I dag våkner vi opp til en dag fylt med sol, blå himmel og lite vind. Det er deilig med slike dager. Det har vært grått noen dager med regn, vind og kjølige temperaturer. Dette kan faktisk gjenspeile de siste dagene til konemor. Det har vært tunge dager, vi har grått, vi har vært bekymret, men vi har sendt alle våre gode tanker til konemor, og bedt om at henne blir frisk.

Konemor våknet i går og var mer svimmel enn på helsehuset. Hun tenkte et lite øyeblikk at nei dette orker jeg ikke, jeg må tilbake til helsehuset for mer væske og ytterligere behandling. Det er noe med den tryggheten når man er under slike opphold. Det tryggheten gir ofte økt ro i kropp og sjel.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Hun er så svimmel at hun føler hele sengen står bakover inn mot veggen. Hele rommet går rundt, og det er meget ubehagelig. Det er vondt å se på, og føles som dette ikke skal gå over på flere måneder. Konemor har ingen matlyst og ligger egentlig bare å venter på at svimmelheten skal gå over slik at hun kan føle seg bedre. For nå er det dette som “lammer” hele formen.

Så tar vi kontakt med en kiropraktor, etter et tips av mor og far. De er ekspert på svimmelhet, og krystallsyken. For det vi frykter litt nå er at hun har fått dette i tillegg til korona. Det er i såfall helt forferdelig. Grusomt og gå rundt og gynge som på et skip med høye bølger. Jeg blir uvel bare jeg tenker tanken på hvordan dette kan være.

Vi får raskt en time hos svimmeleksperten, han gjør noen tester på konemor, og konstaterer at det heldigvis ikke ser ut til å være krystallsyken. Det ser ut som at dette sitter i skuldrene og i nakken. Dermed gir han en god behandling, knar, knekker opp og maserer.

Jeg sitter i bilen og venter en konemor som er mer svimmel enn noen gang, MEN hun kommer ut glad og fornøyd, for hun føler seg jo nesten ikke svimmel i det hele tatt. Hun smiler, kan sitte i bilen uten ubehag, og vi kjører hjem. Hun går rundt i huset, smiler og har det helt fantastisk. Vi svinger en tur til Rygge, hvor hun velger og bli med, både inn på senetere og i butikken.

På vei hjem, velger vi en tur i skogen med Trico, og konemor er med. Det har virkelig skjedd et mirakel i heimen! Konemor føler seg plutselig i fin form. Så sier hun….Åååå jeg føler meg bare såååå fin nå! Hun spiser middag med oss, er med oss hele dagen, og vi ser en lettet smilende konemor som ikke er svimmel. Det er jo helt fantastisk, og rett før jeg strekker hendene i været og roper halleluja!

Nå blir hun bare kvalm av å tenke på sengen sin, der hun har ligget i 13 dager med feber, angst, bekymring, og med korona.

hun har allikevel en liten bekymring for at hun skal våkne i dag og være svimmel og ør, det er helt naturlig, men det er ingenting som tilsier at hun skal være det. Hun orker til og med å skifte på sengen, slik at vi har nytt og deilig sengetøy på.

Så nå i skrivende stund er jeg spent på hvordan formen er, hun sover fremdeles, men våkner nok snart. Da håper jeg hun har det bra og fremdeles kan sveve på en sky.

Nå skjønner du sikkert hva jeg mener med tunge regndager den siste tiden, og i dag er det sol og klart vær 🙂

Konklusjonen her må bli er du, eller kjenner du noen som er svimmel og ør av korona, ta kontakt med en svimmelekspert som kan se på det, og behandle slik at de føler seg bedre!

Herregud nå løsner det, og vi får sakte men sikkert tilbake vår hverdag!

Konemor retter også en stor takk til dere alle som sender gode varme klemmer, og gode ord. Det varmer enormt mye!

Ha en fin og solfylt dag 🙂

–tenaaringspappa–