Du som mobber er en stor taper!

Heeiiii

Det er vondt å bli mobbet, og mobbing kan sammenlignes litt med en sykdom. Det kan sakte men sikkert ta livet av deg, og det er jo bevist ved flere anledninger. Det er mange som ikke takler dette, og isolerer seg helt fra omverden. Hva skal du ellers gjøre. Om du er en av de som mobbes så er det tøffe dager du har. Det er tøft å gå på skole, det er tøft å gå utenfor døren. I frykt for å møte en som mobber deg. Det er vondt og sårt. Og hvordan skal du klare å knekke den koden. Den som finner opp dette blir rik, ingen tvil om det.

Vi har kommet til 2020 og da burde vel mobbing være helt ut av mote, men det er faktisk mye verre nå enn tidligere. Og hva skyldes det? Mobil, internett, app, klær, økonomi. Her er det mange elementer som spiller inn og det er vondt å bli et mobbeoffer. Hvilke personer er det som egentlig mobber andre? Hvordan blir de en mobber? Er det alltid til hensikt å mobbe de som får gjennomgå? Er en mobber en person som egentlig har vært et mobbeoffer selv og skal hevde seg?

I skolevesenet i dag er det mange barn og unge som blir mobbet hver eneste dag. Det er flere som velger å være hjemme, fordi de er redd for hva dagen bringer. Hva blir de mobbet for i dag? Vil de kanskje ende med å slå meg, dytte meg på vei til skolen. Mulig mobberne kommer på samme buss som deg, og da synker du sammen som en ball. Du får mest lyst til å gjemme deg ned i setet, eller inn i setet. Det er en vond følelse, som kan være vanskelig å takle. Det er flere barn som ikke får den undervisningen de skal ha for de tør ikke gå på skolen. Det er synd for alle skal jo ha en mulighet og har rett på utdannelse! Og kanskje nettopp mobbeofferet, er den beste kandidaten til å få seg en god jobb. Det tror jeg!

Det snakkes om i skolen at de skal bekjempe mobbing, de skal se dette tidlig og stoppe det ved roten. Det har vært sagt i mange år. Uten at det skjer noe, de klarer rett å slett ikke å forhindre det. For det er ikke bare på skolen det mobbes. Det kan være hvor som helst. Og mobbeofferet opparbeider en stor frykt for å møte disse. Ikke alle takler dette og velger som sagt å bli hjemme. Men da “vinner” mobberne. Du skal ikke la deg underkue av de som gjør dette. FOR DU ER LIKE MYE VERDT som alle andre. Hvorfor du blir mobbet er ikke godt å si. Gå på skolen og få lærdom som alle andre, og ikke bry deg i det hele tatt, om du klarer det så kommer du langt. FOR når det er sagt om du skulle bli slått eller sparket eller utsatt for vold, så anmelder du det. Du vet ofte hvem som har gjort dette. Og anmeld gjerne også mobbing. For det kan være med på at du får en enklere hverdag!

Til de som mobber, hvorfor i alle dager gjør du det? Mobber du andre fordi du skal spille tøff i venne gjengen? Er det fordi du selv har vært et mobbeoffer, og skal på en måte ta igjen? Du er feig som mobber, for du trykker personer ned ved å gjøre det. Og er du klar over hva det gjør med et menneske? Du som mobber er en stor taper! Vil du selv bli mobbet? Du som mobber er selv et mobbeoffer. Jeg skulle ønske at du kunne trykkes ned og bli mobbet. Nå er det ikke pent å ta igjen, men noen fortjener det! Står du virkelig opp og tenker at i dag skal jeg trykke ned noen mennesker. Jeg skal la de kjenne på det, er det slik du tenker. Har du en god følelse når du legger deg om kvelden? Føler du at du har gjort en god gjerning da?

Jeg ble selv mobbet da jeg var liten, jeg hadde underbitt, og ble kalt for det ene og det andre. Jeg ble plaget på ungdoms skolen. Jeg hadde mest lyst til å bli hjemme fra skolen. For det ga meg ingen motivasjon til å fullføre dagen når jeg viste hva som kom. Jeg viste hva de ville si til meg når jeg gikk forbi dem. Det ble litt angst i dette, men jeg nektet å la de vinne over meg. Jeg gikk på skolen og ble mobbet ofte. Og bare på så lite som et underbitt. Jeg var jo en fin gutt utover det! Jeg husker spesielt en episode. Jeg gikk med hunden vår på en god lang tur langs veien. Så helt tilfeldig ser jeg de komme i mot meg. Jeg kjenner det stopper opp inni meg, og jeg blir litt redd. De var eldre enn meg. De ser jo meg komme gående og slenger med kjeften, og spytter på hunden min. Jeg blir helt stum , og ønsker å løpe vekk fra de, men velger å gå. Det husker jeg godt og det gjør vondt å tenke på den dag i dag. Så det setter spor det du som mobber gjør.

Det er ingen som synes du er tøff, du som mobber. Så skjerp deg! Du vil ikke ende opp som en mobber! For en dag så er du selv et mobbeoffer, og da er det ingen som vil gi deg støtte!

Til deg som har opplevd mobbing, så ta gjerne kontakt med meg. Jeg heier på deg. Du er helt på lik linje med andre mennesker, og like mye verdt! Du er verdifull akkurat som du er!

Del gjerne

Ønsker deg en mobbefri dag

-tenaaringspappa-

 

9 kommentarer
      1. Kjenner meg igjen som offer for mobbing, det startet i førskolen og har vedvart til dags dato, og nå er eg ein voksen mann med hus, bil og kone.
        Men mobbere finner altid noe nytt å ødelegge gledene ved…
        Musikken ble min redni g allerede på barneskolen da hjeme var min voldelige og alkoholiserte far og med ingen venner rundt meg, så vandret eg gatelangs i pissregn å sang til megsjøl for å finne ein indre ro..
        Musikken gleder, og ein sterk misstro til folks gode viljer er alt som eg har igjen fra den tiden, i dags dato drives det hærverk på bilene mine og tyverier av mine gleder.
        Men eg står enda oppreist, og selvom eg er ett offer, så tar eg gjerne støyten for den eg ser bli mobbet i dags dato, for ingen fortjener det eg fikk.

    1. Det er trist. Jeg vet hvordan det er og være mamma til barn 15 år som har vært ute satt for dette over lang tid.😕 i dag er barnet så glad for at han får skole hjemme siden skolen er stengt.. ser et barn som jobber trykt og godt og står på. Ja bedre en det han jobber på skolen… fantastisk flott skrevet.. tusen takk…

    2. Kjenner meg igjen som offer for mobbing, det startet i førskolen og har vedvart til dags dato, og nå er eg ein voksen mann med hus, bil og kone.
      Men mobbere finner altid noe nytt å ødelegge gledene ved…
      Musikken ble min redni g allerede på barneskolen da hjeme var min voldelige og alkoholiserte far og med ingen venner rundt meg, så vandret eg gatelangs i pissregn å sang til megsjøl for å finne ein indre ro..
      Musikken gleder, og ein sterk misstro til folks gode viljer er alt som eg har igjen fra den tiden, i dags dato drives det hærverk på bilene mine og tyverier av mine gleder.
      Men eg står enda oppreist, og selvom eg er ett offer, så tar eg gjerne støyten for den eg ser bli mobbet i dags dato, for ingen fortjener det eg fikk.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg