Nå har det snart gått et halv år siden jeg tok et valg, et valg som viste seg å bli svært betydningsfullt for meg. Jeg tenker nå, hvorfor gjorde jeg ikke dette før. Jeg har jo hatt god tid til det, men oppe i alt det daglige vi driver med, så skal det gjøres store valg. Det er her det stopper for veldig mange, inkludert meg. Jeg har mange ganger forsøkt, feilet, og gått rundt med dårlig samvittighet. Gang på gang, jeg vil jo så sårt klare det, men har ikke lyktes.
Under smittepandemien skjedde det noe. Jeg fikk noe bedre tid, det gjorde noe med meg. Jeg fikk den indre motivasjonen jeg lenge har ventet på. Nå må jeg bare gripe den muligheten. Det føles riktig. Jeg bestemte meg for at jeg skal gjøre noe med min egen kropp. Det er kun jeg som bestemmer over den, og faktisk kan gjøre noe med den. Jeg vil ikke lenger gå rundt å være overvektig. Spesielt nå som jeg har passer 40 år, så blir jeg ikke noe yngre med årene, og desto mer viktig er det å ta vare på den kroppen man har fått utdelt.
Jeg handlet inn det jeg trengte til en suppe som skulle bli min start. Jeg var fast bestemt på at dette skal jeg nå klare, og følte at tiden var inne for endring. Jeg får en kickstart, og blir raskt hektet. Den suppedietten varte i 7 dager. Jeg husker jeg tenkte, hvordan skal jeg få til dette. Det gikk fort, og allerede på dag 3 hadde jeg mistet 2 kg. Da så jeg raskt gleden ved dette. Familien spiste godis i helgen, men jeg rørte ikke noe. Var innstilt på at dette skulle jeg klare.
Det er mange tøffe dager, hvor jeg har lyst på det som var en vane for meg før å spise. Det å spise godis i en hverdag kunne fint gjøres, og da koste man seg jo. Det er sånn det er for de fleste. Bare så synd at det ikke er sunt:) I en fase hvor man skal gjøre noen åpenbare endringer i sin livsstil, så er det mange fristelser hver eneste dag. Man må bare være sterk, for endringer de kommer ikke av seg selv. Skal man oppnå noe, må man jobbe for det.
Det er ekstra vanskelig i en familiesetting sies det å endre det man er vant med. For selv om jeg hadde noen kilo ekstra med spekk på kroppen, så gjaldt jo ikke det de andre i familien. Jeg bestemte meg tidlig at jeg skal ikke bli den mannen som tar helt av med slankingen. Jeg skal leve stort sett normalt, og spise det de andre spiser, MEN i mindre skala. Jeg skal kunne spise godis på lørdag, og ta en skål med is på fredag om jeg ønsker det.
Det mange gjør som ikke er så lurt, er å ta store omveltninger, som er vanskelig å følge. Det å gå fra å spise usunn mat, til å spise sunt over natten kan by på store utfordringer. Da ber man om å feile. Vær litt reflektert over hva som er planen, slik at du har en liten tanke om hva du vil oppnå.
Dagene går, og jeg har passert 16 kilo i vektnedgang. Er på vei mot en ny kropp, og det går veldig fint med meg. Jeg gleder meg over hver eneste dag, og spesielt inn mot fredager. Ikke bare fordi det er starten på helg, men fordi det er veiedag. Da får man “betalt” for å ha vært flink hele uka.
Jeg spiser det meste, og har hele tiden et mål om at jeg skal leve som normalt, men være litt bevist på mengden mat. Jeg er i fysisk aktivitet mininum 4 dager i uka, for det er også viktig med hvile. Kroppen trenger å restituere seg.
Jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok dette valget, og trives i min nye kropp. Jeg er langt fra ferdig, for jeg hare et mål. Og det skal jeg nå. Jeg står i daglige avgjørelser, men det er gøy å se vekten blir mindre.
Stå på om du går med tanker om en endring, men trenger ikke gjøre det så stort med å oppsøke trening senter, og gjøre alt på en gang. Det ene drar som regel med seg det andre, og start når du er klar:)
Jeg heier på deg, og stå på du som er godt i gang! I dag er det flere av dere som har gjort store endringer og sender meg oppdatering. Det er stor stas og være en motivator.
–tenaaringspappa–