først til landet vårt, de kom seg ut av landet før det ble for ille. De som kommer nå og i tiden fremover, de er traumatiserte til de grader, og har stort behov for mye hjelp og oppfølging!
Ta godt vare på hverandre der ute, vi vet ikke hva morgendagen bringer…
–tenaaringspappa–
